Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pærer er ikke epler

I et innlegg i Nationen den 18. oktober forteller Størdal og Lien hva de mener Grytten-utvalget burde kommet fram til.

Utvalgsleder: Ola Grytten leder inntektsutvalget for jordbruket. Foto: Jarand Ullestad
Utvalgsleder: Ola Grytten leder inntektsutvalget for jordbruket. Foto: Jarand Ullestad

Deres hovedpoeng er at egenkapital må gis en avkastning som trekkes fra driftsresultatet, før resterende beløp, etter deres mening tydeligvis, kan sammenlignes med lønnsinntekt.

De mener vår oppgave var å beregne en lønnsinntekt for bønder, men det var ikke mandatet vårt, det var nemlig blant annet å «drøfte og klarlegge prinsipper og metoder samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter i jordbruket som sektor og for bøndene som private næringsdrivende, samt gi grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekt med lønn for arbeidstakere» og å «drøfte hensikt og konsekvenser av å evt. splitte resultatet i vederlag til arbeid og avkastning av egenkapitalen».

Størdal og Lien mener vi burde hatt ambisjon om å sammenligne pærer (selvstendige næringsdrivende) med epler (vanlige lønnsmottagere), som om det var epler med epler. Vårt svar er og har vært at dette ikke gir mening faglig.

La oss likevel, ved å bruke deres eget talleksempel, vise problemene med Størdal og Liens forslag både i forhold til å sammenligne med lønnsinntekt og i forhold til å splitte resultatet i vederlag til arbeid og kapital.

Deres regnestykke er som følger. Et kornbruk har 1,8 millioner kroner i driftsinntekt og 1 million i driftskostnader, så driftsresultatet er på 800.000 kroner. Videre forutsetter de at 8 millioner kroner i egenkapital er satt inn for å oppnå dette driftsresultatet.

Dette gir, dersom avkastningskravet er 3 prosent, 240.000 kroner i «tapt» egenkapitalavkastning (for eksempel rente man kunne fått i bank). På denne bakgrunn hevder Størdal og Lien at inntekten til bonden uten lån egentlig er 560.000 kroner, nøyaktig det samme som en bonde som har tatt opp 8 millioner kroner i lån til 3 prosent rente, og som dermed må trekke fra 240.000 kroner i renteutgifter.

En skal sitte igjen med akkurat det samme i inntekt om en har egenkapital eller ikke, synes å være logikken. I virkelighetens verden sitter bonden med egenkapital igjen med et årsresultat før skatt på 800.000 kroner, mens bonden med tilsvarende lån har et årsresultat før skatt på 560.000 kroner.

Størdal og Lien mener altså at dette er en situasjon hvor begge sitter igjen med 560.000 kroner i jordbruksinntekt. Vår tolkning er at de mener dette beløpet er sammenlignbart med lønnsinntekt.

Annonse

En kan gjerne forenkle virkeligheten på denne måten, men det er viktig å vise den faktiske situasjonen bøndene står overfor, for eksempel nettopp om man har egenkapital eller ikke.

La oss se litt mer på denne inntekten på 560.000 kroner. Er den sammenlignbar med vanlig lønnsinntekt før skatt? For å holde det enkelt, la oss bare anta at kornbonden er avhengig av traktor og skurtresker, samt jord, og at det er dette de 8 millionene er brukt på.

La oss anta at han har kjøpt både skurtresker, traktor og jord, og at den avskrivbare delen (maskinene) har en restverdi på 1 million kroner. Avskrivinger inngår som kjent som kostnader i resultatet regnskapsmessig, selv om de ikke representerer reelle transaksjoner.

Med en avskrivingssats på 20 prosent, vil kornbonden uten lån og med driftsresultat på 800.000 kroner ha et kontantoverskudd før skatt på 1.000.000 kroner dette året. Han kan selv bestemme hvor mye han vil fordele på husholdningsforbruk og sparing/tilskrive avkasting på kapital. Dersom han i stedet hadde egenkapitalen i banken og fikk 240.000 kroner i renteinntekter, ville disse også være tilgjengelig for å brukes. Kontantoverskuddet skal for øvrig selvsagt også finansiere skatt.

Dersom bonden hadde lån, ville tilsvarende kontantoverskudd vært på 760.000 kroner, som i dette tilfellet i tillegg måtte dekke avdrag på lån. I sum skulle det være ganske enkelt å se at de 560.000 kronene i «lønn» er rimelig langt fra å beskrive den virkelige situasjonen, og en rimelig misvisende sammenligning med lønnsinntekt.

Eksempelet viser at det er forskjell på kontantene en bonde sitter igjen med før skatt avhengig av om han må lånefinansiere investeringer eller ikke. Utvalget har foreslått at man skal modifisere totalkalkylen, slik at den er i tråd med standard regnskapsoppsett og benytte årsresultatet før skatt som det relevante resultatmålet.

For en næringsvirksomhet inneholder årsresultatet før skatt også poster som er inkludert av skattemessige årsaker, men som ikke er reelle transaksjoner (f.eks. avskrivninger). Å dele dette årsresultatet i hva som er vederlag til arbeid og hva som er vederlag til kapital gir lite mening selv om det er mulig å gjøre sjablongmessige anslag på det.

"Det er ingen som ikke anerkjenner at bønder bør ha avkastning på kapitalen sin."

Størdal og Lien påpeker at staten anerkjenner at andre næringer har avkastning på kapitalen og viser til offentlig eide nettselskaper. Imidlertid er det ingen som ikke anerkjenner at bønder bør ha avkastning på kapitalen sin, kun at størrelsen på avkastningskravet ikke kan bestemmes av staten, men bør avgjøres av den enkelte bonde. Slik er det faktisk for selvstendige næringsdrivende. NOUen gjør det forøvrig klart at næringen har betydelig risiko, som vi også tar høyde for i våre beregninger.

En bondes årsresultat før skatt vil være sammenlignbart med andre personlig næringsdrivendes årsresultat, men ikke med en arbeidstakers lønnsinntekt. Til det er det for mange grunnleggende forskjeller, hvor muligheten for avskrivinger bare er en av disse.

Den begrensede verdien en sammenligning mellom lønn og inntekt fra næringsvirksomhet har, gjelder forøvrig alle selvstendige, det være seg frisører, leger, snekkere, og det er uavhengig av størrelsen på kapitalinnsatsen. Ikke for noen grupper av enkeltpersonsforetak trekker man fra en stipulert kapitalavkastning i beregninger av næringsinntekt.

Utvalget konkluderer forøvrig med at lønnsomheten for gjennomsnittsbonden er lav, og at næringen ikke gir markedsmessig avkastning til både kapital og arbeid. Vi gjentar at vi synes det er merkelig at så få har stoppet opp nettopp ved dette poenget.

Neste artikkel

Historisk tiltaksnivå