Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Opplevelser av ulv

Frykt og redusert livskvalitet har blitt sterke argumenter i ulvedebatten.

Det er stor variasjon i hvordan folk opplever møter og andre erfaringer med ulv, skriver kronikkforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I et intervju i Nationen 13. desember fortalte gårdbrukerne Nina og Rolf Barbakken om sine erfaringer med ulv. De var svært kritiske til en studie vi nylig har gjennomført, som viser at møter med ulv oppfattes ulikt, mot en bakgrunn av både natursyn og rovdyrpolitikk.

Nina og Rolf Barbakken mener derimot at en naturlig følge av å støte på ulven er å danne seg en negativ oppfatning av dyret. De var selv positive til ulv helt til de flyttet på landet. Ulven dukket opp, og de forandret raskt mening.

De mener at dette er en slags naturlig reaksjon, upåvirket av de sosiale omgivelsene. I en Ytring på nrk.no 17. desember gjentar de dette synet. Det gir oss en utmerket anledning til å fortelle om noen viktige funn fra vår undersøkelse.

I studien intervjuet vi folk som bor rundt Osensjøen i Hedmark (der blant annet det berømte Slettås-reviret finnes) og rundt Østmarka. Intervjuene har gitt oss innsikt i hvordan det oppleves å ha ulv i nærheten av der man bor og ferdes.

Et hovedfunn var den store variasjonen. Alle varianter av erfaringer med ulv forekommer i begge områder. Vi kan ikke se at det er trekk ved selve møtet med ulv som avstedkommer den ene eller den andre forståelsen av det som har skjedd. Det kan oppleves både negativt og positivt.

Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Enten som en del av en persons etablerte virkelighetsforståelse eller – og det er viktig – som en tolkningsramme som allerede finnes, og som gir opplevelsene mening.

Vi vet fra før at utmarksbruk som jakt og husdyrhold er en viktig del av denne bakgrunnen, men de etablerte tolkningsrammene er tilgjengelige for større fellesskap fordi de er tett knyttet til mer generelle fortellinger om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og mellom samfunnsgrupper.

Oppfatningen av ulven som en potensiell trussel mot liv og helse, og særlig mot barn, lenkes til en historie om urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» (les mektige grupper og institusjoner) og små bygdesamfunn, der en logisk konsekvens er at myndighetene og forskningsmiljøene er ansvarlige for den utålelige situasjonen både enkeltmennesker og lokalsamfunn settes i.

Den tilsvarende innrammingen av positive fortolkninger av møter med ulv handler om naturen i vår tid, en natur under sterkt press og der ulvens tilbakekomst er et tegn på at ikke alt går i feil retning. I tillegg kommer fascinasjon for selve dyret, som er tydelig i flere av intervjuene. Men også denne må forstås mot en bakgrunn av et natursyn der ulven kan få en viktig symbolsk rolle.

Annonse

Blant folk som har et positivt eller nøytralt syn på ulvens nærvær, synes det å være vanligst å forstå møter med ulv som gode opplevelser – også ulv som etter deres oppfatning er lite sky.

Det overordnede inntrykket er altså at det er stor variasjon mellom informantene i hvordan de opplever møter og andre erfaringer med ulv, samtidig som historiene de forteller er ganske like – både med tanke på selve hendelsesforløpet og hvor viktige slike erfaringer er for dem.

En del av historiene var på en gang både personlige og politiserte i formen. Det kunne være beskrivelser av egne erfaringer og følelser, som gled over i mer argumenterende betraktninger.

Frykt og redusert livskvalitet har blitt sterke argumenter i ulvedebatten. Dette er ikke det samme som at frykten ikke er ektefølt. I andre fortellinger veves positive følelser for rovdyr sammen med argumenter om at ulvens nærvær fører til økt livskvalitet for mange. Flere ga uttrykk for at uttak av ulv kan være til like stor sorg for noen, som det kan være til glede for andre.

At liknende situasjoner oppfattes og føles forskjellig, kan blant annet forstås som en konsekvens av ulik sosial og kulturell tilknytning. Dette er ikke i konflikt med et syn på emosjoner som biologisk og psykologisk betinget, men snarere en nyansering, en presisering av hvordan sosial og kulturell tilhørighet skaper forventninger til hva som er riktig å føle og uttrykke.

Foruten de grunnleggende biologiske og psykologiske mekanismene som aktiveres i møter mellom mennesker og rovdyr, har vi sett at følelser kan være både komplekse, nyanserte og svært personlige.

På samme måte som noen med positive holdninger til ulv i nærnaturen kunne kjenne på frykt, ga enkelte som var skeptiske til ulv uttrykk for at de også kunne nære positive følelser, som spenning, respekt og nysgjerrighet. Samtidig inngår følelsene som tunge argumenter ulvedebatten. Det betyr ikke at dette er et taktisk spill. Følelser er og må være del av sosiale gruppers selvforståelse, og i denne sammenhengen også deres forståelse av ulven.

Noen av historiene vi fikk høre bar preg av å være nokså standardiserte presentasjoner, men det er ingen tvil om at de fanger opp en dyptfølt opplevelse av situasjonen. Etablerte tolkningsrammer står til disposisjon, i våre dager formidlet ikke bare gjennom sosiale nettverk, men også i høy grad gjennom sosiale medier.

De er likevel sanne på den måten at de formidler et budskap som er viktig for folk. Vi tar alle i bruk etablerte «skript» om verden for å beskrive den fra vårt eget perspektiv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klanen, ulven – og de FAKTISKE bønda