Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Olaug Bollestad villeder Stortinget om pelsdyrkompensasjon

Det er nesten uvirkelig at statsråden fortsatt framsnakker kompensasjonsordningen for pelsdyrbøndene, når det har kommet nærmere 160 høringssvar som regelrett slakter den.

Får kritikk: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) får kritikk av Jan Ove Horpestad i Rogaland pelsdyrlag. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Det er allerede grundig dokumentert hvordan erstatningen vil slå ut. Generasjonsverdier blir visket ut, og ærlige og hardtarbeidende bønder og familier blir gjeldsslaver.

Selv statens eget apparat, Fylkesmennene som faktisk skal gjennomføre ordningen, advarer i sine høringssvar også uvanlig sterkt mot bruken av bokført verdi som verdsettelse av pelsdyrgårder. Fylkesmannen i Innlandet skriver det slik: «Vår vurdering er at bokført verdi, med mindre investeringen er gjort helt nylig, i mange tilfeller vil gi et ufullstendig bilde av drifts- og anleggskapitalen på et gjennomsnittlig pelsdyrbruk.»

Fylkesmannen i Rogaland skriver det slik: «Me trur at bokført verdi i mange tilfelle gir eit ufullstendig bilete av innskoten kapital og eigeninnsats hos den enkelte farmar.» Fylkesmannen i Nordland skriver det slik: «Vår erfaring er at bokført verdi av drifts- og anleggskapital, for foretakene, gjør at de kommer svært dårlig ut».

Da Bollestad ble utfordret fra Stortingets talerstol av Geir Pollestad under muntlig spørretime, kom hun med flere uttalelser som ikke er til å tro.

Bollestad sier at bøndene kompenseres på to måter: I tid og i penger. Bøndene kan avvikle når det passer dem best.

En avviklingsperiode er selvsagt ingen erstatning. Enda verre blir det av at Bollestad har lagt inn sju prosent avkorting av erstatningen årlig. Dette vil bety at mange tvinges til å avvikle raskt. Da vil hele næringen kollapse og det blir ingen reell mulighet til å drive ut perioden.

Bollestad sier: I tillegg får bøndene kompensasjon, den dekker også kostnader til rivning og opprydning.

Riving og opprydding av livsverket vårt er ingen kompensasjon. Det dekker kun de faktiske kostnadene ved å fjerne anleggene.

Annonse

Statsråden sier også: Jeg vil understreke at forslaget i forskriften er helt i tråd med forslaget som ble vedtatt i Stortinget i vår.

Saksordføreren i Stortinget, Morten Ørsal Johansen (FrP), er krystallklar på det motsatte. Til NTB sa han det slik 29. september: «Jeg føler intensjonen til Stortinget ikke har blitt ivaretatt når det gjelder å få til en bra kompensasjon. Pelsdyrbøndene taper enorme verdier. Noen blir sittende igjen med gjeld etter at de har fått kompensert. Det har ikke vært Stortingets intensjon overhodet.»

Stortinget ga i vedtaket og debatten rundt det helt tydelige signaler om en rettferdig kompensasjon, samtidig som det presiseres at urimelige utslag skal unngås. Slik oppsummerte Høyres Michael Tetzschner det Stortinget vedtok: «Man bruker ordet «erstatningsordning». Det er et begrep man bruker når man vil holde folk skadesløse. Jeg vil legge til at det aldri vil være rimelig å ta fra noen verdier som er bygget opp gjennom egen risiko, lovlig næringsvirksomhet og etter å ha innrettet seg lojalt etter lover og regler.» Departementet skriver i sitt forslag til forskrift derimot eksplisitt at den ikke holde bøndene skadesløse.

Bollestad mener at eksempler på takstverdi ikke uten videre kan brukes til å felle en dom over kompensasjonsordningen, fordi hun ikke vet hva de er basert på.

Statsråden og departementet kan når som helst få full tilgang til takstene som er gjennomført, etter etablerte prinsipper for taksering. Takst er en god nok vurdering for banker som skal gi lån, og som sikkerhet for bøndenes millionlån til investeringer. Det er svært overraskende om regjeringen nå sår tvil om takster som verdivurderinger. Men det er enda mer overraskende, og dypt uheldig, at regjeringen etter snart tre år ikke har gjennomført en eneste egen takst eller fornuftig verdivurdering.

Bollestad kommer med påstand om at det i perioden 2012 til 2017 var om lag en tredjedel av pelsdyrnæringen som avviklet virksomheten.

Pelsdyrnæringen har alltid opplevd konjunktursvingninger, og har dessuten opplevd det samme frafallet som i resten av landbruket, antall produsenter går ned, men størrelsen går opp. I samme periode har bøndene blitt pålagt store investeringer i blant annet frostfritt vanningsanlegg, nye burutforminger og så videre for å oppfylle nye forskrifter som ble innført i 2012.

Mange valgte å avslutte driften som følge av disse kravene. Spesielt var det et betydelig frafall blant eldre produsenter. De som har fortsatt i næringen har investert mange millioner kroner, tatt opp store lån og brukt tusenvis av arbeidstimer på å utvikle gårdene sine.

Norske pelsdyrbønder har over tre år lagt frem grundige rapporter fra anerkjente institutt, gjort takster og presentert funnene, skrevet grundige høringssvar og blitt forsvart høylytt av grunnlovs- og regnskapseksperter. Vi har invitert politikere, presse og byråkrater hjem til gårdene våre, og vist hva vi snakker om i praksis. Statsråden har oversett alt det.

Vi ber ikke om noe annet enn det alle andre, som av ulike årsaker må avgi egne verdier til storsamfunnet, får, nemlig at tapene våre blir dekka.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nortura-strategi