Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Offentlig innsats for byturisme

Potensialet for å øke internasjonal turisme og andre reiser til Norge er stort. Snarere enn å kutte i den offentlige innsatsen, burde den økes.

Drar folk: Bytilbud som Munch-museet satses for lite på, mener kronikøren. Foto: Annar Bjørgli

Tilgjengelig dokumentasjon om internasjonal turisme og reiseaktivitet gir oss et svært godt grunnlag for å innrette vår norgesprofilering og reiselivsstrategi slik at den gir stor effekt. To nylig publisert omfattende rapporter konkluderer med at dagens profilering av Norge er feilslått, og forslår kutt i bevilgningene.

Istedenfor å erkjenne at Norge taper markedsandeler, og bidra til en konstruktiv debatt om framtidens reiseliv, velger Kristian B Jørgensen, administrerende direktør i Fjord Norge AS, Trond Øverås, administrerende direktør NordNorsk Reiseliv og Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk reiseliv å gå i forsvar for å bevare praksisen slik den alltid har vært (Nationen 6. juni).

Norge har et atskillig lavere besøk enn våre nærmeste naboer. Dermed er det sannsynlig at grunnen til at de omtalte rapportene konkluderer med at vi ikke treffer med vår norgesprofilering, rett og slett er at vi ikke retter innsatsen inn mot det turist- og reisesegmentet som etterstreber urbane opplevelser, men nærmest ensidig profilerer naturopplevelser.

Norge hadde 10,1 millioner internasjonale overnattinger i 2018. I samme perioden hadde Sverige 17,3 mill, og Danmark 27,6 mill, nær 3 ganger flere overnattinger enn Norge. I tillegg økte antallet internasjonale overnattinger både Sverige og Danmark med nesten det dobbelte av veksten i Norge. Dette viser at Norge taper markedsandeler til sine naboer. Annen statistikk viser samme klare tendens.

Det brukes store midler fra Innovasjon Norge på å profilere naturopplevelser. Hvor mye som brukes til å utvikle byturisme vites ikke.

Det brukes store midler fra Innovasjon Norge på å profilere naturopplevelser. Artikkelforfatterne nevner investeringer på 270 millioner kroner bare til Vestlandet. Hvor mye som brukes til å utvikle byturisme vites ikke. Det er heller ingen nøkkeltall INs rapporter som viser utviklingen i byturismen over tid. Dette finner vi underlig, all den tid det er dette segmentet som er det nest største, etter sol- og badeferie.

Annonse

Byturisme i Danmark har økt med 105 % i perioden 2008 til 2018 (og utgjør 15 prosent av de totale utenlandske overnattingene) mot 11 prosent for kyst- og naturturister i samme periode. Det er altså godt dokumentert at byturisme er størst, vokser mest og legger igjen flere ganger mer penger enn den turismen som oppsøker naturopplevelser.

Norge bør ikke slutte å markedsføre flotte naturopplevelser, men markedsføring og omsetning knyttet til naturopplevelser ville også være tjent med en norgesprofilering som kan trekke flere tilreisende til Norge. Da ville også de som etterstreber by-opplevelser også bli kjent med vår vakre natur.

Vi har en rekke spennende byer som Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Oslo. Det ville være meningsløst om Norge med sine fantastiske by-opplevelser ikke skulle forsøke å tiltrekke seg verdens største reisesegment. I Danmark har de for eksempel klart å gjøre Århus, med 300 000 innbyggere, til et attraktivt reisemål for kortferiesegmentet. Sverige har lykkes med både Gøteborg og Malmø.

I Nationen etterspør artikkelforfatterne hvor mye Munch-museet har bidratt med for å markedsføre Norge internasjonalt?

Munchmuseet har en omfattende internasjonal utstillingsaktivitet. De siste årene har det vært gjennomført store Munch-utstillinger i New York, San Fransisco, Paris, London, Tokyo, Seoul og Moskva med rekordbesøk og lange køer. Nærmere 700.000 besøkte utstillingen ved i Tokyo, 485 000 besøkte Munch-utstillingen i Paris og 200.000 fikk oppleve Munch i San Fransisco. Årlig skrives det mellom 15 og 20.000 artikler og Edvard Munch og Munchmuseet i internasjonale medier. Dette er vesentlig større oppmerksomhet enn om Norge. Den enorme interessen for Munchs kunstnerskap bidrar også til økt interesse for Norge. Det kan utnyttes.

Vi har i Norge mange kulturinstitusjoner og kunstnere som nyter stor anerkjennelse internasjonalt, og som skaper betydelig interesse for norsk kunst og kultur. Dette bør vi realisere. Det vil vi lykkes med dersom vi jobber sammen og tenker nytt om den framtidige satsingen for turismen.

Jeg er opptatt av at Norge bør satse sterkere på internasjonal turisme og reiseliv, og snarere øke enn redusere innsatsen. Men ressursene må brukes fornuftig. Våre naboland har vist at de kan skape svært gode resultater ved hjelp av en langsiktig strategisk satsning mot tydelige målgrupper og med spissende virkemidler.

Da trenger vi ikke fornærmede reiselivsaktører som går i hårdnakket forsvar i stedet for å inspirere til åpen debatt og kunnskapsbasert utvikling. Når det er solid dokumentert at dagens norgesprofilering ikke er optimal, blir mangelen på endringsvilje et godt argument for nedskjæring og kutt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva ville mormor sagt?