Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny regjering, ny landbrukspolitikk

EU satser stort på mer økologisk mat for å løse mange av vår tids største utfordringer. Nå må Norges nye regjering følge etter.

En satsing på økologisk landbruk vil være et viktig tiltak både for miljøet, solidaritet med mennesker andre steder i verden og for framtidas generasjoner, skriver kronikkforfatterne. Her et illustrasjonsbilde fra en gård. Foto: Mostphotos
En satsing på økologisk landbruk vil være et viktig tiltak både for miljøet, solidaritet med mennesker andre steder i verden og for framtidas generasjoner, skriver kronikkforfatterne. Her et illustrasjonsbilde fra en gård. Foto: Mostphotos

I dag er matsystemet vårt i krise. Det står for over en tredjedel av de globale klimautslippene, forbruker enorme mengder naturressurser, og utrydder dyr og planter i rekordfart.

Dagens matsystem er også dypt urettferdig. Maten vi spiser – eller ikke spiser – skaper fedme og overvekt i en del av verden og underernæring og sult i en annen.

Brorparten av de 811 millionene menneskene som lever i sult i dag er utrolig nok selv småskala matprodusenter. Svært mange mangler rett til å eie egen jord eller til å så egne frø. Slik skjer når internasjonale frihandelsavtaler prioriteres over landenes rett til å sikre egen befolkning nok mat.

Norge er selv blant landene som importerer store mengder kjøtt fra land som Namibia og Botswana, samtidig som sulten øker i disse områdene.

Økt import betyr også at landareal i det globale Sør beslaglegges på bekostning av urfolks eller småprodusenters rettigheter. Det gir også store utslipp når varer skal transporteres over halve jordkloden. Begge deler er dypt usolidarisk, særlig fordi småprodusentene ofte rammes hardest av klimakrisen verden står i.

Tørke, flom, skogbranner og nye skadedyr blant annet som følge av klimaendringer er en konstant påminnelse om at det kan bli vanskeligere å produsere nok mat til verdens økende befolkning. I et slikt perspektiv er det urovekkende at Norges selvforsyningsgrad er på kun 36 prosent når vi korrigerer for import av kraftfôr.

Dette er dårlig beredskapspolitikk og det gjør oss sårbare i møte med fremtidige kriser.

En løsning for hvordan Norge kan importere mindre samtidig som vi tar bedre vare på miljøet er mer økologisk produksjon. Etterspørselen etter økologisk mat har vært økende over en rekke år, men produksjonen følger ikke etter. Dette leder til import av mat Norge kunne produsert selv.

Annonse

I EU har de skjønt verdien av økologisk mat. I “Farm to Fork”-strategien, som har bærekraftig matproduksjon i sentrum, skal bruken av sprøytemidler og antibiotika reduseres med 50 prosent og økologisk landbruksareal økes til 25 prosent. Begge deler innen 2030.

Kontrasten til Norge er slående: Her mangler slike ambisjoner totalt.

Om ikke Norge skal sakke akterut og bli enda mer avhengig av import trengs det en kraftig satsing på økologisk mat fra myndighetene, med tydelige målsettinger for økologisk produksjon.

I Norge har vi fått nytt flertall på Stortinget. Disse rødgrønne politikerne har de siste åtte årene vært flinke til å kritisere jordbrukspolitikken. Partiene deler ambisjonene om et nytt og bærekraftig landbruk, og de er enige om at norsk sjølforsyning må økes til minst 50 prosent. Men vil de være like flinke til å sørge for en reell endring nå som de snart sitter med makta selv?

Senterpartiet har vært tydelige på at lønnsomheten er for lav og at det satses på norsk landbruk. Det vil sikre et levende distrikt, bevare kulturlandskapet og gi bærekraftige arbeidsplasser. Arbeiderpartiet har uttalt at jordbruks- og matpolitikken må forbedres på alle områder. Og SV, som er disse to partienes foretrukne partner når det kommer til budsjett, har vært tydelige at de ønsker seg en opptrappingsplan mot 20 prosent økologisk i 2030.

Dette er store ord for partiene som nå har flertall på Stortinget. Nå forventer vi et taktskifte og en kursendring i landbrukspolitikken.

Det er ikke tilfeldig at EUs “Farm to fork” satser på økologisk matproduksjon som virkemiddel for et mer bærekraftig landbruk. Økologisk landbruk bidrar til å dra landbruket som helhet i en bærekraftig retning, og har en positiv innvirkning på biologisk mangfold og insektdød. Fraværet av sprøytemidler er positivt for både miljø og helse. Et miljøvennlig landbruk er også mer attraktivt og bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekker seg unge bønder.

I Farm to Fork-strategien vektlegges forbrukerperspektivet høyt og forbrukeren skal i større grad kunne ta ernæringsmessig sunne valg. Samtidig vet vi at forbrukermakta er begrenset og avhenger av politiske tiltak. Derfor må en ny regjering ikke bare matche EUs strategi, men også sikre den helhetlige politiske tilnærminga som er nødvendig der matsystemet blir bærekraftig og rettferdig både nasjonalt og internasjonalt.

En satsing på økologisk landbruk vil være et viktig tiltak både for miljøet, solidaritet med mennesker andre steder i verden og for framtidas generasjoner. Muligheten for å endre matsystemet er her, det trengs bare politisk vilje.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Økt matimport fra Ukraina må skje innenfor dagens kvoter