Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny regjering må stanse planting av skadelige treslag

Hver høst pågår en intens kamp mot fremmede og skadelige treslag i norsk natur. Kysten gror igjen og skogen forringes. Likevel får skognæringa beskjed om å plante ut mer.

Må fjernes: Hvert år bruker staten mye penger og grunneiere og våre frivillige store antall dugnadstimer  på å fjerne de skadelige treslagene, skriver innsenderne av kronikken.Foto: Norsk Botanisk forening
Må fjernes: Hvert år bruker staten mye penger og grunneiere og våre frivillige store antall dugnadstimer på å fjerne de skadelige treslagene, skriver innsenderne av kronikken.Foto: Norsk Botanisk forening

Samtidig som vi puster, pumper og peser ut fossilt karbon, står skogen stødig grønn og tar i mot. Ved hjelp av fotosyntese bindes karbon som byggeklosser i bark, ved, røtter, stamme - og mest av alt: i bakken. Slik lagrer skogen karbon for oss. Hver dag. Hele året.

Likevel skal skogens trofaste og seige evne til å lagre karbon “effektiviseres” ved å bytte ut stedegne treslag med hurtigvoksende treslag fra inn- og utland. Men slike raske løsninger har som kjent alltid en last: det skader skogen, forverrer naturkrisen, og minsker våre evner til å motstå klimaendringene på sikt.

"Det skader skogen, forverrer naturkrisen og minsker våre evner til å motstå klimaendringene på sikt."

Problemet med innførte treslag som sitkagran, lutzgran, edelgran, europalerk og vrifuru er at de trives så godt i norsk natur at de utkonkurrerer andre treslag og invaderer både skog og kulturlandskap. Resultatet er en mørk og død skogbunn med tapte beite- og leveområder.

Vi vet at disse treslagene er skadelige og utgjør en høy økologisk risiko for naturmangfold og naturgoder. Vi vet at kampen mot invaderende, nye arter i norsk natur koster samfunnet flere titalls millioner årlig.

Likevel plantes det hvert år ut skadelige treslag i norsk natur. Og hvert år bruker staten mye penger, og grunneiere og våre frivillige store antall dugnadstimer, på å fjerne de samme treslagene. Dette er en uten tvil en ineffektiv og kostbar strategi.

For samtidig som Miljødirektoratet ber om at alle andre sektorer kjemper med nebb og klør for å hindre spredning av invaderende, fremmede og skadelige arter, har skadelige treslag blitt myndighetenes forslag til klimaløsning for skognæringa.

Annonse

Rapporten der Miljødirektoratet, i samrøre med Landbruksdirektoratet og et forskningsinstitutt, for snart ti år siden gikk god for planting av “skog” på såkalt “nye arealer” var i virkeligheten svar på en bestilling. Direktoratene fikk beskjed om å utrede hvor 1 million dekar med treplantasjer kunne plasseres med minst naturrisiko - og ikke om. Det finnes selvsagt ingen “ledige arealer” i norsk natur som kan ødelegges med treplantasjer uten negative konsekvenser.

Konklusjonen til direktoratene baserer seg på to hovedargumenter: at en kontrollert bruk av fremmede treslag ikke vil påføre naturen mer skade, og at et forbud vil redusere skogens evner til å lagre karbon. Begge deler er feil.

Skognaturen er fra før sterkt presset, med en rekke rødlistearter. Flere tette plantefelt med treslag som ikke hører hjemme på stedet vil utvilsomt øke presset. Og vi kan ikke si at vi taper kapasitet i skogen ved å la være å endre den fullstendig til plantasjer. Verden har gått videre siden 2013, og for eksempel EUs strategi for mer karbonbinding i natur er klar på at det ikke må gå ut over naturlige økosystemer. I stedet må vi basere oss på skogens naturlige evne til å lagre karbon i varierte skoger av hjemlige furu, gran og det sopprike jordsmonnet.

Både i havet og på land er det betydelige naturlige karbonlagre i Norge. Fastlands-Norge har mer enn dobbelt så store naturlige karbonlagre som gjennomsnittet for verdens landarealer. Det skyldes de naturtypene Norge har mye av: Skoger, myrer og frodige fjellområder. Rundt tre firedeler av de naturlige karbonlagrene på land befinner seg i jordsmonnet.

Men de naturlige karbonlagrene påvirkes av vår bruk og forvaltning av naturen. Når vi grøfter myrer, bygger ned arealer og driver flateskogbruk, skaper vi store karbonutslipp fra jordsmonnet, svekker karbonlagre og hindrer ny lagring av karbon. Intensivt drevne skoger har vesentlig lavere karboninnhold i jorda enn gamle naturskoger. Spesielt gammelskogene er viktige karbonlagre fordi de aldri har vært flatehogd. Igjen ligger EU foran, og har vedtatt at all gammelskog skal bevares.

Skognæringa kan ikke få beskjed om å plante ut skadelige treslag som vi andre må gå bak og rydde opp i når trærne har spredd seg til nye områder. Det blir svært dyrt i lengden og virker mot sin klimahensikt. La oss heller gjøre det som faktisk nytter: Bevar gammelskogen, legg om fra flateskogbruk til lukka hogster, forleng omløpstiden før hogst, og stans utplanting av skadelige treslag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lufta klarner rundt ulven