Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny regjering gir 1–0 til norsk ull - i EU er det knockout

Vi har fått en ny regjering som har gitt etter for landbrukets krav om at drøvtyggerne våre ikke skal ilegges klimaavgift. Men hva om det snille lammet får juling i Brussel fordi ikke alle beregninger som skal brukes i forbrukerrettet miljømerking er samme ulla?

Bærekraftig: På samme måte som fårikålkjøttet og lammekoteletten ugjenkallelig faller inn i kategorien ‘rødt kjøtt’ og dermed stemples som klimaversting, tilfaller den samme skjebnen også ull, skriver kronikkforfatterne. Foto: Magnar Fjørtoft
Bærekraftig: På samme måte som fårikålkjøttet og lammekoteletten ugjenkallelig faller inn i kategorien ‘rødt kjøtt’ og dermed stemples som klimaversting, tilfaller den samme skjebnen også ull, skriver kronikkforfatterne. Foto: Magnar Fjørtoft

I løpet av mindre enn en uke, har norsk ull vært på agendaen både i Oslo på Ulldagen og under Baltic Wool Conference på Gotland. Norge imponerer med en fullverdig verdikjede, god utnyttelse av en ressurs og nyskapende produkter.

Inspirert av Norge har nå Sverige, Estland og Polen kastet seg over egen ull med flere prosjekter. Men det er sjokkerende skjær i sjøen.

For allerede dagen etter Ulldagen, ble EU-kommisjonen utfordret på sin klokkertro om den planlagte merkeordningen Product Environmental Footprint (PEF). Også troen på at den skal fungere for alle produkter i EU; som en god idé for typiske småskala, håndverksbaserte og tradisjonsrike klær – og gjerne da i ulltekstiler.

Det være seg bunaden, strikke- eller samekoften, nikkersstrømpene, selbuvottene, silkeslipset eller lederhosen, for den sakens skyld. EU har nemlig ikke forstått konsekvensene av å telle det de kan telle (klimautslipp, vannforbruk i produksjon, utvalgte utslipp, og så videre) og ikke ta med det som faktisk teller.

Blant det sistnevnte finner vi bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap, levebrød for bygdene og håndverkstradisjoner; samt om fibrene som måles opp mot hverandre er biologisk nedbrytbare, er del av fotosyntesens magiske karbonsyklus eller en fornybare ressurser.

I paneldebatten som ble live-streamet til hele verden, fikk vi sagt ifra at PEF potensielt kan vise seg å bli verdens største grønnvaskingssystem.

Med dette som bakteppe ble prosjektet Amazing Grazing tatt imot med åpne armer både på Ulldagen og under Baltic Wool Conference. For mens det ene spennende ullprosjektet etter det andre, med møbelstoffer, mote- og sportsmerker, lydabsorberende paneler, isolasjon i frysebokser, i bleier og fôring til postkonvolutter ble presentert på løpende bånd; lå det en slags underliggende forståelse av ull og naturmaterialer som bærekraftige. Noe annet var liksom umulig å tenke seg.

Annonse

Men på samme måte som fårikålkjøttet og lammekoteletten ugjenkallelig faller inn i kategorien ‘rødt kjøtt’ og dermed stemples som klimaversting, tilfaller den samme skjebnen også ull. Selv om begge er viktige for utnyttelse av utmarksbeite, biologisk mangfold og åpne landskap, og at ulla vi får i Nord-Europa henger på sauer i kjøttproduksjon.

Så når EU skal finne fram til tall for å vurdere hva som er ‘rødt’ og hva som er ‘grønt’ i PEF-systemet, da blir ullen ildrød. Ikke fullt så ildrød som silke og alpakka, men ikke langt unna. Da dette sakte, men sikkert begynte å sige inn hos deltakerne på de to ullkonferansene, gikk ansiktsuttrykk fra perplekse, til forvirrede, til mistillit og så til sinne. «Men hvordan kan dette være mulig?»

Forklaringen ble, på Ulldagen, utdypet av Rose Bergslid fra NORSØK som presenterte prosjektet Amazing Grazing, og flere av de verktøyene dette prosjektet skal benytte seg av for å telle mer enn et ensidig fokus på metan.

Rose er nemlig en av Norges fire eksperter på SMART (Sustainability Monitoring and Assesement RouTine) analysen som passer betraktelig bedre på norske landbruksprodukter enn klassiske livssyklusanalyser (LCA) som brukes i PEF. I tekstilsammenheng vet vi ikke helt hvordan SMART vil slå ut enda, men vi vet iallfall at LCAene som brukes på klær i beste fall er mangelfulle.

Rose sto ellers på scenen i sin flunkende nye strikkegenser i naturfarget ull fra Tingvoll Ull, som går inn i sitt tredje år. Selv den ville tape i bærekraftskonkurransen, uansett hvor kortreist og ufarget den er.

Yngve Rekdal, seniorrådgiver ved NIBIO på Ås, tok tilhørerne inn i noen av begrunnelsene for dette. Samtidig som han beskrev paradokset av at husdyrhold de siste 100 årene er mer enn halvert (de som får skylda for metanutslippene), mens privatbilisme og flyreiser har eksplodert. Så hvem har egentlig skylda for økningen i utslipp?

Svarene fra Amazing Grazing vil foreligge innen fire år, og gi forbrukeren betraktelig mer forståelse og riktige vurderinger av produktene fra utmarksbeite; med norske forhold som datagrunnlag, ikke kunnskapsløs bruk av globale snittall. Men innen den tid kan EU for lengst ha innført PEF og vi mister potensielt en viktig kulturarv knyttet til ulla.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er ikke bekymret for hytteutbygging: – Jeg mener det ikke er klimakrise