Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny grønn atomdeal

Norge kan kutte utslipp av klimagasser samtidig som vi bygger ut industrien, uten å legge fosser i rør eller sprenge ut vindkraftverk.

Krever lite areal og ingen vassdrag: Barsebäck atomkraftverk i Sverige. Foto: Janerik Henriksson/Scanpix
Krever lite areal og ingen vassdrag: Barsebäck atomkraftverk i Sverige. Foto: Janerik Henriksson/Scanpix

Sjelden har det vanskelige valget mellom industri, kraftforsyning, naturvern og klima blitt mer tydelig enn da SVs programkomite la fram forslag til nytt partiprogram i høst.

Et flertall vil at partiet skal gå inn for full stopp i utbygging av landbasert vind, at det ikke skal legges flere fosser i rør og at utviklingen av bunnfast havvind skal stoppe. Dette skal skje samtidig som industriens del av BNP øker 20 prosent fram mot 2040, og at vi faser ut bruken av fossil energi.

Ett eller flere av disse målene vil ikke bli nådd. Enten stopper industrialiseringa av kraftmangel, eller så sprenger vi ut nye vindparker i fjellet, eller så ryker målet om å redusere klimagassutslippene.

Men det finnes et land og en energiteknologi som har oppnådd alle disse målene.

Fra et areal på størrelse med et høyskole-campus på østkysten av Sverige produseres det mer strøm enn fra alle vindkraftverk foreslått bygd i Norge. Under drift kommer ikke annet ut av kraftverket enn en jevn strøm elektroner og fem grader oppvarma havvann. Mellom hver gang operatørene bytter brensel har kraftverket produsert rundt 25 terrawattimer strøm og vekta av drivstoffet er redusert med noen kilo, gjennom at masse har blitt til energi.

Den siste reaktoren ved Forsmark Kjernekraftverk sto ferdig i 1985. Fra Sverige begynte å grave ut industritomta til den første reaktoren sin til den siste reaktoren ble bygd gikk det 20 år. På den tiden bygde det halvstatlige selskapet Asea-Atom ni reaktorer i Sverige og to i Finland. I tillegg bygde amerikanske Westinghouse tre reaktorer.

Samlet ga dette en årlig strømproduksjon på rundt 75 TWh strøm - fra et areal ikke større enn fem kvadratkilometer. Byggekostnadene ble holdt i sjakk gjennom kontinuerlig læring, ved å bygge nesten samme type reaktor gang etter gang.

"Samlet ga dette en årlig strømproduksjon på rundt 75 TWh strøm - fra et areal ikke større enn fem kvadratkilometer."

Målet med det svenske kjernekraftprogrammet var å sørge for nok energi til industrien, spare flere elver mot vannkraftutbygging og unngå å gjøre seg avhengig av å importere kull eller olje til kraftproduksjon. Høres det ut som kjente problemstillinger?

Annonse

En utilsiktet konsekvens av at Sverige sluttet å importere olje for å brenne i varmekraftverk var at de også kuttet i CO2-utslippene. Mellom 1970 og 1990 ble CO2-utslippene per person redusert med 75 prosent i Sverige, mens brutto nasjonalprodukt doblet seg.

For å kunne realisere dette trengs statlig eierskap og politisk vilje. Det kommer ikke private selskaper hit på eget initiativ for å investere hundrevis av milliarder kroner i anlegg som skal betales tilbake over en driftstid på mer enn et halvt århundre. Ingen private investorer er villige til å ta den politiske risikoen. Og om de skulle gjøre det, vil det kreve en såpass stor avkastning at strømmen ikke ville vært konkurransedyktig.

Men som The National Audit Office, det som tilsvarer Riksrevisjonen i Storbritannia, har vist, kan et nytt kjernekraftverk i Europa i dag produsere strøm for en kostnad helt på linje med ny landbasert vindkraft, gitt billig statlig finansiering og lavt krav til avkastning.

For å klare dette trenger vi politisk vilje, offentlig eierskap og vi trenger store hårete visjoner om hvor vi skal være om 50 år. Så her er den:

Utbygginga av vindkraft stopper nå. Den vi har bygd og bygger, vil gir 15-16 TWh i året, og tid til å finne ut hvordan et norsk reaktorprogram kan gjennomføres.

Innen konsesjonene for vindparkene går ut, bygger vi reaktorer som de gjorde i Sverige på 70- og 80-tallet, slik at naturen i vindparkene kan tilbakeføres.

Norge trenger 80 TWh utslippsfri strøm for å få kutta all fossil energi fra energimixen vår. I stedet bygger vi 100 TWh kjernekraft slik at vi kan slippe opp igjen elvene fra de mest kontroversielle vannkraftutbyggingene og tilbakeføre naturen også der.

Dette er et multi-generasjonsprosjekt som handler om å frikoble menneskelig velstand fra utvinning og bruk av natur og biosfære.

SV har tidligere argumentert for at vi trenger en Ny Grønn Deal. Men det vi trenger er en Ny Grønn Nukleær Deal som ikke bare er en New Deal for industriarbeidere og norske arbeidsplasser, det er også en omstokk og ny fordeling av kortene til naturen og organismene vi deler planeten med.

Solstrålene som treffer jorda deler vi med planter og fotosyntesen. Fossen og elva deler vi med fisker og elvemusligner. Fjellet og de forblåste knausene i havgapet deler vi med fugler, flaggermus, lav og moser. Men det er bare vi mennesker som kan nyttiggjøre oss uranatomer.

Kjernekraft er ikke et mål i seg selv, men det er det eneste middelet som kan oppnå et utslippsfritt energisystem som fysisk tar mindre plass enn det vi har i dag, og som kan gi oss energi i overflod til alle tenkelige og i dag utenkelige formål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En veterinærs hverdag