Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NVE og Cicero som EUs vindkraftagenter!

Hvordan befolkningen påvirkes til å akseptere mer vindkraft.

Vindkraft: Utbygging av vindkraft har blitt et stridstema mange steder. Foto: Siri Juell Rasmussen
Vindkraft: Utbygging av vindkraft har blitt et stridstema mange steder. Foto: Siri Juell Rasmussen

EU har lenge hatt et eget påvirkningsprogram (WinWind) for å øke den folkelige aksepten for vindkraft på land. Programmet går i perioden 2017-2020. Seks land deltar: Tyskland, Italia, Latvia, Polen, Spania,- og Norge(!).

De norske «partnerne» er NVE (Norges vassdrags-og energidirektorat) og Cicero. På NVEs nettsider ligger bare en bekreftelse på at NVE er «partner» i prosjektet. Cicero har derimot lagt ut en god del opplysninger.

Progammets mål defineres av EU slik: “WinWind [...] aims to enhance the socially inclusive and environmentally sound market uptake of wind energy by increasing its social acceptance in “wind energy scarce regions”.” På enkel norsk: WinWinds mål er å øke aksepten for vindkraft på land.

NVE har ikke lagt ut noen begrunnelse for hvorfor den norske konsesjonsmyndigheten for vindkraft deltar i et slikt påvirkningsprogram. Cicero har valgt å «sminke» saken ved en nokså spesiell oversettelse av programmets mål. Mens EU selv er ærlig klar på at hensikten er å påvirke befolkningen, har Cicero greid å oversette programmets mål slik: «Hva er barrierer og drivere for sosial aksept av vindkraft?»

Vi kan sikkert gå ut fra at NVE studerer Ciceros «forskning» på temaet nøye.

Cicero har på tross av den pent sagt spesielle oversettelsen åpenbart skjønt hva hensikten med programmet er. Under Arendals-uka i år presenterte «forskningsinstitusjonen» Cicero disse anbefalingene til norske myndigheter, for å øke aksepten for vindkraft på land:

• Senk tempoet. Ved å senke tempoet reduseres konflikten og vi kan høste erfaringer. Statkraft uttalte tidligere i år at Norge vil ha nok strøm til å dekke elektrifiseringsbølgen i Norge frem mot 2030 med de vindkraftprosjektene som alt har fått konsesjon.

Annonse

• Lag en plan for elektrifisering av Norge. Deler av transport- og byggsektoren, samt industrien, bruker fortsatt olje og gass, og vindkraft koblet med elektrifisering vil gi en klimagevinst. Internasjonal forskning viser at dersom vi bruker vindkraften til konkrete prosjekter lokalt eller nasjonalt, styrkes aksepten for vindkraft.

• Behold en nasjonal ramme. NVE har, på oppdrag av Olje- og energidepartementet, gjort en solid jobb med å foreslå områder som er egnet og ikke egnet for vindkraft. Nå er denne rammen på bred høring, og den vil bli justert. Vi vil i fremtiden få en kamp om arealene, ifølge FNs klimapanel sin siste rapport om arealer og klimaendringer. Hvor mye skal vi bruke til mat og skogproduksjon, fornybar energiproduksjon og urørt natur for å ivareta biologisk mangfold? Vi trenger mer, og ikke mindre, av slike overordnede planer for hvordan vi bruker våre arealer i Norge.

• Innfør grunnrenteskatt på superprofitt fra vindkraft. Vi har innført slik skatt for olje, naturgass og stor vannkraft. Logikken er at når bedrifter får konsesjon til å forvalte naturens ressurser, så bør avkastning utover et normalt nivå tilfalle fellesskapet.

• Øremerk en del av inntekten fra grunnrenteskatten til vindkraftkommunen. Rettferdig fordeling av de økonomiske merverdiene som skapes mellom investor, lokalsamfunn og fellesskapet er viktig for holdninger til vindkraft, viser forskningen.

• Reparer naturen. Vindkraftutbyggerene har konsesjon i 25 år. Vi trenger klare konsesjonsvilkår for hvordan de skal rydde opp i området ved avvikling. FN har utpekt det neste tiåret til restaurering av økosystemer. Norge kan bli et foregangsland på hvordan dette gjøres.

• Sett av kompenserende arealer til urørt natur. Når et areal blir satt av til et vindkraftanlegg, eller til annen industri, bør et like stort areal settes av som urørt natur. Et eksempel er militærområdet på Hjerkinn. Her bruker staten en halv milliard for å tilbakeføre naturen til nasjonalparkstandard.

Cicero har åpenbart «forsket» mye på «drivere» som skal utløse «sosial aksept av vindkraft». Derimot synes ikke «barrierer», av typen visuell forurensing, støy, infralyd, skyggekast, iskast, naturrasering, verdireduksjon av tilgrensende eiendom osv, overhodet å ha interessert Cicero «forskere».

Men Cicero må sies å ha svart forbilledlig klart på EU-programmets oppgave: Hvordan påvirke befolkningen til å akseptere mer vindkraft? Vi kan sikkert gå ut fra at NVE studerer Ciceros «forskning» på temaet nøye.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forskere vil undersøke hvordan vindkraft påvirker insekter