Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk landbruk er vårt viktigste vern mot matmangel

Vi trenger flere, ikke færre bønder.

Grønt: Landbruket og matproduksjonen i Norge har plass til mange flere. Dette er grønne arbeidsplasser, skriver innsenderne. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Grønt: Landbruket og matproduksjonen i Norge har plass til mange flere. Dette er grønne arbeidsplasser, skriver innsenderne. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Etter at regjeringen la frem sin klimakur 2030 har det vært mye debatt om konsekvensene for landbruket. Landbruket kommer høyt på regjeringens liste over hvor de største klimakuttene skal skje. Likevel blir MDG framstilt som partiet som gjør kyr og bønder til klimaverstinger. Det er ein alvorlig avsporing.

Landbrukets klimautslipp har tradisjonelt vært en del av det naturlige karbonkretsløpet. Det tåler kloden i utgangspunktet, selv om det industrielle landbrukets intensive produksjonsmetoder og omfang har bidratt til å endre dette.

Det kloden uansett ikke tåler er at de store karbonlagrene i kull, olje og gass hentes opp fra dypet og pumpes ut i atmosfæren. De virkelig store kuttene i klimagassutslippene i Norge må tas ved å fase ut olje- og gassutvinningen. Sørgelig nok ser regjeringen bort fra dette i sin klimakur, som i hovedsak handler om kvotepliktig sektor.

Klimaendringene går raskere enn man trodde for få år siden. Vedtatte tiltak vil ikke klare å begrense temperaturøkningen til 1,5-2 grader. FN-rapporter sier også at selv om vi lykkes, kan effekten av økt temperatur være undervurdert. Derfor må hele samfunnet kutte mye mer i klimagassutslipp enn før.

Uten bonden og bygda dør byen, er det sagt. Landbruket er vesentlig for samfunnssikkerhet og beredskap i en endret verden.

Viken bør, som det største fylket målt i antall innbyggere, være pådriver i dette arbeidet. Slik kan vi øke sjansen for tilstrekkelig forpliktende internasjonale avtaler, og gjøre det som er mulig for å sikre neste generasjons velferd, trygghet og valgfrihet.

Samtidig må vi ta høyde for at store klimaendringer som ikke lar seg stanse vil ramme norsk landbruk hardt. Vår selvforsyningsgrad er nå ca. 40 prosent. Vi er avhengige av å importere ca. 60 prosent av maten vi trenger. Vesentlige spørsmål blir da:

• Tåler vi at Norge på nytt rammes av tørke og flom som i 2018?

• Hva om de landene vi importerer mat fra også rammes av tørke, flom og branner?

Det er direkte uforsvarlig ikke å øke selvforsyningsgraden på norske ressurser betydelig, inkludert produksjon av dyrefôr. Forbruket av kjøtt bør reduseres. Men dette må skje gjennom minsket import av kjøtt og fôrråvarer, lavere produksjonsintensitet og andre fornuftige tilpasninger, ikke ved å legge ned norske gårder! Det samme gjelder melkeproduksjon. Ved blant annet å redusere import av melkeprodukter, kan vi sikre norske melkebønder – og det bør vi.

Annonse

Vi må både styrke landbruket, og ruste det for klimaendringene. Vi må utnytte ressursene bedre, og legge bedre til rette for egen produksjon av maten vi trenger.

Klimakrisen må ikke føre til nedbygging, men klimasmart omlegging. Mer, ikke mindre bruk av jorda. Landbruket og matproduksjonen i Norge har plass til mange flere. Dette er grønne arbeidsplasser. Næringen er svært viktig både for distriktene og landet som helhet. Uten bonden og bygda dør byen, er det sagt. Landbruket er vesentlig for samfunnssikkerhet og beredskap i en endret verden.

I samarbeid med landbruket selv må vi øke bærekraften. Samfunnet har et stort medansvar. Redusert bruk av kraftfôr, og økt bruk av norskprodusert kraftfôr og gress, fører til redusert kjøttproduksjon. Dette, sammen med stadig bedre dyrevelferd, gir samtidig forbrukeren kjøtt av bedre kvalitet. Det må bonden få mye bedre betalt for!

Matjorden i Viken er mange steder rik. Den må ikke legges under asfalt, bygges på, brukes til flere golfbaner, å dyrke plen eller bare til beite. Her må vi dyrke menneskemat. Mange andre steder i Viken er det likevel ikke mulig å dyrke annet enn gress eller ha dyr på beite, grunnet landskap med bratte lier, ravinedaler, mye stein og skrinnere jord, samt høyereliggende områder med kalde og lange vintre.

Beitedyr og gress er viktige for å nyttegjøre seg disse arealene og fôrressurser som ellers ikke ville vært brukt. Dyrene har også godt av å få være mest mulig ute. Vi vil ikke ta nye arealer fra naturen, men at bruken av brakklagte landbruks- og beitearealer gjenopptas, og holde dette kulturlandskapet i hevd.

Samtidig er det faktisk viktig også å ha dyr der det dyrkes menneskemat. Riktig skjøtsel av jorden, inkludert vekstskifte, vekselbruk og beiting øker moldinnholdet og karbonbindingen i jorda. Vi vil ha tiltak og insentiver for dette og mener mer av tilskuddene i landbruket bør vris over på miljøtilskudd, som for eksempel bruk av fangvekster, og mye bedre tilrettelegging for samarbeid mellom grønnsaksprodusenter og husdyrprodusenter slik at bruken av jorda og gjødselen blir en ressurs og ikke et problem.

Det blir helt feil å ensidig se på klimaregnskap til kjøttproduksjon der dyr lever innendørs under industrielle forhold og spiser fôr som kommer langveisfra.

I kampen mot verre klimaendringer er det altså ikke landbruket som er den største trusselen – det er snarere en del av redningen.

Landbruket har flere roller enn de vi har nevnt over. Det har også økende verdi innen reiselivsnæringen. Det er en svært viktig del av vår kulturarv, konkret som gård, grunn og grøde og tilhørende redskaper, og som immateriell kulturarv: Kunnskapen om hvordan man dyrker og produserer mat. De som har denne er fagfolk vi skal lytte godt til.

Så viktig er slik kunnskap at MDG jobber over hele landet for flere skolehager, økt bruk av kjøkkenhager og dessuten urbant landbruk. Fortsetter vi nedbyggingen av matjord og nedleggingen av gårdsbruk, blir andelen mennesker som vet hvordan man dyrker mat stadig mindre. I en verden med pågående klima- og naturkrise og samtidig raskt økende befolkning kan dette ha katastrofale konsekvenser. Vi trenger flere, ikke færre bønder.

Vi i Viken MDG mener det er vesentlig å ta vare på og videreutvikle bygder og distriktskommuner, og arbeidsplassene der. Landbruket er avgjørende for levende distrikter, folkehelse og for livskvalitet. Vi kan ikke spise olje eller penger. Vi trenger ekte mat. I klimakrisens tid kan bare norsk landbruk gi oss nødvendig matsikkerhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gi oss grønnere vannkraft