Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk beitebruk er truet

Vi ser starten på slutten for utmarksbruken. Det er konklusjonen fra Ruralis i forskningsrapporten Beiteresurs, rovdyr og lokalsamfunn. Som beitebrukere har vi sett dette lenge, og det er offentlig styring som har ført oss dit.

Sau og lam på beite. Foto: Siri Juell Rasmussen
Sau og lam på beite. Foto: Siri Juell Rasmussen

Statens rovdyrforvaltning har gjennom mer enn tredve år, og i samforstand med en urban elite, holdt beitebrukerne under en jernhæl.

Deres enøyde, brutale og arrogante forvaltning i forhold til beitedyr og beitebrukere er skremmende. Glemt syns å være at det er levende mennesker og dyr det gjelder, og at det er i tradisjonell næring hvor forholdet menneske/dyr nærmest er familiært.

Med deres styring er mange titusen sauer og lam årlig blitt jaget, revet og drept av rovdyr, uten brukerne slapp til med skikkelige tiltak. Forsvar av egne dyr er kriminalisert, og vi ser utrulig strenge straffer for overtredelser. Sjøl lovlig jakt må skjules for dem som trur seg å forsvare truede dyr.

Beiter er forlatt og tusener, ofte de beste beitebrukerne, har gitt opp sitt livsverk, eller de har fått sin hverdag ødelagt.

Klager blir ofte møtt med latterligjøring som syt og overdrivelser, og fordømmelse fra en ukyndig oponion. De samiske beitebrukerne i reinbeite er offer for den samme tragiske behandling.

Og skuffende nok er det de store miljøorganisasjonene som danner det sterkeste presset for denne tilstanden, både på Stortinget og media. Det er så visst ikke naturens mangfold som de da arbeider for!

Rovviltforvaltninga burde vært nedlagt for lenge siden, og den burde vært erstattet med kompetente lokale organ.

Rovviltforvaltninga burde vært nedlagt for lenge siden, og den burde vært erstattet med kompetente lokale organ.

Som kjent er luftas carbondioksyd en av de klimadrivende gassene. Den tas opp av de grønne bladene ved fotosyntesen. I skogen blir store mengder lagret i stammer, røtter og jord. I skogen vår lagres halvparten av våre CO2-utslipp. Ved bedre skogkultur kunne disse lagrene vært større.

Vi har et stort lagerpotensial i jord ved å ta i bruk flere beiter. Det dreier seg om flere titalls kvadratkilometer fjellbeite og om betydelige areal annen beite. En slik styrking av beitegraset, kunne ført med seg omfattende reduksjon av importert kraftfor, flere melkekyr på beite, og minst fordobling av sauholdet. Vår sjølforsyningsgrad kunne blitt styrket vesentlig!

Annonse

Ved å styrke beitet styrker en plantermangfoldet. Vi vil få tilbake de fine blomsterengene med en rik insekt-og fuglefauna. Og i tilegg får vi mye større areal med albedovirkninger.

I stedet får vi forslagene i Klimakur 2030 fra Miljødirektoratet med den følge at beitebruket i Norge skal legges ned. Begrunnelsen er at ved bakteriegjæringa i vomma til drøvtyggerne utskilles det metan, en klimadrivende gass.

Direktoratet tar derimot ikke opp den svære lekasjen av karbon i matjorda som moderne jordbruksdrift og teknologi fører med seg. Den har sikkert mye større virkninger enn denne metan-lekasjen.

Beitedyra våre er hesten og drøvtyggerne ku, sau, geit og rein. De kan omdanne gras og urter til mat og til matjord. Ved beitet river de løs graset, tygger og fordøyer det gjennom flere prosesser, hvor kroppen opptar noe (energi, muskler, melk og så videre), mens resten går ut som avføring. Den blir trakket ned i jorda sammen med plante- og rotdeler. Dette danner matjord (humus), og er en viktig naturlig og billig måte å fiksere luftas CO2.

Beitebruket er både gjennom rovviltforvaltningens praksis og miljøforvaltningens planer utsatt for nedbygging og nedlegging.

Som det ikke var nok, er beitenæringene økonomisk svært svake. I tider med forurensing og tvilsomme produkter fra matindustrien, burde kjøttet fra det reine fjellbeitet være en lettselgelig og kostbar vare. Men slik er det ikke. Både Nortura så vel som privatslakteriene klarer ikke å sortere og selge sau-og lamkjøttet til akseptable priser. Uten store offentlige tilskott, ville det være umulig å drive noen produksjon. Det samme gjelder ulla.

De tre store matkjedene har avgjørende innflytelse på priser og markedsføring av produksjonen. En gang i året skal det være fårekål. Da selges lamkjøtt! Deres grep om vareutvalg og priser er uakseptabelt.

Sterke økonomiske interesser driver store kampanjer mot rødt kjøtt; og de tar godt i: Det er både usundt og klimadrivende. Mange tror på deres påstander. Oslo kommune bruker ikke rødt kjøtt i sine kantiner!

Overraskende nok vil direktoratet i sin Klimakur 2030 også sterkt begrense bruken,- tross Statens kostholdsråd.

Vi ser overalt hvordan de sterke økonomiske kreftene gjennom konsern, organisasjoner, parti trykker på, sentraliserer eller fritt bruker sine penger til å øke makt og innflyttelse.

Ruralis sin utredning kaster lys over en viktig del av bygdenes økonomi og sosiale liv. Men gjennom de siste tredve års stadige ”robuste” sentraliseringsvirksomhet har bygdene mistet det ene for det andre av de bein de må stå på. De har mistet institusjonene, nå mister de også sine næringer,- ifall de ikke er filialer til storkapitalen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tre tiltak for bedre jordleieavtaler