Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norges heldige politiske avvik

Ser vi spor etter de historiske motkulturene i norsk politikk i dag?

Til topps: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og partiet hans ser 20-tallet for første gang på meningsmålingene. Foto: Siri Juell Rasmussen
Til topps: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og partiet hans ser 20-tallet for første gang på meningsmålingene. Foto: Siri Juell Rasmussen

Senterpartiet ser 20-tallet for aller første gang og får en oppslutning på 20,9 prosent på novembermålingen som Opinion har utført. Det er partiets høyeste oppslutning noensinne. Valgforsker Johannes Bergh mener det bare er et tidsspørsmål før Senterpartiet prosentvis kan være landets største parti.

På mandatfordelingen er partiet allerede likt med «storebror» på rødgrønn side, Arbeiderpartiet. Det er bare tilfeldigheter som skiller Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre. Avstanden er innenfor feilmarginen. Også på mandatfordelingen er det helt likt mellom Ap og Sp.

Hvis dette hadde vært valgresultat ville det skapt en helt ny situasjon i norsk politikk. For Fremskrittspartiet faller for fjerde måling på rad, og får en oppslutning på 8,9 prosent i november. Det er langt under resultatet på forrige stortingsvalg, som var 15,2 prosent.

Hva skjer politisk i Norge i dag? Kan vi se spor etter den gamle sterke såkalte historiske «motkulturen» baser på tradisjon og humanitet, og med «by og land hand i hand»?

Protestene mot nyliberalismen og dens inhumanitet samler seg rundt Senterpartiet i form av sterk vekst i velgeroppslutning.

For det er slående at den norske politiske utviklingen viser et sterkt avvik fra hva som skjer i de fleste andre demokratiske europeiske land. Eneste fellesskap synes å være at folk flest i hele EØS/EU-området, velgerne, er i alvor opprør mot nyliberalismen med sin reformaktivisme og svekkelse av det parlamentariske demokratiet. Markedsstyring er deres alternativ.

Nyliberalismen har skapt tvang og krav om marked, marked, og mer marked og mer konkurranseevne, konkurranseevne, konkurranseevne på alle samfunnsområder langt inn i de statlige velferdssektorene.

Nyliberale regjeringer forstår ikke at markedet og konkurranse ikke er alt for det gode samfunnet. Det offentlige bør selv utføre de oppdragene de har fått fra velgerne og deres representanter. Når samfunnet har valgt at noen virksomheter som velferdstjenester og omsorg ikke bør overlates til markedet, så bør de heller ikke oppføre seg som markedsaktører.

Det gjelder offentlige virksomheter som skoler, sykehus, eldreomsorg og veibygging, og som ikke er der for å tjene penger eller konkurrere. De bør derfor innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne og deres representanter, holde seg innenfor de budsjettrammene oppdragsgiveren har gitt dem, og de skal være sjenerøse ved fritt å dele alt de har av innsikt og erfaring med til borgerne.

Dessuten er sentralisering og sosioøkonomisk ulikhet og urettferdighet blitt resultatet av nyliberalismen i de ulike land, inkludert Norge med Solberg-regjeringen. Sist ser vi Nav-skandalen som et utslag av denne ideologien. Trygd og andre sosiale støtteordninger er skammelige, fordi de hindrer mottakerne i å skape markedsverdier.

I Europa har den politiske protesten mot dette slått ut i høyrepopulisme og høyreradikalisme med sterk oppslutning til slike partigrupperinger. Taperne i de mange kommersielle markedene går til ekstreme høyre som avleder dem ved å fremme fremmedhat, især overfor flyktninger, og politikerforakt.

I Norge ble Frp bygget opp på et slikt grunnlag, og lyktes med, i en periode fram til et par år siden, i form av voksende velgeroppslutning. De sosialdemokratiske partiene i Europa mistet velgere i stor stil. Deres statsvennlighet ble avvist av nyliberal ideologi og velgerne ble politisk villedet. Aps tilbakegang i Norge inngår i dette bildet.

Nå viser meningsmålingene referert til ovenfor et heldig politisk avvik i Norge i forhold til Europa. Protestene mot nyliberalismen og dens inhumanitet samler seg rundt Senterpartiet i form av sterk vekst i velgeroppslutning – mot sentralisering og privatisering av velferd. Og Fremskrittspartiet vender velgerne ryggen til.

Generelt er det de rødgrønne som er på frammarsj i Norge i en folkelig protest mot nyliberalismen. Vi kan snakke om en «motkultur» vi ser utslag av i dagens meningsmålinger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering