Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge trenger en nasjonal plan for klimatilpasning, nå

Klimaendringene gir oss stadig varmere, våtere og villere vær – og det kommer til å koste samfunnet stadig mer.

Klimatilpasning: Ras og stengte veier er kanskje distriktenes største problem, mens overvannsproblematikk og fylte kjellere er et desto større problem i byene, skriver kronikkforfatterne. Her en oversvømmelse i Kristiansand. Foto: Mostphotos
Klimatilpasning: Ras og stengte veier er kanskje distriktenes største problem, mens overvannsproblematikk og fylte kjellere er et desto større problem i byene, skriver kronikkforfatterne. Her en oversvømmelse i Kristiansand. Foto: Mostphotos

Derfor håper vi at den nye regjeringen skal følge opp intensjonene i Hurdalsplattformen om å styrke arbeidet med klimatilpasning. Det vises dessverre ikke i revidert statsbudsjett.

Forebygging er billigere enn å reparere. Klattverk er dyrere enn en gjennomtenkt plan – og vi trenger den planen nå. For klimaet vi allerede står overfor, vil utfordre oss på mange områder: Overvann i byer, flom- og vassdragssikring, regulering av nye boligfelt, rassikring, og sikring av annen infrastruktur.

Det er mange som har et ansvar for å drive frem klimatilpasningen. Næringslivet må utvikle ny kunnskap fordi de er utførende enhet i mange sammenhenger.

Finansnæringen har et ansvar fordi den finansierer bygg og verdier, og bærer risiko for skader. Forsikringsselskapene og bankene bør derfor jobbe for å bevare verdier og begrense risiko for dyre værskader. Finansnæringen har også det faktagrunnlaget som man kan bygge gjennomtenkte planer på.

Myndighetenes ansvar i klimatilpasningen er betydelig, og selv om ansvaret for koordinering i dag ligger hos Klima- og miljødepartementet er arbeidet spredt over flere departementer, faginstanser og forvaltningsnivå.

Og nettopp det at ansvaret er spredd på mange aktører med mange ulike roller, øker behovet for en helhetlig plan slik at ikke alle må sette sammen et stort puslespill av altfor små biter selv, hver gang.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at «Behovet for klimaforebygging- og klimatilpasning er stort og økende. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen.» Blant tiltakene er å styrke arbeidet for å forebygge mot fremtidige ekstremhendelser, øke NVE og kommunenes mulighet til å forsere dette arbeidet, samt bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger.

Dette er bra, og en satsing vi hilser velkommen. Men midlene følger dessverre ikke med. Den forrige regjeringen økte bevilgningen til klimatilpasning i sitt forslag til statsbudsjett med magre 60 millioner kroner.

Den nye regjeringen har i sitt reviderte statsbudsjett ikke fulgt opp intensjonene i Hurdalsplattformen, og bevilgningen til klimatilpasning tilsvarer bare det den avgåtte regjeringen lovet.

"Vi vet at klimatilpasning vil kreve et nasjonalt økonomisk løft. Det er en investering som vil gi høy positiv avkastning i form av lavere skader og mer robuste lokalsamfunn."

Summene på dette området er store. Forsikringsutbetalingene bare for det tragiske leirskredet på Gjerdrum har passert 1 milliard kroner. Gjennom en ny analyse og metodikk har NVE beregnet at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200.000 bygninger trenger sikring.

Tiden er overmoden for å prioritere klimatilpasning høyt og tenke helhetlig. En nasjonal plan for klimatilpasning bør ha tre mål:

*Slå fast prioriterte oppgaver

*Utvikle effektive forebyggingsplaner

*Ha forpliktende prioriteringer med hensyn til ressursinnsats

Vi vet at klimatilpasning vil kreve et nasjonalt økonomisk løft. Det er en investering som vil gi høy positiv avkastning i form av lavere skader og mer robuste lokalsamfunn.

Samtidig vet vi at ansvaret for norsk infrastruktur er spredd geografisk og på mange forvaltningsnivåer. Den enkelte kommune eller fylke kan ikke håndtere dette alene. Det er dessuten helt ulike utfordringer som treffer distriktene og byområder.

Ras og stengte veier er kanskje distriktenes største problem, mens overvannsproblematikk og fylte kjellere er et desto større problem i byene som har bygget igjen naturlig dreneringsmark. Men utfordringene treffer oss alle.

Overvann i byene gir høyere forsikringskostnader for alle, rasstengte veier gir lavere verdiskapning som treffer oss alle fordi produktivt næringsliv i kystnære strøk ikke kan drive effektivt.

Bygg- og anleggsnæringen er fragmentert. Fra liten til stor, med mange ulike spesialfelt. Felles er at de bygger vår infrastruktur: Vei, bane, flyplass, havner, næringsbygg og boliger. Over hele landet. Det vil mildt sagt være en stor fordel om hele denne næringen har den samme kompetansen.

Det er neppe noen som kan være uenige i behovet for en nasjonal og helhetlig plan. Klattverk og puslespillbiter er ingen farbar vei. Det er for dyrt og det går for sakte. Alle krefter som kan bidra med et solid faktagrunnlag bør inviteres inn i en ekspertgruppe som kan danne grunnlaget for en nasjonal klimatilpasningsplan.

Ikke bare er det billigere, det er dessuten helt avgjørende for fremtidig verdiskapning, et velfungerende samfunn og trygge boliger.

Og da har vi ikke engang begynt å snakke om folks frykt for liv, hjem og virksomhet.

Neste artikkel

Vi trenger klare rammer for norsk klimapolitikk