Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Noen må stanse regjeringens angrep på fiskerne

Den nye kvotemeldingen vil påvirke fiskerimannskapenes inntekter og jobbsikkerhet. Regjeringen forsøker å snikinnføre ressursrentebeskatning, og det er flåtesiden som vil ta byrden.

Alle dagens avtaler om lottfordeling mellom båt og mannskap, enten man snakker om arbeidsavtaler eller tariffavtaler, er basert på at båteier har rett til å fiske en andel av fiskeriressursene. Gunnar Stenberg / Mostphotos
Alle dagens avtaler om lottfordeling mellom båt og mannskap, enten man snakker om arbeidsavtaler eller tariffavtaler, er basert på at båteier har rett til å fiske en andel av fiskeriressursene. Gunnar Stenberg / Mostphotos

Vi i Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund advarer mot konsekvensene av å la dette skje.

Flåtesiden i fiskerinæringen består av mer enn bare fartøyeiere og redere. Den største andelen er ansatte fiskere langs hele kysten. Disse blir sjelden omtalt, men de er en helt avgjørende del av suksessformelen i norske fiskerinæringen. Faktum er at endringer i rammebetingelsene, også berører hver enkelt ansatt i flåten på grunn av den spesielle måten disse avlønnes på, lottsystemet.

Kvotemeldingen foreslår betydelige endringer i dagens rammebetingelser, for alle fiskerier og i alle flåtegrupper. Meldingen er kontroversiell på flere områder, og inneholder er rekke uavklarte forhold, som åpenbart vil ha negative virkninger og gripe rett inn i vilkårene for den enkelte ansatte på fartøyene. Dette omtales knapt nok i meldingen, og i den grad det blir omtalt, så henvises det til at disse problemstillingene er noe partene må finne løsninger på selv, i etterkant.

Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag, og Norsk Sjømannsforbund, er de to organisasjonene som representerer de ansatte som parter i eksiterende tariffavtaler for fiskeflåten. Begge er meget skeptisk til forslaget om å flytte kvotegrunnlag fra fiskebåtene til en ny statlig utleieordning av fiskekvoter, samt innføring av konvertering av strukturkvoter og innføring av ressursrente.

De norske tariffavtalene i fiskerisektoren, er basert på lottprinsippet. Den felles verdiskapingen skal deles ut fra den innsatsen hver av partene yter. Reder skal ha avkastning for båt og bruk, mannskapet for sin arbeidskraft. Fordelingen er enkel: Bruttoverdien av det som bringes på land, med fradrag av avtalte felleskostnader, skal deles etter en på forhånd omforent brøk.

Alle dagens avtaler om lottfordeling mellom båt og mannskap, enten man snakker om arbeidsavtaler eller tariffavtaler, er basert på at båteier har rett til å fiske en andel av fiskeriressursene. Avvikes dette utgangspunktet, får det direkte konsekvenser for mannskapets lønn.

Forslaget om «konvertering av strukturkvoter» er først og fremst ett brudd på viktige rammebetingelser og forutsetninger som lå til grunn ved innføringen av strukturkvoteordningene, både for flåteeier og mannskap. Konsekvensen blir stor usikkerhet og uforutsigbarhet, for både fartøyeier og fisker.

Annonse

Tariffavtalene har med ulike innretninger tatt inn bestemmelser som reduserer mannskapets inntekt ved bruk av strukturkvoteordningene. For båteier er det i meldingen lagt opp til et økonomisk nullspill, men en forlengelse av løpetiden av de strukturerte kvoter, medfører redusert lott (lønn) for de ansatte.

Meldingen sier heller ingenting om hva som skal skje når tidsbegrensningen for nye eller eksisterende strukturkvoter nås, noe som gir ytterligere grunn for bekymring. At dette kommer fra en regjering, som har forenkling som hovedparole, er ubegripelig.

Innføring av Statens kvotebeholdning, er i realiteten innførsel av ressursrentebeskatning.

Frem til i dag har det vært enighet at en mulig ressursrentebeskatning skulle treffe rederier med ekstrem god avkastning. Forslaget vil medføre at ressursrenteskatt innkreves i form av en leieavgift fra alle rederier, uten å ta hensyn til rederienes økonomi.

Dette forslaget har to uheldige sider. For det første medfører dette en generell økt beskatning av alle rederier, noe som vil kunne medføre utarming av disse og vil over tid sette gode og trygge arbeidsplasser i fare. I tillegg sendes en ikke uvesentlig del av ressursrentebeskatningen til helt alminnelige arbeidere, på grunn av at driftsgrunnlaget på fartøyene reduseres.

Ordningen og hensikten kan virke både fornuftig og hensiktsmessig for den delen av næringen som har behov for, eller et ønske om, en form for spesialisering, og myndighetenes ønske om å utnytte de ressursene som er tilgjengelige. MEN det er kanskje her de største utfordringene og påvirkningene på mannskapene kan ligge begravet.

Dersom denne ordningen skal fungere etter hensikten til myndighetene er det mange tette skott som må etableres. For mannskapene vil det f.eks. være en katastrofe dersom en slik ordning på noe tidspunkt åpner for inngåelse av avtaler / kvotebytte internt i flerbåtsrederier eller mellom fartøy, utenfor markedsplassen.

Det må heller ikke legges til rette for at en slik ordning blir en «uthuling» av dagens strukturkvotetak og en ny kreativ form for strukturering, ei heller at det legges til rette for andre måter å spekulere i.

Norsk Sjømannsforbund og Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag registrerer at det fra politisk hold skal brukes god tid på å behandle meldingen. Vi forutsetter at også fiskerne som er ansatt blir hørt i dette arbeidet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Thomas (23) kjøpe egen båt og lever av å fiske alene