Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Noahs nullvisjon og hva vi skal leve av etter olja

I tiden etter at regjeringen la fram forslag til statsbudsjett har mye oppmerksomhet vært rettet mot stiftelsen Noah – for dyrs rettigheter.

Reindrift: I den norske politiske virkeligheten finnes det ingen partier som deler Noahs nullvisjon for beitebruk, jakt, reindrift eller annen matproduksjon som krever at mennesker avslutter dyrs liv, skriver innsenderen.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Reindrift: I den norske politiske virkeligheten finnes det ingen partier som deler Noahs nullvisjon for beitebruk, jakt, reindrift eller annen matproduksjon som krever at mennesker avslutter dyrs liv, skriver innsenderen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har også blitt nevnt i forbifarten både her og der. Folkeaksjonen omtales gjerne som «en organisasjon som vil utrydde ulven fra Norge og som får tildelt én og en halv million kroner i forslaget til statsbudsjett».

Det er riktig at Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk jobber for at det ikke skal være ynglende ulv i Norge. Standpunktet er ganske vanlig blant landbrukets organisasjoner. På den andre siden nevnes sjelden nullvisjonen til Noah – for dyrs rettigheter. Stiftelsen jobber blant annet for at dyr ikke skal avlives for at mennesker skal spise dem, at dyr ikke skal defineres som menneskers eiendom og at mennesker ikke skal drive avl på dyr.

«Visjoner er til for å realiseres», skriver Noah på sine nettsider. Noahs visjon er en nullvisjon for førerhunder til blinde, fiskeri, samisk tamreindrift, birøkt, seterdrift, hestehold, all jakt med og uten hund, frittgående griser og mye annet. Og selvsagt nullvisjon for avl av veskehunder av den typen som Sophie Elise Isachsen kanskje eller kanskje ikke eier (eierskapsforholdet fremstår som utydelig på Instagram).

Når alle individer av alle dyreslag har ukrenkelige rettigheter som sikrer at de ikke kan avlives for å stille menneskers ulike behov, er det også svært vanskelig å se for seg hvordan Noah skal kunne forsvare at man kjører en skurtresker over en kornåker, så lenge det finnes risiko for at en vånd, spissmus eller en kritisk truet åkerrikse fratas livet.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk jobber for økt bevissthet om at allsidig høsting av utmarkas ressurser er avgjørende for matberedskapen i Norge. Utmarka som kilde til fôr, enten for vilt eller tamdyr, har vært en eksistensbetingelse for menneskene siden siste istid, noe utmarka kommer til å forbli, til tross for de siste tiårenes unntakstilstand som følge av petroleumsøkonomien.

Mange i dagens samfunn forstår ikke hva begrepet utmark innebærer, selv om rundt 95 prosent av Norges landareal faller innenfor nettopp denne kategorien. Utmark er blant annet fjell, skog og strender. Rundt 45 prosent av utmarka er frodig nok til at den kan nyttes som husdyrbeite. Utmarka er påvirket gjennom århundrene av menneskelig aktivitet og er derfor noe annet enn villmark.

Annonse

Folkeaksjonens motstand mot fast ulvestamme i Norge er en konsekvens av utmarkas betydning for samfunnets matberedskap. Ønsker vi å opprettholde utmarkas produktivitet, kan vi ikke fylle fjell og skog med innmark i form av flere hyttelandsbyer, motorveier, bergverk eller kraftproduksjonsanlegg. Vi kan heller ikke tillate at utmarka gror igjen til noe som minner om villmark som følge av for stort rovdyrtrykk.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier nei til ulv og ja til aktiv og effektiv forvaltning av andre rovviltarter. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at forvaltningen skal skje i hele landet og er derfor motstander av dagens soneforvaltning av jerv, gaupe og bjørn. Alle lokalsamfunn bør ha samme tilgang til ansvarlig høsting av utmarksressursene i nærheten. 95 prosent av landet er ikke ulvesone, noe som gjør ranet av rettigheter fra dem som må bære byrden i ulvesona enda mer urimelig.

Ulven er verdens mest utbredte rovpattedyr. Det finnes, med god grunn, ingen reell politisk vilje til å la de store rovdyra få noen økosystemregulerende funksjon i Norge. Ulvepolitikken slik den er innordnet i dag har ikke medført noen andre resultater enn en opprivende konflikt mellom mennesker.

Hva skal vi leve av etter olja? Tidligere har dette spørsmålet handlet om hvilke næringer som skal sikre nordmenn inntekter etter at alle fossile energiressurser er hentet opp fra kontinentalsokkelen. I dag har spørsmålet en mer alvorlig klang: Hva skal vi spise når forbrenning av olje og gass ført til klimaendringer som drastisk svekker forutsetningene for matsuverenitet i Norge?

Mer regn og tørke, høye energikostnader og annen uforutsigbarhet vil redusere innmarksbaserte avlinger av korn, proteinvekster, grønnsaker og gras til dyrefôr. Også utmarka vil rammes, men her som på innmark vil ikke alle områder svekkes like hardt hver vekstsesong. Konsekvensen vil måtte være at større arealer i utmarka må høstes for å sikre mattilgang for befolkningen.

Vi i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er tilhengere av frisk og frimodig utveksling av argumenter i samfunnssamtalen. For å oppnå dette er det en stor fordel å være ærlig om hva slags visjoner man har for samfunnet.

Noahs visjon for samfunnet er ikke tilpasset ressursgrunnlaget i Norge, verken i dag eller for framtida. I den norske politiske virkeligheten finnes det ingen partier som deler Noahs nullvisjon for beitebruk, jakt, reindrift eller annen matproduksjon som krever at mennesker avslutter dyrs liv. Skal vi ta Noah på alvor, må vi også ta konsekvensene av deres nullvisjon på alvor.

Neste artikkel

Nationens nasjonalisme