Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturvern på norsk

Et praktisk eksempel fra Kongsberg.

Arealforvaltning: Kommunene favoriserer ofte lokale næringsinteresser. Hva skulle de ha igjen for ikke å gjøre det, spør kronikkforfatterne. Foto: Øyvind Stranna Larsen

Det internasjonale naturpanelets (IPBES) første hovedrapport er nettopp tiltrådt av 130 land. Rapporten er dramatisk: Utbygging og oppstykking av naturarealer er hovedårsak til et tap av arter som akselererer i rekordfart. F eks er hele 40 prosent av klodens amfibier (salamandere, frosker og padder) i fare. Norges miljø- og klimaminister Ola Elvestuen skal lede FNs oppfølging av rapporten.

Kongsberg kommune yter for tiden sin skjerv til den pågående, negative spiralen. Store deler av en sjelden biotop for den truede storsalamanderen er under utbygging. Det skjer etter en Kafka-liknende lokal saksbehandlingsprosess. Men hvem har egentlig ansvaret?

Oppfylling frarådes. I fjor søkte en lokal næringsaktør om tillatelse til å fylle ut ca. 12 daa av et våtmarksområde i en såkalt dødisgrop. Landskapsformen er på miljøvernmyndighetenes rødliste som nær truet. Området er samtidig levested både for liten og stor salamander. Da Naturvernforbundet fikk vite om oppfyllingssøknaden, ble det umiddelbart tatt kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud og med Kongsberg kommune. Det førte til at Fylkesmannen engasjerte biolog Leif Åge Strand til å lage miljørapport om stedet, der det står: «Planlagt oppfylling av masse i bekkedalen sør for dammen vil forringe landhabitatet (levestedet) i stor grad da nærmere 2/3 av grøntområdet forsvinner. Dette vil medføre en reduksjon av salamanderbestanden, kanskje vil den forsvinne helt. Oppfylling frarådes derfor.»

Flekk for flekk utraderes grunnlaget for økosystemene, med nådeløse sum-effekter.

Selvmotsigende vedtak. Fagbiolog Strand slår altså fast at tiltaket det er søkt om vil redusere, kanskje utradere salamanderne. Hva gjør så den kommunale administrasjonen? De gir tillatelse til oppfylling, men med følgende vilkår: «Tiltaket skal bli utført slik at det ikke påvirker eksisterende salamanderbiotop». Hvordan kan dette henge sammen, i lys av fagrapporten? Det henger ikke sammen. Det er komplett umulig å fylle opp store deler av en biotop uten å påvirke biotopen. Fylkesmannen slutter seg til etter at Naturvernforbundet har klaget inn saken: «Det er uklart for Fylkesmannen hvordan kommunen har sett for seg at dette vilkåret skal oppfylles. Tiltaket kan ikke gjennomføres uten å bryte med dette vilkåret.»

Trenering. Kommunens respons på Naturvernforbundets klage, var å gi vedtaket oppsettende, dvs. utsettende virkning. Men dette skjedde først 13 dager etter at klagen var mottatt. Professor og ekspert på forvaltningsrett Hans Christan Bugge skriver om dette til Naturvernforbundet: «Forvaltningsloven § 42 sier at anmodning om oppsettende virkning skal avgjøres "snarest mulig". Det kan være snakk om timer eller noen få dager. Det sier seg selv at et vedtak etter 13 dager er altfor lenge og klart i strid med kravet i § 42.» Fylkesmannen konstaterer også brudd på § 42.

Annonse

Naturen taper. De 13 dagene ga tiltakshaver god tid til å starte hogst i området. Det planlagte oppfyllingsområdet i biotopen ble fullstendig avskoget, og tunge skogsmaskiner kjørte tvers over områder der salamanderne antas å ligge i vinterdvale.

Fylkesmannen skriver også: «Det framkommer ikke av vedtaket at prinsippene i Naturmangfoldloven er vurdert. Dette er en saksbehandlingsfeil.» Hva skal vi med Naturmangfoldloven og dens prinsipper dersom kommunene ikke behøver å følge dem?

Men fylkesmannen tok likevel ikke Naturvernforbundets klage til følge. Til tross for faglige råd, ulovlig trenering og saksbehandlingsfeil.

Rigget for avvikling. Dette er dessverre bare ett eksempel på hvordan Norge behandler sitt biologiske mangfold. Flekk for flekk utraderes grunnlaget for økosystemene, med nådeløse sum-effekter. En rullende lokal saksbehandlingskvern av ymse kvalitet. Kommunene favoriserer ofte lokale næringsinteresser. Hva skulle de ha igjen for ikke å gjøre det?

For sikkerhets skyld har regjeringen også gitt klare instrukser til Fylkesmannen om at han normalt ikke skal legge seg opp i kommunale vedtak i arealsaker lenger, så dermed er det nesten slutt på å reise innsigelser selv på lovstridige vedtak. Og når det likevel skjer, blir Fylkesmannen som regel overstyrt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og da i naturens disfavør.

Den lokale næringsaktøren iverksatte visse avbøtende tiltak etter at saken ble fokusert av Naturvernforbundet. Men det endrer for eksempel ikke på Fylkesmannes vurdering av at «oppfylling sannsynligvis vil medføre skade på den truede storsalamanderen».

Gravemaskinene er nå i full gang i den ene av Kongsbergs tre kjente biotoper for storsalamander. På samme måte mister vi dyrebare naturverdier i kommunal regi over hele landet. Norge, som ansvarlig for oppfølging av rapporten fra Naturpanelet, er alt annet enn rigget for å levere på det som Norge skrev under på i Paris.

Vi er snarere rigget for fortsatt avvikling av vårt eget naturmangfold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Global rapport – nasjonal politikk