Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturressurser selges ut

Norge står i fare for å miste kontrollen over sine naturressurser i jord, skog, vannkraft, gruver og kyst.

Eiendomsrett på spill: EUs taksonomi for bærekraftig finans bør ikke tas inn i EØS avtalen, den kan føre til at vi mister «eiendomsretten» til naturressursene og jorda, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Eiendomsrett på spill: EUs taksonomi for bærekraftig finans bør ikke tas inn i EØS avtalen, den kan føre til at vi mister «eiendomsretten» til naturressursene og jorda, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Dagens regjering gjør hva den kan for å oppheve eiendomsregelverk som odelslov og konsesjonslov. I dag kan utenlandske investorer helt lovlig tilby bonden opsjonsavtaler som gir investor rett til å kjøpe og bygge på jorda hvis den omreguleres til andre formål enn landbruk.

Det er lempet på konsesjonsloven som tillater utenlandsk investorer å kjøpe opp, uten konsesjonsbehandling, aksjeselskaper som eier landbruks- og skogseiendommer.

Investeringsselskaper har globalt akkumulert store mengder kapital som må plasseres i nye investeringsobjekter som gir god avkastning, dette presser prisene på god jordbruksjord og gode skogeiendommer opp til så store summer at vanlig folk ikke har råd til å kjøpe.

"Investeringsselskaper har globalt akkumulert store mengder kapital som må plasseres i nye investeringsobjekter som gir god avkastning."

En bonde på Jæren ble nylig tilbudt opsjonsavtale på 150 millioner for eiendommen sin av et datafirma. Bondens rolle som matprodusent blir på denne måten svekket, norske forbrukeres matsikkerhet blir redusert, der vi taper kontroll over våre naturressurser. Vi har nylig sett spekulasjonsoppkjøp av norske naturresurser. Tyske LAM (Land- und Forstwirtschafts) har kjøpt opp 600.000 dekar skog og utmark i Namdalen.

På Jæren ønsker datafirma å kjøpe opp 2000 dekar matjord for omregulering til datasentre for globale IT selskaper, og amerikanske Tacora har kjøpt jernmalmgruva i Sør-Varanger. Prisene som tilbys overgår hva norske kjøpere kan tilby.

Situasjonen kan forverres ytterligere. Siden 2017 har eksperter fra finansverdenen i samarbeid med EU kommisjonen utarbeidet EU-taksonomien (klassifikasjonssystemet) for bærekraftig finans som en integrert del av standard for grønne obligasjoner (GBS). Det eksplisitte målet med taksonomien er å definere hva som er bærekraftige aktiviteter for investeringsformål i hele EU.

Annonse

De implisitte målene ser ut til å være å gi finansinstitusjoner økt tilgang til naturressurser gjennom ekspansiv klimapolitikk, der kapitalflyten reguleres gjennom taksonomien som er koblet til grønne finansprodukter.

Det er EU-kommisjonen, internasjonal finans og lobbygrupper i EU som besitter makten til å bestemme kriteriene til taksonomien, og dermed retningen på samfunnsutviklingen. For eksempel har EU besluttet at vannkraft skal klassifiseres som ikke-fornybar, og der vindkraft er klassifisert som fornybar der livsløpsanalyse ikke kreves.

Taksonomien er under høring og hvis dette står uendret, kan det bli vanskelig å få kapitaltilgang ved oppgradering av vannkraftverk i Norge. Taksonomien er dårlig tilpasset norske forhold, og den vil føre til svekkelse av norsk sjølråderett.

Norge skal fra 2021 rapportere til EFTAs overvåkingsorgan ESA hvordan Norge ligger an til forpliktelsene i klimaavtalen som Norge har med EU. I 2027 og 2032 vil ESA vil gjennomføre omfattende revisjoner, og hvis Norge ikke har overholdt forpliktelsene blir sanksjonsmekanismene i regelverket tatt bruk.

Sanksjonene kan da benytte taksonomien for bærekraftig finans for å fremme eventuelle tiltak. Konsekvensene av dette er at Norges sjølråderett svekkes.

Oslo Nei til EU mener at:

* EUs taksonomi for bærekraftig finans bør ikke tas inn i EØS avtalen, den kan føre til at vi mister «eiendomsretten» til naturressursene og jorda. Norge kan ved behov etablere egen taksonomi som passer norske forhold.

* Dyrket mark skal ikke nedbygges. Dyrket mark og skog skal ikke selges til utlandet. Jordvernet, odelsloven, og konsesjonsloven må styrkes. Regler for opsjonsavtaler må bli strengere. Lokalbefolkning skal ikke utestenges fra egne naturressurser.

* Norge må beskytte sine mineralressurser, gruver skal ikke selges til utlandet. Utsalg av norske naturressurser til internasjonale investeringselskaper må forhindres.

* Klimaloven med EU (2019) bør ikke utvides og underlegges ESA. Norge kan håndtere klimatiltakene under nasjonal kontroll. Norge trenger ikke stå skolerett for EU på dette området.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Snikprivatisering av norsk kraft