Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når skal dyrene bli hørt i landbruksdebatten?

Jeg har innsett at vi har en landbruksminister som ikke forstår sammenhengen mellom dyrevelferdsproblemene i griseindustrien og den landbrukspolitikken som føres.

Jeg håper vi snart kan ha en debatt om utviklingen i landbrukspolitikken, der dyrene for en gang skyld kan være i fokus, skriver Norun Haugen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Jeg håper vi snart kan ha en debatt om utviklingen i landbrukspolitikken, der dyrene for en gang skyld kan være i fokus, skriver Norun Haugen. Foto: Siri Juell Rasmussen

I altfor mange år har utviklingen av norsk husdyrhold gått i feil retning. Utviklingen i landbrukspolitikken har ført til strukturrasjonalisering i norsk landbruk, der gårdene stadig blir færre og det blir flere dyr på hver gård. Siden 2008 har hvert femte gårdsbruk blitt lagt ned. Samtidig har konsesjonsgrensen doblet seg for flere husdyrslag, i tillegg til at det først og fremst er storproduksjon som premieres gjennom tilskudd.

Denne problematikken er godt kjent blant dem som er opptatt av landbruket, men når debatten først trekkes frem av politikere og representanter fra norsk landbruk, er det aldri fokus på de som rammes hardest av denne utviklingen, nemlig dyrene.

Landbrukspolitikkens konsekvenser for spesielt grisene, kan ikke kalles for noe annet enn en dyretragedie.

Landbrukspolitikkens konsekvenser for spesielt grisene, kan nemlig ikke kalles for noe annet enn en dyretragedie: det har blitt lagt opp til en ekstrem effektivisering av griseproduksjonen, noe som har ført til at bøndene må tenke lønnsomhet og tidsbruk i hver eneste oppgave de gjør. Landbruksministeren sa senest fra talerstolen på Stortinget i februar, at dyrevelferd er et kompromiss mellom tidsbruk, økonomi og effektivitet, og dessverre er det sistnevnte som prioriteres. Det er naivt å tro at dette ikke går utover dyrevelferden. Konsekvensene er voldelig driving av dyr, kastrering på “samlebånd”, syke dyr som blir oversett i mengden av tettpakkede dyr, og bønder som ikke har tid eller ressurser til å gi dyrene den velferden de fortjener.

Norun Haugen, kjent fra NRK-dokumentraren Griseindustriens hemmeligheter. Foto: NRK
Norun Haugen, kjent fra NRK-dokumentraren Griseindustriens hemmeligheter. Foto: NRK

I stedet for å behandles som levende dyr, blir de objekter som skal produsere mest mulig, på en billigst mulig måte. Samtidig har griseavlen utviklet seg i takt med effektiviseringen og jaget etter lønnsomhet, der grisene skal vokse raskest mulig på kortest mulig tid og purkene føde stadig større kull. I dag legger en slaktegris på seg hele 1 kilo daglig, og purkene føder flere grisunger enn de har biologisk kapasitet til å fostre frem. Hun får aldri hvile mellom hvert kull, og insemineres på nytt bare 5-6 dager etter at grisungene tas fra henne. Dette tærer på en allerede tynnslitt kropp, og skuldersår og benlidelser hos purker er utbredte dyrevelferdsproblemer i griseindustrien.

Annonse

Levemiljøet er også utformet for å være billigst mulig. Grisene sperres inne i trange, stimulifattige betongbinger, og det eneste kravet til areal, er at alle grisene skal kunne ligge samtidig på tett gulv. Over 99% av norske griser får aldri være ute. Dyrene lider når man skal opprettholde en intensiv griseproduksjon.

Siden Griseindustriens hemmeligheter ble vist på NRK Brennpunkt, har jeg konfrontert landbruksministeren flere ganger, med at vi har en landbrukspolitikk som har ført til industrialisert husdyrhold for særlig gris (og kylling), og at det er den som må endres hvis vi skal få til en betydelig bedring i dyrevelferden.

Hun blir like provosert hver gang jeg tar det opp, og jeg har innsett at vi har en landbruksminister som ikke forstår sammenhengen mellom dyrevelferdsproblemene i griseindustrien og den landbrukspolitikken som føres. Dette er svært bekymringsfullt, når hun er den øverste ansvarlige for norsk landbruk og dyrevelferden her til lands. Det blir ikke bedre når heller ikke landbruksorganisasjonene snakker om denne sammenhengen.

Jeg håper vi snart kan ha en debatt om utviklingen i landbrukspolitikken, der dyrene for en gang skyld kan være i fokus. Det er et sterkt behov for en ny kurs.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slik skal erstatningen etter smitte i grisehus regnes ut