Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringsutvikling for mer natur

Så lenge miljø står mot arbeidsplasser, kommer begge deler til å tape. Vi trenger nytenkning om næringsliv og natur. Vekst eller vern, miljø eller arbeidsplasser, bruk eller fredning av natur?

Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond. Foto: Haakon Nordvik / WWF Verdens naturfond
Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond. Foto: Haakon Nordvik / WWF Verdens naturfond

Den klassiske konflikten vekkes av vindkraft, hyttefelter, bygging i strandsonen og dumping av gruveavfall, for å ta noen eksempler.

Slike saker kan virke umulige å løse, uten at det ene hensynet vinner og det andre taper.

Men i det store bildet kan vi ikke løse en konflikt mellom miljø og arbeidsplasser ved å la den ene siden «vinne». Alt vi mennesker er avhengige av – enten det er økonomiske eller frie goder – kommer til sjuende og sist fra naturen.

Dermed er det verst for oss om vi ikke klarer å opprettholde alle de naturgodene vi og alt annet liv er avhengig av, inkludert høstbare overskudd av fornybare ressurser. Like sikkert er det at vi skal ha næringsliv og arbeidsplasser som både kan forvandle ubekvem materie til produkter, til bruk i bygd og by – og som kan forvalte den naturen som er grunnlaget for alt.

Denne doble utfordringen vil helt sikkert skape nye konflikter hvor bruk står mot vern, men det er ikke disse konfliktene som kommer til å skaffe oss løsningene vi har behov for.

Det vi virkelig trenger er næringsutvikling som skaffer oss tilstrekkelig med råvarer til foredling, og samtidig tar vare på verdier som ikke omsettes på noe marked: Naturmangfold, naturlig karbonlagring, opplevelseskvaliteter og så videre.

Satt på spissen trenger vi næringsutvikling for mer natur, ikke mindre.

Noen synes kanskje dette høres ut som romantiske og urealistiske drømmerier fra en miljøverner. Men det er ikke bare WWF som formulerer oppgaven på den måten. Problemstillingen er den samme verden rundt.

I sommer kom en ny rapport fra FNs miljøprogram som anbefaler verdens finansinstitusjoner – banker, investorer og forsikringsselskaper om å sette mål for å investere i mer natur.

Snart kan investorene stille med konkrete forventninger om hvordan virksomheter skal levere på mål om å unngå netto tap av natur og bidra til netto økning i naturmangfold.

Vi må ha en helt annen nøysomhet med arealene. En motorvei her, et hyttefelt der, et boligfelt på et jorde: For hver gang vi bygger ned natur og matjord får vi litt mindre igjen

Nøysomhet
Annonse

Det grønne skiftet krever mer av oss enn å bli uavhengig av fossile råstoff. Her er fem utfordringer som både kan gi mer natur, ny verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser i og rundt naturbaserte næringer:

1. Vi må bruke mindre ressurser. Produktene vi lager må vare så lenge som mulig, og så langt som råd må vi bruke materialer om igjen. Et enstemmig storting har forstått det, og bedt regjeringen «lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet». Planen er underveis.

Hver bedrift, hver kommune og hver husstand må tenke på samme måte. Reparasjoner, vedlikehold og ombruk bevarer verdier og skaper virksomhet.

2. Fornybare næringer må ivareta naturgrunnlag og naturmangfold gjennom hele verdikjeden, fra uttak av råvarer til avfallet skal tilbake i kretsløp. Dette er kunnskapskrevende.

Naturen er kompleks og det er mange hensyn som må tas. Når får vi en oppdrettsnæring som ikke bare bruker bærekraftig fôr, men som også er bra for fjordene og villaksen? Og når vil skogbruket ta inn over seg at det viktigste karbonlageret i skogen ikke er i tømmerstokkene, men ligger i jorda?

Vi må finne, utvikle og premiere driftsmåter som er bra for klima og naturmangfold.

3. Vi må ha en helt annen nøysomhet med arealene. En motorvei her, et hyttefelt der, et boligfelt på et jorde: For hver gang vi bygger ned natur og matjord får vi litt mindre igjen. Vi må tenke budsjettmessig om arealene. Som i Flakstad, kommunen som vil bli arealnøytral. Vi må bygge der det er bygd før, og når vi likevel bygger ned natur eller matjord må vi gjøre opp for det gjennom restaurering.

4. Vi må utvikle næringer som tjener på at naturen får være natur. Man må ikke nødvendigvis forvandle natur til noe annet for å skape verdier.

Både innen reiseliv, helsesektor og utdanning er det mulig å drive økonomisk verdiskapning basert på natur som får være som den er. Folks behov for natur i livet blir dokumentert på stadig nye måter. Det byr på muligheter.

5. Vi trenger nye former for samarbeid og samvirke. For oss mennesker er naturen et fellesgode, og å ta vare på den er i alles interesse. Vi må løse flere slike oppgaver i fellesskap, og gjerne i offentlig – privat samarbeid.

Når restaurering av myr og våtmark og mer kantvegetasjon kan bremse flom, kan det bli interessant for forsikringsbransjen å bidra til å finansiere mer natur. Når biokull skal bidra til å gjøre jordbruket mer klimavennlig, kan hogst i gjengroingsområder skaffe råstoff – men da trengs nye verdikjeder med flere ulike aktører.

Neste år skal verdens land inngå en global naturavtale. Målet er at den skal bety like mye for naturmangfold og økosystemer som det Parisavtalen betyr for klimaet.

Et næringsliv som tar utfordringen om å skape mer natur, ikke mindre, kan bli ett av Norges viktigste bidrag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Statens lange arm