Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå er det på tide med reguleringer i cruiseturismen!

Flere og flere norske byer og bygder ønsker cruiseturismen velkommen med åpne armer, men til hvilken pris?

Cruiseskipet Sapphire Princess på veg ut Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix
Cruiseskipet Sapphire Princess på veg ut Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix

Vi behøver turistene, men ikke i store horder slik cruiseturismen styres i dag. Havnekommunene må sette ned foten, og innføre bedre reguleringer.

Sommeren er over, og cruisetrafikken har etterlatt sine spor. Med nærmere 2200 cruiseskip og 3,6 millioner cruiseturister ble det en rekordsesong for cruisetrafikken her til lands. Dette gir en økning på 20 prosent fra 2016.

Turistene kommer til Norge for å oppleve det unike fjell- fjord og naturlandskapet, men hva rekker de egentlig å få med seg på de korte oppholdene cruiseskipene tillater?

Innovasjon Norges massive markedsføringssatsing kan, i kombinasjon med globaliseringstrender, gjøre landet vårt til et offer for masseturismen.

Cruiseskipene rekker å forurense luften og vannet. Turistene rekker å skape store folkemasser i byene og på turstier. De rekker å forsøple naturen, og redningsmannskapene rekker å hente turistene ned fra fjellet igjen.

Når 5000 turister inntar Bryggen i Bergen samtidig, blir det trangt for en bergenser. Vi har ikke god nok infrastruktur hverken lokalt eller nasjonalt for å ta imot de store folkemassene. Innovasjon Norges massive markedsføringssatsing kan, i kombinasjon med globaliseringstrender, gjøre landet vårt til et offer for masseturismen.

Verden over er masseturisme blitt et skjellsord blant lokalbefolkninger, og cruisemotstanden øker i Europa. Unesco truer med å trekke gamlebyen i Dubrovnik fra verdensarvlisten. Vil vi at det samme skal skje med bryggen i Bergen?

Norge trenger flere ben å stå på, og reiselivet kan være redningen. Turister kan være bra for omdømme og økonomi, men vi må ikke strebe etter økning i antall turister. Om vi skal være med på det grønne skiftet, må vi satse på verdiskapning og bærekraft, og her er cruiseturismen en enorm kontrast.

Cruiseturismen er den minst bærekraftige formen for turisme. Den gir det høyeste energiforbruket og utslipp av CO2 per personkilometer, sammenliknet med fly, bil og buss. Samtidig ødelegger cruiseturismen for andre landbaserte turister.

Norge fremstilles som autentisk og vakkert, men hvor vakkert er det egentlig å stirre inn i ryggene til horder av cruiseturister, time etter time? Jeg mener at full satsing på cruiseturisme er med på å svekke omdømmet vårt.

Annonse

"Cruisetrafikken bør avvikles i Oslo, med unntak av Kiel-ferga og rutene til Danmark." Det uttalte nylig Pål Thygesen, nestleder i Oslo Miljøpartiet De Grønne. MDG ønsker heller å bruke plassen til lokalbefolkningens fordel, som strender, lekeplasser og grøntområder.

Jeg skjønner poenget; lykkelige innbyggere = lykkelige landbaserte turister. En reduksjon av trafikken er helt på sin plass, både for miljøet og for innbyggerne. Men å tro på full stopp i cruisetrafikken er litt naivt. Jeg mener at vi må tenke helhetlig. Vi må bruke cruisetrafikken til vår fordel, og ikke godta at turistene tråkker ned det vi har å tilby.

Innovasjon Norge estimerer at cruiseturistene legger igjen 860 kroner hver per dag til norsk næringsliv. Dette anslaget mener jeg er usannsynlig.

Mat, attraksjoner, transport og overnatting er grunnpilarene i et godt reiselivsprodukt. Cruiseturistene er mette når de ankommer havna, de har transport og de har overnatting. Hvordan skal da destinasjonen konkurrere med gigantiske skip, der samtlige elementer allerede er inkludert i pakkeprisen?

Det som gjenstår er attraksjoner og fellesgoder vi ikke tar betalt for, og en infrastruktur, natur og kultur som slites ned av ivrige turister. Hvor mye skal vi betale for dette?

Innovasjon Norge estimerer at cruiseturistene legger igjen 860 kroner hver per dag til norsk næringsliv. Dette anslaget mener jeg er usannsynlig. De legger til kai, og oppholder seg på destinasjonen i korte tidsrom, og ønsker visuelle opplevelser som ikke koster all verden.

Forskere fra Universitetet i Bergen mener at beløpet er nærmere 300 kroner. De som tjener på cruiseturisme i dag, er rederiene. Jeg mener at vi trenger nye innovative løsninger som kan omdanne cruiseturismen fra et problem til en verdiskapende næring.

Hvis vi skal fortsette med cruiseturismen, mener jeg at strategien må endres og cruiseturismen må reguleres bedre. Vi bør ta bedre betalt for havner og infrastruktur. På Svalbard må hver turist betale 150 kroner ekstra i miljøavgift, hvor pengene går til et miljøfond. Dette kan innføres nasjonalt.

Vi må sikte på skip som er miljøvennlige, og slutte å ta imot gamle skip som forurenser sjø og luft. Havneinntektene bør også komme lokalbefolkningen til gode, og det bør innføres et krav om at skipene må ligge til kai over flere døgn.

Ved å regulere og stille krav til cruisetrafikken, kan vi oppnå økt verdiskapning i det lokale næringslivet, og åpne nye dører for et opplevelsesbasert reiseliv med økonomisk gevinst.

Vi trenger nye og oppdaterte reguleringer, før masseturismen også fører til et forurenset omdømme.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gårdsdammer: Kinderegg i jordbrukslandskapet