Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøforvaltningen må styrkes vesentlig

Klima- og miljødepartementet feirer i år sitt 50-årsjubileum. For ikke mange månedene siden var vi hjertelig til stede under et stort festarrangement hvor vi ble invitert til å se både tilbake i tid, og framover.

Kritisk arealendring: Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Kritisk arealendring: Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

50 år er en bra alder. Men sannheten er at departementets «helse» skranter.

Miljøverndepartementet ble født på en bølge av engasjement og håp, og var den gang unik i sitt slag i verden. Vår første miljøvernminister var Olav Gjærevoll, kom fra Arbeiderpartiet. Hans mest virksomme politiske hovedgrep var å overføre planavdelingen fra Kommunaldepartementet til Miljøverndepartementet. Målet var å få en kunnskapsbasert og sektorovergripende forvaltning av de norske naturressursene.

Det neste viktige miljøforvaltningsgrepet ble tatt av regjeringen Brundtland i 1981. Da ble det opprettet egne miljøvernavdelinger hos fylkesmennene. På 1990-tallet fikk kommunene øremerka midler for å ansette miljøvernledere. Norge ble med dette verdensledende med miljøkompetanse og klargjort ansvar på alle tre forvaltningsnivåer.

Dette forsøket på å bygge en sammenhengende miljøforvaltning, er senere politisk bevisst bygd ned og fratatt muligheter og myndighet. Da den Høyre-ledede Solberg-regjeringen overtok i 2013, ble Gjærevolls reform reversert, og planavdelingen igjen gitt Kommunaldepartementet. Dagens Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen har videreført denne linja, og i hvert fall så langt ikke vist tegn til å ville gjøre noe med det. Den tapende part er naturen og de framtidige generasjoner

Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Det er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. I løpet av 30 år, fra 1988 til 2018, ble dette redusert med om lag 2080 kvadratkilometer, eller 5,3 prosent.

Den viktigste årsaken til at arter utryddes er arealendringer. Vi bygger ut motorveier, hyttelandsbyer, vannkraft og vindkraft, flatehogger skog og lar kulturlandskapet gro igjen. Da endres livsmiljøet til artene som lever i et område så mye at de ikke klarer seg lenger eller finner andre steder å slå seg ned. Er endringen stor nok vil økosystemet kollapse.

Hos Miljødirektoratet kan vi lese at på global basis har menneskelig aktivitet medført omfattende endringer i 75 prosent av landområdene. 66 prosent av havområdene påvirkes i stadig sterkere grad, og 85 prosent av verdens våtmarker er tapt. 1 million av klodens antatte 8 millioner arter er i akutt fare for utryddelse.

Men vi er ikke bedre her i Norge. Til tross for den flotte 50-årsjubilanten vår. Norsk rødliste for arter fra 2015 viser at vi har 2355 truede arter i Norge. Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer. I tillegg kommer klimaendringene og global oppvarming, som er en sterkt økende trussel. I arktiske områder øker nå temperaturen 3-4 ganger fortere enn globalt gjennomsnitt, og får dramatiske konsekvenser for biomangfold og økosystemer.

Vi trenger med andre ord å styrke naturforvaltningen – vesentlig. Mens det som har skjedd, er at den er alvorlig svekket! Det er en villet politikk, systematisk og bevisst, over de siste ti år!

Skade

"Vi krever at skadene på miljøforvaltningen repareres."

Besteforeldrenes klimaaksjon, som avholdt sitt landsmøte i Drammen nå nylig, vil i anledning 50-årsjubileet for Klima- og miljødepartementet uttrykke sterk beklagelse over det som har skjedd. Vi krever at skadene på miljøforvaltningen repareres.

* Kommandostrukturen i miljøvernet må gjenopprettes. Planavdelingen må tilbake til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalterne må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene. Alle kommuner må få tilbake faglig kompetente miljøvernledere.

* Det må innføres forbud mot inngrep i våtmarker, som myrer og fjæreområder. Dette er sårbare naturtyper og våre viktigste karbonlagre. De hindrer flom, renser vann og er levested for mange truede arter.

* Skogvernet som nå går med sneglefart, må forseres kraftig. Norge bør vurdere EUs anbefaling om plukkhogst i stedet for flatehogst. Det vil tjene klima, biomangfold, rekreasjonsinteresser og menneskelig trivsel.

Vi står midt i en global naturkrise og klimakrise. Vi trenger et departement som får større muskler og flere virkemidler. Tida er moden for at det blir tatt noen nye grep for framtida i tråd med Grunnloven § 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Neste artikkel

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid