Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer sult i verden

17. april i 1996 ble 19 småbrukere i Mato Grosso i Brasil skutt. De 19 hadde satt seg imot at internasjonale selskaper skulle få ta over deres jord til industriell soyadyrking. Blodbadet stoppet ikke storselskapene, og soyaproduksjonen har tiltatt i åra etterpå.

I dag, den 17. april markeres verdens småbrukerdag. Kjersti Hoff skriver om hvorfor dagen er viktig å markere. Her Kjersti Hoff, kronikkforfatter og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Terje Pedersen / NTB
I dag, den 17. april markeres verdens småbrukerdag. Kjersti Hoff skriver om hvorfor dagen er viktig å markere. Her Kjersti Hoff, kronikkforfatter og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Også Norge importerer store mengder soyafôr til fiskeoppdrett, rasktvoksende kyllinger og storfe. Henrettelsene i Mato Grosso gjorde at 17. april ble til Verdens Småbrukerdag. Denne dagen eller dagene rundt den blir benyttet av småbrukere i mange land for å få fram betydningen av vårt arbeid.

Ved tusenårsskiftet vedtok generalforsamlinga i FN 17 bærekraftsmål fram til 2015. Få av dem ble nådd fullt ut, så i 2015 ble nye vedtak gjort for å realisere målene innen 2030. Et av de viktigste, mål nummer to etter målet om å utrydde fattigdom, er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig matproduksjon.

I 2015 så det ut til å gå framover, om det gikk sakte. I 2005 hadde FAOs tall vært 811 millioner underernærte, fram til 2010 gikk tallet ned til 637 millioner, for så å holde seg på omtrent dette nivået til for to år siden. I 2020 med korona kom en bratt økning. Det foreløpige tallet for fjoråret er mellom 720 og 811 millioner, altså i verste fall tilbake til 2005-nivået.

Det er sannsynlig at når 2021-tallene kommer, vil de bli mer dramatiske, og det er grunn til å frykte at 2022 vil føre til sultkatastrofer av et omfang verden aldri har sett og at tallene vil vise all time high-antall underernærte. Tre forhold gjør at matmangelen øker:

Det første er at den globale oppvarmingen blir stadig mer alvorlig. Vi må regne med flere og mer dramatiske hetebølger og tørkeperioder i årene som kommer. Vi må regne med at mer av verdens matproduksjon blir rammet.

Våre viktigste kornslag, hvete, ris og mais, er alle sårbare overfor ekstremvær. Til alle tider har nedbøren i regnperioder blitt mellomlagret i snø- og ismasser i høytliggende områder og rent nedover i elvene og ut på dyrket mark i tørkeperioder.

Mer og mer kommer flommene i verdens store elver allerede i regntidene. Samtidig vil havstigningen tilta når mer av de store ismassivene på Grønland og i Antarktis smelter og havtemperaturene stiger slik at vannet utvider seg.

Det andre er sykdomsfremmende mikrober som rammer planter, husdyr eller mennesker. Koronapandemien bør lære oss at også industrisamfunnet kan rammes, selv om vi har medisiner, varmt og kaldt vann og utbygt helsevern.

Når varer og mennesker fraktes kloden over på timer eller dager, følger sykdomsfremmende mikrober med. Og mens vi og vår aktivitet er sårbar overfor ekstremvær, er mange av patogentypene robuste. De siste generasjonene har antibiotika holdt mange bakterier nede, men bakterier forandrer seg slik at de blir i stand til å overliste medisinene.

Det tredje er krigen, som nå rammer vår verdensdel. Ukraina med sin fruktbare svartjord har blitt kalt Europas kornkammer. De produserer langt mer korn enn de trenger selv. I 2018–2020 sto de for 10 prosent av hvetehandelen over landegrenser, 13 prosent av bygg og 15 av mais.

Hvordan blir avlingene i år? Høst- eller vinterhvete ble sådd i fjor høst, bygg nå i mars/april og maisen noe senere. Alle åkrer trenger pleie, gjødsel, vann og drenering gjennom vekstsesongen, og spørsmålet er om de vil få det når voksne menn må være soldater og i verste fall krigsofre og en stor del av innbyggerne er på flukt innen landet og til andre land.

Neste spørsmål er om kunstgjødsel og drivstoff blir tilgjengelig og til priser ukrainske bønder kan betale. Europeiske kunstgjødselpriser har blitt doblet de siste månedene. Transport av landbruksvarer blir både vanskeligere og dyrere.

Økningen i matprisene er dramatisk. FAOs globale prisindeks for matvarer viser at fra 2019 til mars 2022 steg kjøttprisene med 20 prosent, prisene på melkeprodukter med over 40 prosent, på kornvarer med 64 og på vegetabilske oljer med nesten 200 prosent. Samlet steg matprisindeksen 68 prosent.

Etter at reguleringene på global kornhandel ble fjernet i år 2000, har transnasjonale storselskaper fått hånd om mer og mer av den internasjonale kornhandelen. Spekulanter kjøper store kornmengder, holder kornet tilbake og tilbyr det til markedet når prisene er på topp.

Vanligvis i historia er det primært én faktor, kulde, sykdom, hetebølger, vulkanutbrudd eller krig, som har ført til massesult. Nå står vi overfor tre forhold som rammer samtidig, oppvarminga, en pandemi som ikke er over og i verste fall blir fulgt av flere og krig mellom to land med mateksport.

På to måter kan vi i Norge påvirke rammevilkårene for verdens matproduksjon. Den første er å øke hjelpen til fattige land. Det handler om direkte mathjelp, men enda mer om hjelp til å bygge opp trygg og stabil matproduksjon i landene.

Den andre måten er å øke vår egen matproduksjon og uavhengighet. Vi må produsere mer mat, vi må gjøre matproduksjonen mindre avhengig av innsatsfaktorer fra andre land, og vi må lagre korn og hjelpemidler til egen matproduksjon.

Både aktørene i jordbruksforhandlingene i vår og Stortinget med det overordnede ansvaret må ta verdens usikre matsituasjon som utgangspunkt. Det innebærer tiltak for å sikre en større norsk matproduksjon og en matproduksjon som er så uavhengig av innsatsfaktorer utenfra som mulig.

For politikerne innebærer det også å diskutere hvordan vi kan bidra best mulig til å hjelpe de landene som blir hardest rammet av matkrisa.

Neste artikkel

Borch, hvordan er fremtiden?