Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer mat, på klimavennlig måte

820 millioner mennesker i verden har for lite å spise.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein og Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp

I Norge har vi i generasjoner hatt nok mat til alle. For 820 millioner mennesker i verden er situasjonen fremdeles helt annerledes. De har for lite å spise. De opplever sult. Mye må gjøres for å endre denne helt uakseptable situasjonen.

I flere tiår så vi en utvikling med en stadig forbedring i verdens matsikkerhet. Færre sultet. Det har nå stoppet opp. I en tid med klimaendringer og befolkningsvekst forsterkes problemet. Og behovet for mer mat kan i sin tur forsterke klimaendringene ytterligere. Avskoging er ett stikkord. For å bekjempe sult og oppnå matsikkerhet må vi endre både hvordan vi tenker og hvordan vi jobber. Intet mindre.

Vi må se helhetlig på situasjonen. Dette betyr at løsninger for mer matproduksjon må være klimavennlige. Dette haster. Det trengs løsninger som når mange – raskt. Hvordan?

Regjeringen la nylig frem «Mat, mennesker og miljø», en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023. Målet er blant annet å styrke innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon, god ernæring, jobb- og verdiskaping. Alt dette uten å forringe klima og miljø. Planen sier det skal arbeides spesielt for å nå småprodusentene - småbønder og fiskere. Det skal være et særlig fokus på de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara. En fjerdedel av befolkningen i Afrika sør for Sahara er underernærte.

Mandag denne uken deltok både Utenriksdepartementet og Kirkens Nødhjelp på toppmøtet. Vårt budskap er at en nøkkel er å nå de mange små matprodusentene.

I Malawi arbeider 80 prosent av befolkningen i landbruket. For 90 prosent av disse er det slik at maten som produseres knapt er nok til egen families livsopphold. Når 80 prosent av markedet og 80 prosent av produsentene er de samme menneskene, er de lokale produsentene og det lokale markedet et åpenbart sted å starte.

I Tanzania har Kirkens Nødhjelp de siste fire årene utviklet en løsning som er både økonomisk og miljømessig bærekraftig. Bønder som stort sett har produsert mat til egen familie – kan nå produsere mer enn de selv trenger. Det gjør det mulig for dem å bidra til lokal verdiskaping og økt lokal matsikkerhet.

Småskala matprodusenter, det være seg bønder, husdyrholdere eller fiskere, er blant dem som rammes hardest av klimaendringer.

Annonse

Vi tror på løsninger der de mange små matprodusentene har mulighet til å forbedre rollen sin, øke produktiviteten og klatre ut av fattigdom. Vi tror på et bistandssystem hvor det jobbes aktivt med å få bonden ut av avhengighet av kreditt, gratis hjelp og ren bistand. I stedet tilbys innsatsfaktorer, kunnskap og teknologi bonden selv har råd til å investere og reinvestere i.

Mikroinvesteringer, slik Kirkens Nødhjelp praktiserer det, gir småbønder muligheten til å investere i en rimelig pakke som for eksempel kan inneholde et dryppvanningssystem for grønnsaksdyrking, innsatsfaktorer og kunnskap til rundt 90 norske kroner. De får også tilgang til en agronom som kan komme på besøk eller er tilgjengelig via mobil.

Resultater fra Kirkens Nødhjelps prosjekt i Tanzania viser at bønder som skifter deler av produksjonen sin til dryppirrigerte grønnsaker, tjener mer, har mindre behov for landareal og får tilstrekkelig, variert og næringsrik mat til å fø familien. Produktiviteten økes til det femdobbelte eller mer, noe som gjør det attraktivt for bonden å reinvestere i flere slike pakker og dermed øke produksjon av næringsrik mat og inntekt. De skaper en salgsinntekt til seg selv.

Småskala matprodusenter, det være seg bønder, husdyrholdere eller fiskere, er blant dem som rammes hardest av klimaendringer. Det er derfor så viktig at produksjonen er klimatilpasset for å forebygge effekten av naturkatastrofer. Disse produsentene må styrkes på en slik måte at de tar hensyn til klima og miljø.

Det er også viktig at økt matbehov ikke fører til bruk av større areal og avskoging. Jordbruksarealet som allerede er i bruk, bør utnyttes mye mer effektivt enn i dag for å kunne fø en økt befolkning i årene som kommer.

Med små konkrete grep, slik vi her har omtalt, får småbønder hjelp til å produsere mer mat, uten å ta i bruk et større areal. På en måte som tåler klimaendringene - og ikke bidrar til økte klimaendringer.

Nok, trygg og sunn mat er en forutsetning for god utdanning, god helse og økonomisk utvikling. Sult og matmangel hindrer bærekraftig utvikling, fred og stabilitet. Ifølge Verdensbanken er vekst i matproduserende sektorer mer enn dobbelt så effektivt som vekst i andre sektorer for å bekjempe fattigdom.

Det er ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål 1 om utrydding av fattigdom, mål 2 om utrydding av sult og mål 13 om å stoppe klimaendringene, uten at småbøndene tar skrittet fra selvberging og blir del av det lokale matsystemet. Det er derfor Kirkens Nødhjelp arbeider spesifikt med denne gruppen og det er grunnen til at regjeringens handlingsplan setter lys på småskala matprodusenter.

Det er også derfor Norge nå arbeider med en ny strategi for klimatilpassing, forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer og bekjempelse av sult. For å si det enkelt, uten matsikkerhet blir det ingen utvikling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

I lys av murens fall