Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer bygg på norske bord

Tiden er nå inne for å satse spesielt på matbygg, og det bør staten støtte i årets jordbruksoppgjør.

På bordet: Bygg er en kornart vi kan og bør spise mer av, skriver kronikkforfatterne. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I Norge er det stort potensial for å mette flere mennesker med egenprodusert korn, men da er det behov for å tenke nytt.

Vi har en stor kornutfordring i Norge, og selvforsyningsgraden er sviktende. Nasjonalt synker kornarealet for hvert år, og importen av korn er nå rekordstor. Med tørken som var i fjor, ble det brått tydelig hvor sårbare og lite forberedt vi er når en krise står for dør. Vi har ikke kapasiteten og beredskapen som skal til for å være godt nok rustet i dårlige år.

Noen av årsakene til den lave selvforsyningen er lav lønnsomhet, at såkalte «marginale» kornarealer blir tatt ut av drift, og at arealene brukes til å mette dyr framfor mennesker. Mesteparten av kornet som blir produsert her til lands, går til dyrefôr, og enkelte arealer som kunne blitt brukt til å produsere korn, brukes i dag til grasproduksjon.

Bygg er kornsorten som bokstavelig talt har bygget landet vårt.

Annonse

Vi har en lang tradisjon for å dyrke korn til menneskemat i Norge, og energi fra bygg, havre og hvete har historisk dekket en stor del av energibehovet vårt. Bygg er kornsorten som bokstavelig talt har bygget landet vårt. Det er et korn det er lett å dyrke i store deler av landet. Det tåler å dyrkes i høyereliggende strøk, og trenger en kort veksttid for å bli modent. Derfor har bygg vært en viktig bærebjelke i det tradisjonelle kostholdet. I flere århundrer fram til 1950-tallet brukte vi bygg både som festmat og hverdagskost.

Bygg er fremdeles den kornsorten det dyrkes mest av i Norge. Men i dag går over 99 prosent av bygget til dyrene. Denne sunne, næringsrike og miljøvennlige energikilden brukes altså stort sett til å fôre kuer og andre husdyr. Vi mennesker derimot? Vi har glemt vårt eget urkorn. Vi velger ofte importerte kornprodukter eller andre langreiste alternativer som ris, nudler, pasta og couscous når vi skal lage mat. Disse produktene fyller mangfoldige hyllemetere i butikkene, mens forbrukerne i stor grad er frarøvet muligheten til å velge gode, norske byggprodukter som kan fylle de samme behovene.

En forutsetning for global matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon er at ethvert land utnytter mulighetene de har til å produsere så mye mat som mulig innenfor bærekraftige rammer og naturlige forutsetninger. Når det gjelder kornsorten bygg, har vi nordmenn sovnet i timen. Bygg er en kornart vi kan og bør spise mer av. Det er en god utnyttelse av norske ressurser, det er kortreist og miljøvennlig, det vil bidra til verdiskaping, det er god distriktspolitikk, og ikke minst: Det vil komme både forbrukerne og folkehelsen til gode.

Vi vet at det er interesse for norsk bygg blant forbrukerne. Gjennom Norges Bygdekvinnelags landsomfattende aksjon i 2018 ble det tydelig at det er stor nysgjerrighet for norsk matbygg. Forbrukere ønsker flere byggprodukter i butikk, og de vil ha mer informasjon om hvordan bygg kan brukes. Folk har lyst til å spise sunt og miljøvennlig, og potensialet for økt forbruk av norsk matbygg er stort. Bygg kan brukes i mange forskjellige produkter som grøt og supper, eller blandet med hvetemel til brød og kjeks. Det kan brukes i desserter, risotto, wraps og alle slags salater, samt som tilbehør til kjøtt eller fisk. Nå er det behov for at vi arbeider for å fylle dette mulighetsrommet.

Vi er nødt til å undersøke årsakene til at langreiste produkter er så lett tilgjengelige i butikk samtidig som det kortreiste, miljøvennlige og næringsrike bygget nesten ikke er å finne. Her er det behov for å identifisere flaskehalser, drive målrettet forskning og innovasjon for å utvikle nye produkter, og iverksette tiltak langs hele verdikjeden for å styrke produksjon og forbruk. En systematisk og helhetlig innsats vil få oss nærmere målet om mer bygg på norske bord. Når bransjen, forskningsinstitusjoner, myndigheter, organisasjoner og forbrukere går sammen, kan vi skape et innovativt løft for å utløse markedspotensialet til norsk bygg.

Et samlet jordbruk krever i årets jordbruksforhandlinger tiltak som styrker produksjon av korn til mat, og som øker bærekraftig matproduksjon på norske ressurser. Her må norsk bygg få en naturlig plass. Årets jordbruksavtale må derfor sette av midler for å utløse det spennende markedspotensialet bygg til mat har.

Neste artikkel

Listhaug-grepet lever videre