Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med ferga fra kyst til marked

Det er høyrepolitikkens jernlov, om at sentrum alltid trumfer periferi, som rår.

Kutt i fylkesoverføringene: Det er alltid høyrepolitikk å tilføre ressursene til sentrale strøk. Foto: Siri Juell Rasmussen
Kutt i fylkesoverføringene: Det er alltid høyrepolitikk å tilføre ressursene til sentrale strøk. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norge er kanskje verdens mest moderne samfunn. Fra ytterst i havgapet, via dalstrøka innafor til moderne storbyer, har vi gjennom beviste politiske satsinger gjennom mange tiår gjort bosetting, utvikling og verdiskaping mulig. Det har vært by og land, hav og havn, hand i hand.

Nå ser vi at denne modellen er truet. Distriktene får mindre penger gjennom overføringer til fylkeskommunene. Regionale utviklingsmidler som gjennom flere tiår har vært verdifulle tilskudd til vekst og verdiskapning i distriktskommuner, blir borte. Alt for å tekkes høyrepolitikkens jernlov, om at sentrum alltid trumfer periferi.

Alle har visst at verden kommer ikke til å se ut i morgen, slik den så ut i går. Samtidig har den grunnleggende forutsetningen vært at det var en felles forståelse om retningen. Om at vi går fremover, og bygger stein på stein, tiltak for tiltak, for å gi alle muligheter til en god utvikling. Enten det er landbruk på Rena, industri i Rana eller fiskeri på Træna.

Til alle tider har kysten vært ledende i utviklingen av Norge. Siden vikingtida, da 80 prosent av nasjonalproduktet vårt kom fra fisk, som blant annet finansierte byggingen av Nidarosdomen, har vi vært avhengige av å få fisken vår ut til markedene.

I Nordland produseres hver 10. laks i hele verden, og sammen med hvitfisken, som hver vinter vandrer inn til øyene i Lofoten er det kysten og øyene som står for en vesentlig del av verdiskapningen i nord. Men da er det en forutsetning at folket langs kysten får igjen for innsatsen som legges ned.

Vi må få fisken ut til markedene. Da er det bil. Og det er ferje. På veier eid av fylkeskommunene. Og ferjestrekninger drevet av fylkeskommunene.

Det samme ser vi i hele Norge. Det er stor verdiskaping langs kysten og på øyene våre. Fiskeri, havbruk, industri, verft – vi finner det langs kysten. Da er det fortvilende når høyreregjeringen i seks år har valgt å sultefore fylkeskommunene som har ansvaret for å gi et godt tilbud til næringsliv og kystbefolkning.

Hvert eneste år med Erna Solberg som statsminister har vi foreslått mer penger til fylkene generelt og kystfylkene spesielt.
Annonse

I 2014 vedtok regjeringspartiene, mot Arbeiderpartiets stemmer, endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Der kom kystfylkene ekstremt dårlig ut, fordi det alltid er høyrepolitikk å tilføre ressursene til sentrale strøk. Da blir det mindre penger til tjenester til folk. Skattekutt til de med mest fra før er ikke gratis. Det er det vanlige folk som betaler.

Samtidig som fylkeskommunene har svært trange rammer har Stortinget vedtatt at fergedriften i Norge skal driftes av fartøy med lav- eller nullutslipp. Det er bra. Transportsektoren står for store utslipp, og siden anbud varer over tid vil dieselferger «låse» utslipp i mange år.

Kostnadene ved anbudene vil bli store i årene som kommer. La meg ta et eksempel. Nordland, som er det fylket jeg kjenner best, faser inn tre nye ferjer med lav- eller nullutslippsteknologi i 2021. Det koster 160 millioner kroner, bare i ladeinfrastruktur. Støtten fra Enova er på 50 millioner. Det gir en kostnad på 110 millioner for en fylkeskommune som er hardt presset økonomisk. Når de tre sambandene er innfaset gjenstår 18, og uten sterkere drahjelp fra staten vil det bli utfordrende å greie omleggingen.

Arbeiderpartiet har en annen politikk. Hvert eneste år med Erna Solberg som statsminister har vi foreslått mer penger til fylkene generelt og kystfylkene spesielt. Hvert eneste år har Høyre, Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti stemt oss ned og heller vedtatt budsjetter med store skattekutt til de på toppen.

Bare for statsbudsjettet i 2020 hadde Arbeiderpartiet en halv milliard kroner mer til fylkene. I tillegg styrket vi Enova med mer enn 200 millioner kroner og nesten 100 millioner kroner ekstra til grønne ferger. Dette ville utgjort en forskjell for fergefylkene. De ville fått drahjelp til grønn omstilling, slik at folk flest ikke må bære hele byrden ved omstillingen.

Når avtroppende samferdselsminister Jon Georg Dale i en kronikk i NRK Ytring la alt ansvaret for økte fergepriser på fylkespolitikerne er det fordi han ikke ville ta ansvar. Han hadde ingen politikk. Hva var det Siv Jensen kalte det? Grå og kjedelig. Han pekte på «overskudd i fylkeskommunen». Et overskudd som var øremerket til livsviktig ras- og tunnelsikring og til pensjon for arbeidsfolk.

Det var en trist, siste hilsen fra samferdselsministeren til folk og næringsliv på kysten. Selv ikke kystbefolkningen i eget fylke var viktig nok til at han og hans regjering kunne prioritere noen ekstra millioner til dem. Til det var skattekutt til flere titalls milliarder til rikfolk for viktig å prioritere.

Selv med borgerlig kaos og Frp ute av regjering vet vi at de overordnede prioriteringene til høyrepartiene vil ligge fast. For fire ting kan de samles om: Privatisering, sentralisering, kutt til det store fellesskapet og skattekutt til de med mest fra før. Arbeiderpartiet vil bruke de store pengene på de store oppgavene. På å skape jobber, kutte utslipp og redusere forskjellene mellom folk.

Framtida er elektrisk, også i fylkene. Med et nytt flertall og Arbeiderpartiet i regjering i 2021 kommer strømstyrken til å bli skrudd betydelig opp! Elektrifisering av fergene er viktige, men staten skal i mye større stille opp for kystbefolkninga, og ikke sende strømregninga for det grønne skiftet videre til dem.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Støre: – Vår tydeligste distriktspolitiske retning siden 70-tallet