Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matprodusentens tidsalder

Norske matprodusenter vil bli enda viktigere enn før i klimaendringens tid.

Eksotiske matvarer som  avocado og kaffe er under press, mener kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos
Eksotiske matvarer som avocado og kaffe er under press, mener kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos

Koronapandemien har aktualisert den norske beredskapsdiskusjonen på flere samfunnsområder, og særlig på legemiddel- og matsiden. Vi må nå spørre oss om ikke vi har en plikt til å produsere det vi kan lokalt, så vi kan leve gjennom kriser uten å importere for mye fra andre land som selv sliter.

Bønder har med god grunn vært nervøse for manglende arbeidskraft i en situasjon hvor gjestearbeidere utenfra får problemer med å komme til Norge. Noen har vist «bondevett» og har klart å importere arbeidskraft direkte, til glede for oss bærelskere. Men ikke alle er "allrighte bønder", og noen har utnyttet sårbare utlendinger. Det er ikke verdig den stolte norske bonden. Denne problematikken må bøndenes organisasjoner sette høyt på agendaen.

I starten av kriseperioden var det tilløp til hamstring på basisvarer, og et "rush" på visse typer medisiner. Denne typen panikk er det vanskelig for myndigheter å hanskes med. Men hva vil skje om en rekke basisvarer nå blir permanent dyrere og mer etterspurte? Jeg tror vi har godt av det. Det vil bidra til at vi verdsetter maten vår mer. Det prispresset det er på norske produkter gjør at vi tyner både naturen og dyra på ikke-bærekraftige måter.

I det endrede klimaet som nå kommer vil det uansett bli økt konkurranse om visse populære produkter som vi ikke kan produsere her til lands, som kaffe, for eksempel. Mange av oss er avhengige av kaffe, fysisk, men ikke minst psykisk. Denne veksten lider allerede på grunn av klimaendringer, og det gjelder særlig for arabica-bønnene som er sårbare for temperatursvingninger. I tillegg drikkes det mer kaffe blant middelklassen i India og Kina, og etterspørselen har derfor økt.

Det samme gjelder for kakaobønner, en gang et betalingsmiddel blant urfolket i Mellom-Amerika. Bønnene trives dårligere i et tørrere og varmere klima. Etter hvert har en del av de store sjokoladeprodusentene kommet på banen med egne klimaprogram for å bidra til å redde de verdifulle råstoffene de er helt avhengige av. Dette er de samme aktørene som har bidratt til klimaendringer ved trefelling i tropeskogen for a drive store plantasjer.

"Ren og rettferdig mat og mer vekt på økologisk produksjon er fremtidens melodi."

Men bedre sent enn aldri. Vi må også være åpne for nye gjennombrudd på genteknologifronten, hvor målrettet genredigering (CRISPR), kan komme inn og manipulerte plantene til å bli mer tørkeresistente.

Annonse

Dette har selvsagt sine negative sider også, og debatten rundt ulike teknologier må holdes vedlike nå i klimaendringens tid. Men det er viktig å huske at dette er en (naturlig) forlengelse av den manipulasjonen vi har bedrevet på plante- og avlsområdet siden vi ble jordbrukere.

Men hva med våre nye eksotiske matvaner, med mye mer bruk av for eksempel avokado til salater og guacamole, kikerter til humos, quinoa som såkalt «supermat» og diverse bruk av kokos, enten som kokosvann, kokosmelk eller kokosolje. Disse vekstene vil alle bli mer sårbare i et tørrere klima. Den genetiske variasjonen innenfor de variantene som dyrkes er for liten, og plantene har derfor ikke resistens nok mot et endret klima.

Vi må derfor fortsatt bidra i det globale spleiselaget for å samle inn og bevare nok av den ville variasjonen innenfor ulike matplanter. Det gjøres av The Crop Trust, som inntil 2020 ble ledet av Aslaug Haga.

Men det er også andre problemer med de nye matvanene våre. Fra Mexico, verdens største avokado-eksportør, meldes det at narkokarteller har tatt over landområder tilhørende avokadobønder. I Chile går vannaktivister hardt ut mot avokadoplantasjene. De mener at fattigfolk blir frarøvet vannet sitt til fordel for rike plantasjeeiere.

Vi i det rike Norge risikerer med andre ord nærmest å ta maten og vannet ut av munnen på fattigfolk. Derfor forblir merkeordninger, som Fair Trade og andre (med sine svakheter), viktige virkemidler for en viss sosial og klimamessig rettferdighet.

Mangelen på tilgjengelig areal og klimatiske forhold legger i dag begrensninger på muligheten til å dyrke proteinrikt fôr i Norge. Derfor importerer vi direkte miljøfiendtlig soya, med ødelagt tropeskog som resultat. Foods of Norway er nå på sporet av løsninger, som alger, tre, gress, insekter og restråstoff som kan benyttes direkte, både som mat og fôr. Her ansporer klimaendringene til spennende nytenkning.

Det innebærer også et nytt forhold til begrepet avfall. En ny matkastelov ble vedtatt våren 2018. Det var viktig. Dessuten: Alle ressurser som i dag blir til overs fra matproduksjonen, vil i nær fremtid enten gjenbrukes eller resirkuleres. Takket være fortrinn som dyrehelse, rene produkter og lav antibiotikabruk, vil restråstoff fra norsk landbruk også kunne være attraktivt for, blant andre, den farmasøytiske industrien.

Ren og rettferdig mat og mer vekt på økologisk produksjon er fremtidens melodi. Matprodusenter her til lands vil derfor bli enda viktigere aktører enn før i klimaendringens tid.

Kroglund er aktuell med boken Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kvoteleien må begrenses