Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matglede – viktig for folkehelsa

Sommeren er en herlig tid for mat! Nypoteter, sommerkål og gulrøtter med gress fra nærbutikken, gårdsutsalget eller kjøkkenhagen.

I urtehagen: Kathrine Kleveland blant krydderurter på Skjærgården Gartneri i Åsgårdstrand. Foto: Senterpartiet
I urtehagen: Kathrine Kleveland blant krydderurter på Skjærgården Gartneri i Åsgårdstrand. Foto: Senterpartiet

Det er en god følelse å spise nypoteter med smør på, solvarme tomater du sådde i vår, eller ferskt brød med syltetøy du har rørt av sjølplukka villbringebær. Det er moro å lage sommermat, rømmegrøt med flatbrød og spekemat, makrell, grillmat og mye mer.

Naturen er gavmild og jordekanter og skogen er fulle av villbringebær, blåbær og sopp i år. Det er sunn og god mat, reine og naturlige råvarer. Samtidig gir det en god følelse å høste av naturen. Det er gratis og gir naturopplevelse og frisk luft i tillegg.

Jeg er glad i å bake og veldig glad i kaker. Derfor hevder jeg med friskt mot at det også er sunt med en kakebit i godt lag. Da gjelder det å skape anledninger for kaker, og samle folk rundt ei bløtkake, en pavlova overdrysset med bær og spiselige blomster, eller ei fersk prinsessekake.

Mat er så mye mer enn å mette.

Enten du dyrker sjøl, plukker, sanker, fisker og jakter eller finner de gode råvarene i nærbutikken, oppfordrer jeg deg til å lage og glede deg over god mat. Mat er så mye mer enn å mette.

Det å lage mat til noen er en kjærlighetserklæring. Mat og måltider skaper også samhold. Å dele et måltid med venner og familie, kollegaer eller klassekamerater bygger relasjoner som er viktige for hvordan vi har det i hverdagen vår. Mat gir felles opplevelser, utfordrer sansene og lager gode historier til minneboka. Mat og matglede er også folkehelse.

Når journalistene i lokalavisa i Holmestrand spiser lunsjen sin på en benk rett utenfor kontoret på brygga, har de ikke bare gleden ved å spise ute på sommerdager. De fortalte også om alle som stoppet for en prat, og hvor mange gode saker de fikk i lunsjpausen.

Et pent dekka bord gir matglede for ung og gammel, og vi viser respekt for maten og hverandre. Når maten ikke smaker så godt lenger ved sykdom eller alderdom, gir det å spise sammen med noen og pent servert mat god hjelp. Undervurder aldri farger, konsistens og lukt i opplevelsen av matlagingen og måltidet.

Annonse

Dette gjelder også skolebarna. Derfor vil et organisert skolemåltid der ungene sitter sammen og spiser, med tid nok til å nyte maten, være god folkehelse. At det bidrar til sosial utjevning, integrering og forebygger mobbing viser prøveprosjekt rundt i landet. Det er på høy tid at Norge tar skrittet fra alle de vellykka prøveprosjektene til nasjonal satsing. Med en ny regjering neste år er organisert skolemat et hakk nærmere å bli innført.

Som nestleder i hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett er jeg glad for at vi har fått på plass frokostgrøten på alle videregående skoler i Vestfold og Telemark. Det fungerer – det er en god start mot målet om organisert skolemat for hele grunnskolen.

Måltidsrytme må også læres. I stedet for stadig å putte noe i munnen gir det en bedre opplevelse å spise når maten er ferdiglaget og vi faktisk er litt sultne. Det å vente og glede seg til måltidene i stedet for stadig å beite, som enkelte kaller det, gir også bedre oversikt over hva vi faktisk spiser i løpet av en dag.

I en tid med overvekt, stress og matrelaterte livsstilssykdommer vet vi at de fleste av oss bør spise mere frukt og grønt, mere grovt og mere fisk. Matglede handler også om å utforske nye smaker.

Prosjektet Fiskesprell har lært mange barnehagebarn å bli glad i ulike typer fisk gjennom lek, læring, matlaging og smaking. Selv var jeg med en dag i en klasse på Sande videregående skole der fiskekunnskap med engasjert teori startet dagen. Deretter laget elevene mange typer fiskeretter som ble servert i et felles måltid med pent dekka bord. Som politiker litt over middels interessert i folkehelse, så jeg at dette fungerte. Barn og unge som opplever dette vil huske det. Kunnskap om sunn og god mat må som alt annet læres.

Senterpartiet blir kalt matpartiet, det er en hedersbetegnelse. Mange har feriert i Norge i sommer og sett norsk matproduksjon på nært hold. Fra dyr på beite, til frukttrær og vaiende kornåkre med pollinerende blomstereng langs kanten for insektenes skyld. Norge har verdens beste dyrehelse og veldig god dyrevelferd, det gir supergode råvarer og mye matglede.

Det er mye å gjøre på folkehelsefeltet videre, men start med å stoppe opp ved ordet matglede - det er mye folkehelse i det!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Villsvin – en trussel mot svinehelsa