Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matgiganter i Sør-Amerika truer matindustrien i Norge

Norske matprodusenter har ikke konkurransekraft til å operere på markedene i Sør-Amerika.

Mateksportører: Argentinas president Mauricio Macri flankert av den uruguayanske utenriksministeren Rodolfo Nin (t.v.) og den uruguayanske presidenten Tabare Vazquez (t.h.) på et Mercosur-møte i desember i fjor. Foto: Matilde Campodonico / AP / NTB scanpix
Mateksportører: Argentinas president Mauricio Macri flankert av den uruguayanske utenriksministeren Rodolfo Nin (t.v.) og den uruguayanske presidenten Tabare Vazquez (t.h.) på et Mercosur-møte i desember i fjor. Foto: Matilde Campodonico / AP / NTB scanpix

Norge og de andre EFTA-landene er nær en frihandelsavtale med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay (handelsblokken Mercosur). EU og Mercosur ble nettopp enige om en slik avtale. Dersom denne setter standarden for vår avtale, vil den norske industrien få betydelige utfordringer.

Etter 20 år med opp- og nedturer ble forhandlerne fra EU og Mercosur 28. juni enige om en frihandelsavtale. Dette er den største handelsavtalen EU noen gang har inngått, og omfatter et marked med 773 millioner innbyggere. Mange ser avtalen som en stor seier og et viktig mottrekk mot økende nasjonalisme, proteksjonisme og mistilliten som for tiden preger internasjonalt samarbeid.

Bonde- og samvirkeorganisasjonene i EU er imidlertid kritiske til utfallet. De frykter økt import av billig kjøtt og andre varer fra produksjoner som ikke holder EU-standarder for bærekraft, og som fører til avskoging, utslipp av klimagasser og enorme miljøødeleggelser.

Myndighetene i Brussel har gått med på at Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay kan selge hele 82 prosent av alle typer jordbruksvarer tollfritt i EUs indre marked. For produkter som EU er helt avhengig av å beskytte med toll, er det avtalt importkvoter med full eller delvis fjerning av toll.

Den nye avtalen gir landene fra Sør-Amerika rett til årlig å eksportere 99.000 tonn storfekjøtt til EU, med en tollsats på bare 7,5 prosent. Volumet utgjør 1,25 prosent av det totale forbruket i EU. Denne kvoten kommer imidlertid på toppen av annen import, og for storprodusenter som Irland og Frankrike, kan importen få betydelige konsekvenser. EU har også gitt Mercosur nye kvoter for kyllingkjøtt, sukker, etanol, egg, svinekjøtt og ris.

Men avtalen gir også muligheter for EU-jordbruket. EU har fått tollfri eksportkvote for ost og reduserte handelsbarrierer for smør, yoghurt og andre meieriprodukter. Landene i Sør-Amerika har også lovet å fjerne all toll på sjokolade og snacks, vin, brennevin, olivenolje og flere andre jordbruksvarer fra EU. Alt dette er viktige eksportprodukter for våre naboland.

Annonse

EU har dessuten fått aksept for merkevarebeskyttelse for totalt 357 varer med geografisk opprinnelse, slik som Prosecco, Chablis, Roquefort og Feta. Dette innebærer at produsenter i Sør-Amerika ikke kan markedsføre varer med samme navn, samt at landene ikke kan importere produkter med tilsvarende varenavn fra andre land. Dette er et særdeles viktig handelspolitisk tiltak for store deler av matindustrien i EU.

I motsetning til jordbruksindustrien i EU, har ikke næringene i Norge noe som helst å vinne på en avtale med Mercosur. Norske matprodusenter har ikke konkurransekraft til å operere på markedene i Sør-Amerika. Dette er heldigvis norske forhandlere fullstendig klar over.

Dilemmaet er at norske politikere er så opptatt av å få til en avtale. Norge har handelsunderskudd med Mercosur. Vi importerer mer fra disse landene enn vi eksporterer til dem. Skal Norge få solgt mer sjømat, kjemiske produkter, utstyr, gass, maritim transport og energirelaterte tjenester til Sør-Amerika, er det nærliggende å tenke seg at motparten ønsker økt markedsadgang for sine eksportprodukter. Og dette dreier seg om jordbruksprodukter.

De fire søramerikanske landene eksporterer til sammen 32 ganger så mye storfekjøtt som det produseres i Norge. Eksportvolumene av kylling, svinekjøtt og korn er også enorme.

Enigheten mellom EU og Mercosur vil utvilsomt gi ekstra futt i sluttforhandlingene mellom EFTA og Mercosur. Vi må være forberedt på en avtale i løpet av høsten.

I denne situasjonen er vi nødt til å sette vår lit til at de norske forhandlerne klarer å stå imot presset fra matgigantene i Sør-Amerika. Det er utenkelig at Norge vil strekke seg så langt i sine tilbud som det EU har gjort. Tollfrihet for mer enn 80 prosent av alle typer jordbruksvarer ville vært katastrofalt. Dette vet norske forhandlere.

Norge har heldigvis også tradisjon for å nekte å gi tollfrie kvoter i frihandelsavtaler. Denne holdningen må de stå beinhardt på nå i sluttfasen av forhandlingene med Brasil og nabolandene. Det er overproduksjon av en rekke kjøttslag og andre jordbruksvarer. Dessuten er det utsikter til snarlig markedsdekning og mulig svikt i etterspørselen etter storfekjøtt. Enhver innrømmelse som åpner for økt import fra Sør-Amerika vil gjøre det uhyre vanskelig å nå de politiske målene om nasjonal matproduksjon og verdiskaping basert på våre jordbruksressurser.

Norske forhandlere innser nok også at det vil være idiotisk å åpne for import fra land der økt produksjon av kjøtt og andre produkter fører til avskoging, store utslipp av klimagasser og miljøødeleggelse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Farlige forbindelser