Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Maten skaper større fortellinger og verdier

Under årets Bocuse d’Or fikk kokkeverdenen øynene opp for det norske ferdaskrinet og dets betydning for den norske matkulturen.

Her fra den store matkonkurransen Bocuse d’Or, hvor maten leveres i det tradisjonelle Ferdaskrinet. Foto: Stiftelsen Norsk gastronomi /Julien Bouvier
Her fra den store matkonkurransen Bocuse d’Or, hvor maten leveres i det tradisjonelle Ferdaskrinet. Foto: Stiftelsen Norsk gastronomi /Julien Bouvier

Når norske kokker konkurrerer internasjonalt, handler det selvsagt først og fremst om smak, men deltakerlandenes særpreg er også blitt et stadig viktigere element.

Det er lett å tenke at en kokkekonkurranse som Bocuse d’Or bare er for et lite sjikt av mesterkokker. Men både konkurransearenaen, forberedelsene og selve deltakelsen har også positive ringvirkninger for flere kultur- og næringsledd, som matprodusenter, designere, håndverkere og reiseliv.

Gjennom arbeidet som organiseres av Stiftelsen Norsk Gastronomi, fremmes norske råvarer og norsk matkultur på både den nasjonale og internasjonale scenen.

Vi ønsker å løfte fram de unike norske råvarene og inspirere til å bruke dem, både tradisjonelle og «nye» råvarer, fra hav og jord. Dette er både matformidling og historiefortelling på sitt beste, og har gitt Norge en rolle i den internasjonale gastronomien.

I årets internasjonale finale var Norges bærende idé bygget rundt det tradisjonsrike ferdaskrinet. Ideen kombinerer norske tradisjoner med nyskapende og funksjonelle løsninger, samtidig som det hele må holdes innenfor konkurransereglene.

Her har mange gode krefter jobbet sammen – der konkurransekokken selvsagt var avgjørende, men der også matsosiologi, designkompetanse og snekkerhåndverk spilte en sentral rolle.

Nettopp det å få til et samarbeid mellom ulike fagdisipliner, der hver og en er profesjonell på sitt felt, er mye av hemmeligheten bak den norske suksessen, og en rekke sammenhengende pallplasseringer i Lyon.

Norge er nå landet med flest pallplasseringer i Bocuse d’Or. Hvert år deles noe særegent norsk, være seg råvarer som skrei, vinterlagret kål, purreløkstokk eller trøffeltang, samt tema knyttet til norsk kultur- og designtradisjon.

Årets bronsemedalje ble enda et godt eksempel på hvordan Norges ledende kokker bidrar til å styrke landets konkurranseevne på matområdet, både her hjemme og ute i verden.

Annonse

Veien til pallplass er lang, og handler altså ikke bare om maten. De som kommer gjennom nåløyet og blir Norges kandidater til internasjonale konkurranser, kan allerede lage god mat. De mange månedene (og for noen faktisk år) med forberedelser, innebærer selvsagt å perfeksjonere rettenes smak og utseende. Men vi prioriterer også andre temaer, som designtenkning, ledelse, råvarekunnskap og bærekraft.

Det gjør vi fordi vi vet det er en nær sammenheng mellom kvaliteten og bredden i den kokkefaglige utøvelsen, og mulighetene for norsk mat, gastronomi og reiseliv til hverdags og fest, hjemme eller ute.

En restaurant som skapes av en dyktig kokk med tydelige ideer om hvordan restauranten skal bli en opplevelse i seg selv, blir en helt annen restaurant enn en der kokken ikke har noen slike visjoner. Det er også hos slike kokker at unike råvarer har best vekstvilkår.

Restauranter bygget på slik faglig lidenskap har nok tøffere økonomiske kår enn gjennomtestede konsepter der business er hovedmotivasjonen. Men Norge trenger denne type mer personlige restauranter. Det er også ofte her at nye talenter utvikles og får muligheter.

Skikkelig god mat er i stor grad kunst. Så er kunsten deretter å gjøre denne lidenskapen økonomisk bærekraftig. Det er der forbrukernes valg, måltidsturisme og måltidseksport kommer inn i bildet.

Kokkekonkurransene er også et viktig bidrag til å utvikle norsk gastronomi og norske kokkers kompetanse. Gjennom en konkurransesyklus på to år, har vi i Norsk Gastronomi direkte samarbeid med 120 ledende norske kokker på tvers av generasjoner om ulike aktiviteter. Her testes råvarer og kombinasjoner, ideer utveksles og nye teknikker og retter utvikles.

Slik utvikles mat og matkultur. Dette er vår akademimodell.

Og slik bidrar mesterkokkene ikke bare til gode måltider for noen få, men til samfunnsnytte for mange. Gastronomi er ikke jåleri, det er bare god mat satt i en hederlig ramme.

Vi hviler ikke på våre laurbær. Allerede før bronsemedaljen fra Lyon hang rundt halsen på Norges kandidat, var vi i gang med forberedelsene til neste uttak. 19. oktober arrangeres Årets unge kokk og Årets kokk 2021, der den neste norske kandidaten til Bocuse d’Or skal kåres.

Siden deltakerne til den norske finalen ble tatt ut sist april, har de ligget i hardtrening sammen med sine team. Nå får vi snart vite hva slags underverker kandidatene skaper med flotte norske råvarer som Hovelsrudkylling, Kvinesdalspiggvar og et vell av norske grønnsaker. Og deretter begynner neste etappe mot Europa-finalen i mars 2022, før det på ny braker løs i Lyon i januar 2023 – med nye historier om norsk mat og kultur.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når utsleppa er komne ut i fjorden, er det berre ei ny istid som kan fjerne dei