Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat- og drikkenasjonen Norge?

Kunder som allerede har bestemt seg for at de vil ha kvalitet fra Norge, skal ikke få vite det. Er det veien å gå?

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil at Norge skal bli internasjonalt kjent som en matnasjon. I februar fikk hun innføring i iskremproduksjon på Diplom-Is på Gjelleråsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil at Norge skal bli internasjonalt kjent som en matnasjon. I februar fikk hun innføring i iskremproduksjon på Diplom-Is på Gjelleråsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Regjeringen skal utforme en felles strategi for å konkretisere og videreutvikle Norge som en matnasjon. «Mat skal være en kilde til glede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge skal bli internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse», sier matminister Olaug Bollestad (KrF).

Lykke til til oss alle! Dette fordrer hardt arbeid på mange fronter, humør og kunnskap. Og det kryr faktisk allerede av produkter som både er i verdensklasse og som har potensial til å bli veldig godt norsk. For å snakke for den bransjen jeg representerer, alkoholprodusenter fra sør til nord, den er allerede i verdensklasse. Hørte jeg skål og gratulerer?! Flere av våre medlemmers produkter har utmerkelser som er vunnet i internasjonale konkurranser, og de har vunnet priser her hjemme.

Produksjon av eplebrennevin, norsk akevitt, norsk vodka, whisky og gin, for å nevne noe de fleste kjenner og som er verdenskjente kategorier, har foregått lovlig siden 2005 (da falt produksjonsmonopolet for brennevin). Et økende antall aktører med bevilling har startet brennevinsproduksjon med basis i norske råvarer og entusiasme. Siderproduksjon med verdens beste epler, vil vel mange mene, har pågått siden «tidenes morgen» – i hvert fall i Hardanger. Nå er det flere regioner som kan skilte med produksjon og premier.

De fleste – nordmenn og turister – vil ha noe godt å drikke i forbindelse med et måltid eller en hyggelig stund. Flere og flere norske produsenter har tatt dette seriøst og utviklet drikkevarer som passer gjennom et helt måltid. Men det er ikke uten blod, svette og tårer: Norske produsenter av alkohol lever med strenge rammebetingelser; det er ikke lov å reklamere for produktene, alkohol produseres og selges med restriksjoner (ja, vi støtter Vinmonopolet!) og avgiftene avskrekker mange fra å handle i Norge; de drar til Sverige og kjøper inn både norske og utenlandske varer som de hadde fått på sitt lokale pol.

Annonse

Og da nærmer jeg meg. Er det virkelig reklame at disse produsentene ikke skal få fortelle folk – som oftest med et lite merke på emballasjen - at de har laget et kvalitetsprodukt, noe vi er opptatt av skal være med å bygge mat- og drikkenasjonen Norge? Kunder som allerede har bestemt seg for at de vil ha kvalitet fra Norge, skal altså ikke få vite det. Er det veien å gå?

Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening. Foto: VBF
Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening. Foto: VBF

Ute i mat- og drikkenasjonene i Europa er man stolte av sine kvalitetsprodukter og beskyttede betegnelser (oppskrift på hvordan lage et nasjonalt kvalitetsprodukt, også kalt GI – geografisk indikasjon). Der både stimuleres det til å få frem flest mulige slike produkter og det hegnes om dem i ulike sammenhenger, blant annet gjennom frihandelsavtaler. I Norge har vi bare fire slike beskyttelser gjennom EØS-avtalen; Norsk akevitt, Norsk vodka, Fenalår fra Norge og Tørrfisk fra Lofoten. De to første var også de første vi fikk i sin tid, disse er nå nylig fornyet gjennom en omfattende søknadsprosess i EU.

Ute i mat- og drikkenasjonene i Europa er man stolte av sine kvalitetsprodukter og beskyttede betegnelser.

EU-landene er så opptatte av slike kvalitetsstempler på mat og drikke fordi det både forteller at produktet er godt laget og at det dermed er bedre beskyttet mot etterligninger og svindel. Hva gjør norske myndigheter i denne sammenhengen? Selv om regjeringen i Granavolden-erklæringen har sagt at den vil øke satsingen på beskyttede betegnelser, har vi ikke sett eller fått med oss hva det innebærer.

Selvfølgelig må næringslivet og myndighetene samarbeide om felles utfordringer, og den aktuelle bransjen må være pådriver for å få fram kvalitetsprodukter og drive søknadsprosesser. Men når vi omsider får dette EU-godkjente kvalitetsstempelet, da burde norske myndigheter feire sammen med oss og sørge for at disse beskyttede betegnelsene blir en del av det som skal forhandles når frihandelsavtaler står på dagsorden. I frihandelsavtalen med Mercosur fikk EU, Sveits og Lichtenstein avtalt at deres mange beskyttede produkter skulle få rettslig beskyttelse. Dette blir nok også å finne i fremtidige avtaler med andre land.

Dersom Norge skal komme høyere opp på listen over det folk flest (også turister) mener er en mat- og drikkenasjon, må norske kvalitetsprodukter som akevitt (med flere) inn i frihandelsavtaleforhandlingene. Vi må sørge for at det gode norske, forblir godt norsk og at det er rettslig holdbart i et på alle måter konkurranseutsatt marked. Ingen grunn til å stå med lua i hånda; vi har mer enn nok norsk å være stolte av – og forsvare.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mangelfull dyrevelferd