Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat fra jord eller mat fra hav?

Mat fra havet er ikke et risikofritt alternativ for verdens matsikkerhet når klimaendringer svekker landbasert matproduksjon.

Matproduksjon på land er sårbar for klimaendringer, men det er også matproduksjon i havet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

En ny rapport fra FNs Klimapanel beskriver hvordan klimaendringer kan redusere havets produktivitet, noe som kan leses som en klar melding om å prioritere klimatilpasset matproduksjon på landjorda. Slik kunnskap taler for balansert satsing på utvikling av norsk matproduksjon og bioøkonomi innen både grønn og blå sektor.

Mat fra jord og mat fra hav er grunnlaget for matsikkerheten. Vi får 95 prosent av kaloriene vi spiser fra verdens knappe og ikke fornybare landarealer. Matproduksjonen i verdens jordbruk påvirkes negativt av klimaendringer. Havet betyr mye for matsikkerheten fordi det gir oss 17 prosent av proteinet i kosten, men havet har også sine begrensninger. Klimaendringer reduserer havets produktivitet og evne til å gi oss høyverdig protein.

Regjeringens havstrategi legger vekt på at havet er viktig for å skaffe nok mat som tilfredsstiller ernæringsmessige behov til en voksende verdensbefolkning. Strategien problematiserer i liten grad konsekvenser av klimaendringer for havets produktivitet. Det pekes på at fiskeri og havbruk er viktig for verdens matsikkerhet og ernæring. Sjømat er en av de viktigste kildene til høyverdig animalsk protein. Regjeringen viser til potensial for å øke havets bidrag til matsikkerhet, både gjennom bærekraftig fiske, vekst i havbruk og utnyttelse på lavere trofiske nivå. Men er det grunnlag for en slik optimisme, når klimaet er i endring?

FNs klimapanel (IPCC) har levert en ny rapport om hav og is, som forteller at oppvarmingen av havet skjer dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger blir kraftigere og forekommer dobbelt så ofte som i 1982 og sirkulasjonen i havet er endret. Påvirkningene på økosystemene kan bli ytterligere forsterket av havforsuring, oksygentap, minkende havis og menneskelig aktivitet. Mange endringer er ikke lenger til å unngå. Endringsprosessene kan ifølge IPCC ikke reverseres på århundrer.

Potensialet for høsting fra alle nivåer i havets næringskjeder blir mindre når endret klima svekker havøkosystemenes produktivitet, og mest vil biomasseproduksjonen svekkes i tropiske områder. IPCC sier at dersom utslippene fortsetter på høyt nivå, kan fangst av havets ville fiskebestander bli redusert med så mye som 20-24 prosent mot slutten av århundret. Fiskebestander vil forflytte seg mot Arktis og områdene rundt Antarktis. De nordligste og sørligste havområdenes relative verdi for global matsikkerhet vil derfor øke som følge av klimaendringenes effekter på havet.

Annonse

Endringer i havet er langsomme prosesser som ikke lar seg stanse eller reversere selv om utslippene skulle stanse i morgen. Prosessene i havøkosystemene og vannmassenes bevegelser er kompliserte. IPCC påpeker at kunnskapsgrunnlaget for mange problemstillinger er begrenset. Det er usikkerhet både om selve endringene og hvilke effekter disse vil ha på økosystemene, samt på størrelse og lokalisering av nyttbare bestander av fisk og andre marine organismer.

Redusert fangst av fisk og skalldyr er allerede observert i mange regioner. Fangsten av sjømat fra havet er ikke økt siden 1990. Dette skyldes ulovlig fiske, overfiske og svak forvaltning, men forklares også som direkte eller indirekte konsekvens av den globale oppvarmingens effekt på havet.

Økning i tilgang på sjømat siden 1990-tallet er kommet fra akvakultur, som i økende grad er avhengig av protein produsert på jordbruksareal. Import av soyaprotein fra Brasil til norsk fiskeoppdrett er et resultat av denne utviklingen.

Trusler mot jordbrukets matproduksjon ble omtalt i IPCCs rapport fra august i år om klimaendringer og landarealer. Rapporten beskriver at klimaendringer vil svekke matproduksjonen mest i sør, men også skape tilpasningsutfordringer for matproduksjonen i nord. Økningen i global matproduksjon må skje uten at den fører til vesentlig økt utvidelse av jordbruksområder på bekostning av skog, våtmarker og naturmangfold.

Global matsikkerhet trues ut fra kunnskapen i IPCC-rapportene av angrep fra to kanter. Både landbasert og marin matproduksjon er utsatt for negativ påvirkning når klimaet endres.

For Norges fangst av mat fra havet er utfordringen isolert sett ikke dramatisk. Snarere er det slik at produktiviteten både på land og i våre nordlige havområder vil øke når klimaet endres. Men matsikkerhet er ikke et isolert nasjonalt spørsmål. I et endret klima med økende knapphet på marint protein, kan produksjon og høsting i norske havområder få økt global betydning.

Også norsk jordbruk er, sammenliknet med sørlige regioner, mindre utsatt for effekter av klimaendringer, jordforringelse og vannknapphet. Å bevare arealer og opprettholde kapasitet i norsk jordbruk har derfor sterk begrunnelse i både globale utfordringer og våre stedsspesifikke forutsetninger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skiftet i det blå