Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Må maten være pen? Om estetikk og matsvinn

Forbrukerne er tilsynelatende blitt opptatte av at poteten og andre matvarer skal være fin å se på. Hva betyr det?

Er det utseendet det kommer an på når maten skal på bordet? Foto: Siri Juell Rasmussen
Er det utseendet det kommer an på når maten skal på bordet? Foto: Siri Juell Rasmussen

Vi leser stadig at det kastes brukbar mat. Noe av grønnsakene som produseres kan ikke selges fordi de har feil form, er for små, store eller har andre estetiske skavanker som gjør at de sorteres ut. Blir visuell estetikk vektlagt for mye når det gjelder mat – er stygg eller pen egentlig riktig spørsmål?

Ifølge dagligvarebransjen foretrekker kundene «pene» poteter (se sak på nrk.no). Det antydes at det er en sammenheng mellom estetikk og svinn. Psykologisk sett er dette logisk; folk vil jo til en viss grad trekkes mot det de synes er pent og ikke mot det de synes er stygt. Men psykologisk forskning viser også at estetiske vurderinger er påvirket av kontekst, altså kontrasteffekter.

En vanlig potet ved siden av en ekstra pen potet kan for eksempel oppleves som styggere. Det er også grunn til å tro at kontrasteffekter er uavhengig av kategori, pene epler som står ved siden av stygge bananer kan bli vurdert som enda penere.

Konteksten for oss kunder er det vi møter i butikken, og da vil penere poteter bli vurdert i forhold til mindre pene poteter – og de pene vil foretrekkes i større grad. Her har noen muligens gjort en jobb allerede med å selektere ut en del av det som er «styggere» og dermed laget en annen kontekst for estetiske vurderinger av matvarer, særlig frukt og grønt, enn den naturlige konteksten. På den måten blir begrepet eller uttrykket «kundene foretrekker» en sannhet med modifikasjoner.

På den ene siden kan uttrykket være en beskrivelse av situasjonen, men på den andre siden tar folk ofte valg med utgangspunkt i den sammenhengen de står oppe i, hvis vi endrer konteksten så kan det påvirke beslutningsprosessen. Hvem som har ansvaret er bare delvis interessant, fordi dette også kan sees som et systemproblem. De ulike aktørene havner fort i en situasjon som blir et tredemøllekappløp, hvor alle «løper» og tilpasser seg hverandre, men ingen egentlig kommer noen vei.

"Også mindre pene poteter vil kunne bli likt dersom de blir sett oftere."

Annonse

Det er flere andre faktorer som kan påvirke estetiske vurderinger. Eksponeringseffekter er sannsynligvis viktige her, generelt sett liker vi det vi ser ofte, så også mindre pene poteter vil kunne bli likt dersom de blir sett oftere. Det er også viktig å huske på at ikke alle mennesker er like opptatt av estetikk – dette kan være knyttet til personlighetstrekk eller tankesett. Kunnskap vil også kunne ha innvirkning.

Om et eple faktisk blir kjøpt, er jo også relatert til andre typer vurderinger, og ikke bare de estetiske. Enkelte ganger kan det jo også være snakk om vaner. Vi vet at beslutningsprosesser blir påvirket av hvilken innramming situasjonen har, om det er konkurranse eller samarbeid, dialog eller forhandling. Men dersom det er slik at fruktdisken blir innrammet og oppfattet som en skjønnhetskonkurranse, så kan dette være lite hensiktsmessig med tanke på svinn.

Det visuelle er viktig for vurdering av mat, for eksempel for å se om noe er råttent eller uspiselig, men å velge et eple som fremstår som veldig pent fremfor et som bare er ganske pent i en butikksetting handler nok i veldig liten grad om eplene faktisk er spiselige eller ikke. En handle-situasjon er jo heller ikke det samme som en spise-situasjon.

Vi vurderer mat ut fra utseende, lukt og konsistens – og smak, selvfølgelig. Spørsmålet er om det visuelle er blitt for dominerende. Ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Lillehammer) har masterstudenter i miljøpsykologi vært involvert i et pilotprosjekt hvor vi undersøkte sammenhenger mellom estetikk og svinn hos barn og unge. Det er for tidlig å trekke sterke konklusjoner ettersom forskningen er i en tidlig fase, men det ser ut som om det kan være en sammenheng mellom «kastbarhet» og skjønnhet når det gjelder frukt.

Dette gjaldt både for de yngre og de eldre barna, så det er ikke sikkert at man «vokser det av seg». Vi kan jo se for oss en utvikling hvor matens utseende blir stadig viktigere, og hvor det «kunden foretrekker» og det folk kan få seg til å kaste av mat kommer helt ut av kontroll. Dermed får bøndene og dagligvarebransjen problemer med å levere pene nok poteter.

Man kan kanskje si at dette peker på et generelt systemproblem. En del miljøproblemer kommer av at vi havner i kappløp med hverandre, enten det er kappløp mellom kunde og butikk, eller mellom butikk og bonde, eller mellom forskjellige butikker. Noe konkurranse er nødvendig, noe kan bare være unødvendig – hvor mye ressurser bruker vi på kappløp der alle bare blir stående stille – relativt sett? Kanskje noen kan regne ut hvor kostbare slike tredemøllekappløp faktisk er, økonomisk og for miljøet.

Neste artikkel

Vi må skape et bærekraftig matsystem nå