Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lurt igjen

Regjeringen vet at den driver sosial dumping av bønder.

Hans Jørgen Boye er bonde i Ringsaker i Hedmark. Foto: Privat
Hans Jørgen Boye er bonde i Ringsaker i Hedmark. Foto: Privat

Ved å bruke  «Vederlag til arbeid og egenkapital» slipper forhandlingspartene å ta standpunkt til verken timelønn eller avkastning av kapitalen. Men samtidig sier svaret oss ingenting. Du finner ingen annen sammenheng i økonomien hvor man slår seg til ro med et så upresist resultatmål.

Jordbrukeren fortjener en sammenlignbar inntekt. Stortinget gjorde i 2017 et vedtak om å tette gapet. Ingenting har skjedd.

Landbruksministerens parti, KrF har følgende tekst i partiprogrammet: «Norsk landbruk er viktig for verdiskapning, bosetting i hele landet, og forvaltning av kulturlandskap. KrF mener bondens arbeid må verdsettes, og at de som driver med landbruk skal få en inntekt på linje med andre yrkesgrupper.»

Høyre har som første punkt i partiprogrammet om landbruk: «Gi bonden større muligheter for lønnsom drift»   Høyre vil gi bonden som selvstendig næringsdrivende større mulighet for lønnsom drift, blant annet gjennom å kunne investere i og utnytte egen eiendom. Det skal lønne seg å investere i effektiv gårdsdrift.

"Valget står nå mellom et titalls fiskemilliardærer eller 40.000 bønder."

Hva Venstre mener om jordbruk er en gåte, men de har lagt ned pels og står nå med næringsministeren i en handelsdiskusjon med britene som kan koste norsk jordbruk dyrt.

Valget står nå mellom et titalls fiskemilliardærer eller 40.000 bønder. Bruk av norsk jord eller misbruk av fjord på importert fôr.

Regjeringen følger verken opp egne partiprogrammer eller Stortingets vedtak om opptrapping. Kravene om løsdrift, klima, sikkerhet og sertifisering får tidsfrist.

Nå er det på tide å sette tidsfrist på egne lovnader. Faktisk kan det være ganske lurt i et valgår?

Beregningsmodellen ble innført i 1992. Den har gått ut på dato. Faglagene vet det, og har krevd endring en rekke ganger. Staten blokkerer elegant endringen, da alle parter må være enig i endring.

Annonse

I en uttalelse i Nationen sier leder av Budsjettnemda at det er krevende å endre modell. For oss som har sett ei drektig ku bakfra skjønner vi at det å klemme 50 kg kalv gjennom en sitron, det er krevende. Men det lykkes en kvart million ganger per år.

Det å tette et inntektsgap når kostnadene følger samfunnet og inntektene står stille, det er umulig! Det kan ikke være krevende å endre en modell som alle ser er feil? Men det er vanskelig å innrømme at folk er lurt. Pelsdyrbøndene er lurt. Kalkylene som oppgjøret bygger på er råtne.

De som investerer og får mye tilskudd blir beskyldt for å være grådige, enda de har spart staten for flere hundre tusen årlig ved at naboene samlet ressursene i en enhet.

Matkjedene er alle billigst, og jordbruksoppgjøret koster skattebetaleren dyrt? Media leter etter faktiske tall i en tåke av statistikk. Svaret er rett foran dem: 20.000 medlemmer av #Bondeopprøret tar vel ikke feil om egen kontoutskrift?

#Bondeopprøret ble invitert til duell med Bollestad i Dax18. Ministeren kom ikke. Vi ville gjerne snakke om det forenklede oppgjør i 2020 som sikret matindustriens betingelser og skapte politisk goodwill for bøndene. En goodwill som nå skal cashes inn i en importavtale med britene?

Regjeringen vet at gjennomsnittslønna for bøndene egentlig er ned mot 100 kr timen. Det er sosial dumping i offentlig regi. Et system som staten selv sitter med nøkkelen til å åpne.

Å investere i jordbruket er smart. For storsamfunnet. 15 milliarder til norske bønder tredobles, bare i samvirkene. Det kommer ingenting inn i en lukket hånd. Bøndene sitter med hendene vidåpne. Vi tigger om lov til å utvikle norske bygder og matforsyning i tiårene som kommer.

FN varsler global sultkatastrofe om få tiår. Norge kjøper mer og mer mat globalt.

På arbeidernes fridag 1. mai går våre ansatte i samvirkene i tog og synger internasjonalen. Bonden er hjemme og nynner refrenget på Postgirobyggets «Lei av å bli lurt».

Våre ansatte i de tre største samvirkene har en snittlønn. De jobber med matproduksjon akkurat som oss. Vi forventer en inntekt, akkurat som dem. Den skal regnes i norske kroner (NOK), ikke øre eller prosent.

NOK er NOK.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norge må få en nasjonal matpolitikk