Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lokalt selvstyre – hva er det?

Hvorfor skal jeg tåle at landet mitt bygges ned?

Får kritikk: Statsminister Erna Solberg (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og resten av regjeringen. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Det lokale selvstyret er fundamentert i formannskapslovene av 1837, senere i lov om kommuner og fylkeskommuner i stadig oppdaterte utgaver.

Det norske demokratiet er et fantastisk styresett som gir oss innbyggere adgang til innsyn og medvirkning i viktige avgjørelser som angår oss.

Det er en selvfølge at det samme demokratiet baseres på en sentralmakt som koordinerer og styrer landet samlet.

Men hva skjer når sentralmakten påvirker lokaldemokratiet med å sentralisere og legge ned vesentlige tjenester?

Vi blir fortalt at nedleggelser og sammenslåinger er «lønnsomme» og «robuste» og blir bedt om å skjønne at det er billigere å drive få større enheter enn mange små. Vi må forstå at de faglige miljøene kan bli bedre ved at de er større enn om de er små.

Drøftelsene omkring dette blir i noen tilfeller foretatt ved kjøp av argumentasjon fra profesjonelle konsulenter og ikke i åpne debatter.

Og hva er konsekvensene? Hva betyr disse sammenslåingene og nedleggelsene for oss innbyggerne som rammes?

Jeg forstår og aksepterer at vi kan ha bare ett operahus i landet, og at det koster meg mellom 5 og 10.000 kroner med reise, overnatting og billetter for å se en opera. Luksus kan jeg unnvære. Men hvorfor skal jeg tåle at nødvendige tjenester legges ned?

Jeg skjønner ikke hvorfor min trafikkstasjon skal legges ned. Min og mine naboers merkostnad ved denne nedleggelsen blir sannsynligvis større enn innsparingen. For ikke å snakke om de som driver trafikkskole. Hvorfor må jeg tåle dette?

Det samme gjelder nedleggelse av tingretten min. Hvorfor skal vi på bygda tape rett fordi vi ikke lenger har råd til å oppsøke retten i en annen by? Hvorfor skal vi påføres betydelig økte kostnader fordi vi og våre advokater må reise lange strekninger unødig?

Annonse

Det samme gjelder også sykehuset mitt. Hvorfor skal jeg ved akutt sykdom dø på veien til sykehuset fordi noen bestemmer at sykehuset skal legges i utkanten av min region og reiseavstanden for mange av oss blir betydelig forlenget? Hvorfor skal flere fødende ikke nå fram til sykehuset i en akutt situasjon fordi betydelig flere får lengre reiseveg? Hva slags trygghet er dette?

Hvorfor må jeg tåle at sykepleieutdanningen i Sandnessjøen legges ned? Det betyr at det ikke lenger er mulig for mange hjemmeværende å ta samlingsbasert utdanning som sykepleier. Trenger vi ikke lenger flere sykepleiere? Eller var det slik at pengene skulle brukes til noe annet?

Hvorfor må jeg tåle at lærerutdanningen på Nesna legges ned? Trenger vi ikke lærere som utdannes og blir boende i distriktene? Eller var det slik at pengene skulle brukes til noe annet?

Hvorfor kalles det en nærpolitireform når resultatet er at det blir mindre politi tilgjengelig? Mindre trygghet.

Hvorfor skal jeg tåle at landet mitt bygges ned? Hvem har satt verdien på den menneskelige faktor, og hvordan vektlegges den? Eller er det bare økonomien som teller?

Og ved alle disse nedleggelser og sammenslåinger begrenses min mulighet til å delta i den lokale styringen. Det er ikke mer å bestemme over, tjenestene er fratatt meg og lagt til et annet sted. Skal jeg oppnå samme tjenester som før må jeg og mine naboer flytte etter tjenestene. Og hva blir det da igjen på bygda? Er det flytting til sentrale strøk som er den underliggende agenda?

Hvorfor kan vi ikke bli enige om at landet skal utvikles og bygges for alle? Selv om kommende valg er et lokalvalg, må disse tema belyses. Den nedbygging som nåværende regjering regisserer er betydelig og en fare for det lokale selvstyret.

På en tur til Sverige nylig oppdaget noen jeg kjenner at det ble gravd lange grøfter langs veiene i den ytterste utmark, med knapt en hytte i nærheten. Han måtte spørre seg for om hva dette var. Og svaret var enkelt. De legger fiberkabel til alle. Alle skal ha god nettilgang, også alle hytteeiere skal ha denne muligheten. Altså stabil nettilgang, som skaper trygghet uansett hvor du bor.

Vi i Senterpartiet vil beholde de tjenester som det er behov for i hele landet. Vi ønsker ikke sentralisering og nedbygging. Vi ønsker levende bygder og at vi skal beholde de tjenester som gir oss grunnlag for videre eksistens her. Vi ønsker trygghet. Der vi bor.

Derfor er det særdeles viktig at vi gjennom kommende lokalvalg forteller vår nåværende politiske ledelse at dette aksepterer vi ikke lenger. Vi vil ha et demokrati hvor folk blir lyttet til og hvor den menneskelige faktor blir tillagt større vekt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Veiprising bryter ned både distrikt og personvern!