Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lokal aksept for framtidsrettet vindkraft

Uten lokal aksept vil det ikke bli bygd ut mer vindkraft i Norge. Og uten vindkraft vil vi ikke nå klima-mål i 2030.

Nødvendig: Vindkraft er ikke et mål i seg selv, men vindkraft er nødvendig for at Norge skal greie å gjennomføre det grønne skiftet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos
Nødvendig: Vindkraft er ikke et mål i seg selv, men vindkraft er nødvendig for at Norge skal greie å gjennomføre det grønne skiftet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos

Nå er det i praksis stopp i konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Det er klokt. Et nytt konsesjonssystem må på plass. Miljøavtrykket må ned og den lokale forankring må opp med tilhørende lokal kompensasjon. Hva vil det innebære i praksis?

Våren 2020 foreslo regjeringen omfattende innstramninger i konsesjonssystemet for vindkraft. Disse ble ytterligere skjerpet gjennom Stortingets behandling i løpet av høsten. Totalt sett en pakke tiltak som med rett gjennomføring vil la oss unngå å gjøre samme feil igjen, og forhåpentligvis effektivt få frem samfunns- og miljømessig gode prosjekter, samtidig som prosjekter som ikke vil oppnå endelig konsesjon effektivt avvises tidlig.

Parallelt med dette fases støtte i form av elsertifikater og raskere avskrivninger ut, slik at den vindkraften som skal bygges må bygges på kommersielle betingelser.

Strengere tidsfrister og økt krav til fremdrift: Det skal settes en frist på fem år fra endelig godkjenning til vindkraftverket må være satt i drift. Slik kan det unngås at det går for lang tid mellom kommunens behandling av saken og realisering. Dette fordrer effektiv og disiplinert tidsbruk også fra myndighetenes side.

"Det skal bli større samsvar mellom det som er utredet og presentert for befolkning og kommunestyrer og det som faktisk bygges ut."

Forutsigbarhet og færre endringer underveis: Det skal bli større samsvar mellom det som er utredet og presentert for befolkning og kommunestyrer og det som faktisk bygges ut. Antall og høyde på turbiner skal fastsettes i konsesjonen, og det skal opprettes buffersoner til bebyggelse og annen aktivitet.

Slik kan det unngås at turbiner eksempelvis blir mye høyere enn det som ble presentert i forbindelse med konsesjonsprosessen.

Kommunens rolle i arealbruksavklaringen skal styrkes: Vindkraft skal innlemmes i plan- og bygningsloven. NVEs konsesjonsprosess etter energiloven vil også gi god adgang til medvirkning, men ved at plan- og bygningslovens rolle styrkes kan vertskommuner ta stilling til arealbruken med samme lovverk som brukes for andre tiltak.

Strengere krav til opprydning ved endt konsesjon: Regjeringen skal jobbe frem et forslag som stiller krav til garantistillelse for aktørenes evne til opprydning etter endt konsesjon. Dette vil fjerne grunnlaget for bekymringer om at anlegg blir stående og at terrenget ikke tilbakeføres.

En strammere prosess med styrket kommunal og fylkeskommunal forankring: Det skal utarbeides en veileder for konsesjonsprosessen, formalisert samråd og på andre måter legges til rette for bred og grundig involvering av kommunen og lokale interesser.

Det legges opp til at prosjekter i en region skal ses i sammenheng gjennom regionvis behandling, der også fylkeskommunens rolle styrkes. Samtidig må «nærvind» - mindre vindkraftverk nær infrastruktur, på industrialisert areal eller i kulturlandskapet – få et konsesjonsforløp som er tilpasset de reduserte virkningene på miljø- og samfunnsinteresser.

Sterkere vektlegging av miljø- og andre samfunnsinteresser: Miljøhensynet skal styrkes, og kravene til konsekvensutredninger skjerpes. Slik blir miljø- og andre hensyn ikke bare grundigere belyst, de vil også veie tyngre i spørsmålet om konsesjon skal gis.

Oppdaterte konsesjonsvilkår vil gi tydelige og konsistente krav til utbygger gjennom utbygging og driftsfasen. Nye krav til for- og etterundersøkelser vil gi økt sikkerhet om konsekvenser, og sammen med skjerpet tilsyn bidra til god oppfølging av krav i praksis.

Bedre «siling» av prosjekter og tidlig avslag: Ved i større grad å se prosjekter i sammenheng sikres kontroll med sumvirkninger og en prioritering av de samfunns- og miljømessig beste løsningene for nett og produksjon.

Gjennom mulighet for tidlig avslag kan prosjekter som på grunn av for eksempel høyt konfliktnivå ikke bør oppnå endelig konsesjon, stoppes på meldingsstadiet. Slik kan konflikt reduseres, samtidig som vindkraftnæringens og myndighetenes ressurser brukes på å få de beste prosjektene effektivt fram.

Forbedring av kunnskap, informasjon og bedre samarbeid mellom etater: Kunnskapen som er samlet om alle relevante forhold – fra flaggermus via støy og skyggekast til virkninger for reindrift og reiseliv, og klimaavtrykk – skal videreutvikles i samarbeid mellom blant annet NVE og Miljødirektoratet.

Dette vil sikre en mer omforent forvaltning, og kunnskapsbaserte beslutninger. Åpenhet om vindkraftens virkninger og rolle skal sikres gjennom en egen, offentlig informasjonsplattform. Alt i alt er kunnskap og koordinering nøkkelen til færre innsigelser og mindre krevende klagebehandling.

Fra bransjens side vil vi selvfølgelig forholde oss lojalt til regelverket og det nye konsesjonssystemet. Vi våger påstanden om at også vi har lært av hva som har gått galt, og vi ønsker å være velkomne gjester i lokalsamfunn, og opptre på en respektfull og åpen måte.

Vi er for tiden engasjert i medlemsdiskusjoner om hva som er god prosjektutviklingspraksis, og Norwea vil være tydelig i sine anbefalinger for lokal forankring og redusert miljøavtrykk.

En økt lokal andel av verdiskapningen - klok og respektfull tilnærming fra vindkraftnæringens side: Sist men ikke minst var Stortinget i forbindelse med vindkraftmeldingen tydelig i sine krav:

Vindkraftnæringen skal legge igjen skatter, både lokalt og nasjonalt. Spesielt viktig blir det at lokalsamfunn som stiller areal til disposisjon for storsamfunnets beste kompenseres på en forutsigbar måte. Selv om forslaget til produksjonsavgift fra regjeringen Solberg kommer til kort i så måte, og ikke samsvarer med det en samlet kommunesektor og kraftnæring har bedt om hersker det ingen tvil om at den kommunale kompensasjonen må og vil styrkes.

Framtidens vindkraftverk vil kun kunne bygges etter en radikalt endret konsesjonsprosess, med redusert miljøavtrykk, styrket lokal forankring og kompensasjonsordninger for vindkraftkommunene.

Vindkraft er ikke et mål i seg selv, men vindkraft er nødvendig for at Norge skal greie å gjennomføre det grønne skiftet. I dag produserer vi rundt 145 TWh. Statnett sier vi vil trenge opp mot 220 TWh i 2050. Energiøkonomisering og oppgradering av vannkraft er viktig, men det blir fortsatt meget langt fram til 200 TWh – enn si 220.

Vi er velsignet med energiressurser i Norge. Vannkraften har tjent oss vel, og det vil den fortsette å gjøre. Olje- og gass har gjort oss til et av verdens rikeste land gjennom klok forvaltning av ressurser og inntekts-strømmer. Og jammen har vi også noe av Europas beste vindressurser. Bruddet med norsk energihistorie vil være om vi velger bort denne grønne, framtidsrettede energibæreren vindkraft. Men uten solid lokal forankring får vi det ikke til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hipp, hipp, hurra for god plantehelse