Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

”Litt ditt”, men hvor er solidariteten?

Slagordet til samvirkebevegelsen Coop er godt, men det forplikter også.

Kundene reiser til de billigere kjedebutikkene, eller til Coop Prix eller Coop Extra der det finnes, skriver Kolbjørn Gaustad. Foto: Christiane Jordheim Larsen

Jeg har nylig lest i lokalavisen at lokalstyret for Coop-marked i Bøfjorden har fått den sentrale kniven på strupen, om at de står i fare for å bli nedlagt om ikke lønnsomheten blir bedre de neste sju månedene, blir en tvunget til å legge ned.

Det vil være svært uheldig for utkantene med markedskonseptet å bli annet enn markedstapere med den økonomiske prispolitikken kjeden driver. De minste butikkene i omsetning får de dyreste prisene, slikt er ikke solidaritet. Kundene er god på å finne rimeligste pris og dette resulterer i at markedsbutikkene blir dyrest og markedstaper på den måten at de blir supplerende nærbutikker.

Kundene reiser til de billigere kjedebutikkene, eller til Coop Prix eller Coop Extra der det finnes. Dersom ikke ledelsen i Coop-kjeden snart innser og retter seg etter markedssignalene, som er helt overtydelige og krever lik pris i alle Coop-butikker. Dette er svaret på det markedet krever.

De største er rimeligst, mens de minste utkantbutikkene har de høyeste prisene og følgelig blir dyrest å handle i.

Med slagordet ”litt ditt” har samvirkebevegelsen funnet et godt og fengende slagord, men som etter min mening også forplikter. Jeg har vokst opp med samvirkelaget, som butikk i bygda og der bygdefolket selv styrte butikken og samtidig var med i en solidarisk landsomfattende kjede.

I 1945 bodde halvparten av befolkningen i byene og den andre halvparten på landsbygda. Markedsandelen var liten i byene, mens ryggraden i Coop-organisasjonen var bygdefolk. Det er folk på bygdene som har vært med og lagt grunnlaget for dagens Coop-kjede, som i mitt hode skal være en solidarisk samvirkeorganisasjon.

Bosettingsmønsteret har forandret seg slik at i dag bor ca. 20 prosent av befolkningen på landsbygda, mens 80 prosent bor i byene. Utviklingen har rasert lokale kjøpmenn både i bygd og by. Disse er blitt erstattet av ”supermarked” og en håndfull kjeder, som med sine tiltak har sørget for å gjøre seg attraktiv i markedet, priset gjennom tilbudspolitikk, som markedet fester tillit til i den grad at kjedeeierne blir stadig rikere og rikere.

Annonse

Det er en slik konkurransesituasjon Coop har tilpasset seg med å lage et differensiert priskonsept. De største er rimeligst, mens de minste utkantbutikkene har de høyeste prisene og følgelig blir dyrest å handle i.

Selv trofaste kunder kan bli fristet til å handle i større coop-butikker, når en får billigere varer der. Det er denne menneskelige svakhet, som markedet kaller handelslekkasje og som brukes som argument for å legge ned butikker, som av nevnte grunn blir ulønnsomme og må legges ned. Dette skjedde i nabobygda, der det ble for liten avstand mellom Coop Marked og Coop Prix i kommunesenteret. Det blir stadig flere Extra-butikker i sentrumsområder.

Skal Coop ha en framtid i markedet må organisasjonen snarest sørge for å skaffe seg en enhetlig prissetting på sine varer. Det irriterer kundene at det i organisasjonen er et ulikt prisnivå, som er helt i strid med det organisasjonen er fundert på, som er og alltid har vært solidarisk prissetting. I stedet for å distribuere (og kanskje også irritere) med tre forskjellige kundeblader til den samme kunden, må det være en betydelig økonomisk besparelse å slippe med å gi ut bare ett tilbudsblad.

Det er kjedenes egen markedsføring som har skapt tilbudsbladene, og ikke kundenes behov. Jeg har hørt kunder som er så forarget over denne prisforskjellen at de ikke handler i Prix-butikken i sentrum, som er rimeligere enn markedsbutikken i utkanten, men i stedet går til konkurrenten. Grunnet den ”økonomiske flerprispolitikken”, som coop-kjeden praktiserer.

Samvirkebevegelsen Coop er grunnlagt på et solidarisk grunnprinsipp, som i sitt vesen bryter med den tradisjonelle markedsøkonomi-tenkingen. Det betyr at medlemmene må kunne kreve at organisasjonen står fast på sine grunnprinsipper og bygger sin framtid på denne solidariteten.

Det betyr også at kundene ikke lenger aksepterer en organisasjon som sager av den greina en selv sitter på. Dersom Coop sentralt slutter med denne sagingen tror jeg kundelojaliteten vil blomstre og organisasjonens neste slagord kan bli ”helt ditt” – altså totalkunde i sin egen butikk. De dyreste markedsbutikkene i utkantene, ender i dag opp som suppleringsbutikker. Dette gir sviktende omsetning og lønnsomhet i dagens konkurranse om kundene.

Ingen organisasjon er sterkere enn det svakeste ledd. Når bygdefolk har vært med å bygd en organisasjon, som møysommelig også har fått fotfeste i byene, er det dårlig solidaritet å gi tilbake en manipulerende prispolitikk, som umulig kan ha annen hensikt enn å legge ned tilbudet for de bygder som gjennom generasjoner har lagt grunnlaget for den samvirkebevegelsen.

Det betyr at kursen må legges om dersom en skal unngå flere havari for Coop Marked sine butikker!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stor eller liten distriktspolitikk, Høyre?