Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lettlurte familiebedrifters landsforbund

Kjære Erna Solberg. Vi er dypt bekymret.

Bekymret: Kronikkforfatterne er bekymret for situasjonen småskalaprodusenter og små familiebedrifter nå står i. Foto: Siri Juell Rasmussen
Bekymret: Kronikkforfatterne er bekymret for situasjonen småskalaprodusenter og små familiebedrifter nå står i. Foto: Siri Juell Rasmussen

Kronikken er skrevet av: Ole Martin Kildahl (Bakken Øvre Gårdsmat), Anne Karin Bøhn (Bakke Gård), Mathilde Winter (Han Sylte), Olav Lie-Nilsen (Torbjørnrud Hotel), Odd Onstad (Haugen Gardsmat) og Kjell Roset (Gårdskjøkkenet).

På vegne av oss sjøl og bransjekolleger, bekymrer vi oss over den økonomiske situasjonen mange småskalaprodusenter og små familiebedrifter nå står i. På den ene siden er det dramatisk nedgang i omsetning av varer og tjenester. På den andre siden har dere laget hjelpepakker som ikke når oss.

Din partikollega Torbjørn Røe Isaksen sa i 2019, som daværende næringsminister at «Små og mellomstore bedrifter er fundamentet for norsk næringsliv. De sysselsetter over én million mennesker og står for over 40 prosent av verdiskapningen i privat sektor. Derfor må vi sørge for at næringspolitikken treffer disse bedriftene.»

Vi gjentar: Nåværende næringspolitikk med hjelpetiltak for næringslivet når ikke fram til mange av disse bedriftene.

Du vet de stedene dere gjerne besøker på valgkampturneène deres? Virksomheter innenfor produksjon av mat, serverings- og overnattingsbedrifter med lange tradisjoner og som bidrar til arbeidsplasser ute i distriktene der folk kan gå eller sykle til sin lokale arbeidsplass.

Bedrifter som skaper krydder i hverdagen, produserer lokale spesialiteter og står som vertskap for minneverdige arrangementer. Dette er bedrifter som bidrar til arbeidsplasser, bevaring av kulturlandskapet og er en viktig faktor for å beholde en viss selvforsyningsgrad i landet.

For et år siden, i juli 2019, sa venstres Terje Breivik at «Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i arbeidslivet og for verdiskapingen i hele landet. Bedre rammevilkår for jobbskaperne trygger framtida for Norge og for folk.» Vi trenger at dere gjør dette nå, og det haster for mange av oss.

I matnasjonen Norge brukes det nå store penger for å kompensere inntektsbortfallet hos internasjonale selskaper og store konsern som produserer pizza, burgere og kaffe. Vi forstår at også disse bidrar med arbeidsplasser og er viktig for deg. Samtidig vet vi at mange mindre virksomheter med tilhørigheta si i lokalsamfunn istedenfor i kjeder, ikke har motatt annet enn avslag på sine søknader.

Mange av disse bedriftene omtales som byggesteiner, hjørnesteiner og motorer for utvikling av lokalsamfunn. Bedriftene vi snakker om er de som får bred omtale i regjeringserklæring og partiprogrammer, som dere politikerne elsker å elske, i hvert fall når media er til stede og kan tilby omtale.

Annonse

Bjørnstjerne Bjørnson lanserte begrepet «bonde-dum», og kanskje er det det vi er. For vi har frivillig rigget livene våre slik at vi ikke kan reise på ferier. Vi må passe dyr, gård, lokalmatutsalg eller sørge for godt vertskap til gjestene våre. Mange av oss har aldri skrevet timelister, lønna vi tar ut varier fra måned til måned.

For oss er det viktigere å bruke det vi tjener på å videreutvikle bedriften til fordel for å ta ut store lønninger. Du har nok for lengst skjønt at mange av oss i disse familiebedrifter ikke er økonomer, da hadde vi ikke gjort det vi gjør. Sannheten er at skapertrangen, engasjementet for lokalsamfunnene våre, arbeidslysten og stoltheten i det vi produserer og gjør, trumfer de store lønnsutbetalingene. Naive som vi er, tror vi på at ikke alle verdier kan føres opp i Excel.

Dine regjeringskamerater i KRF skriver i sitt politiske program: «Om lag 80 prosent av norske bedrifter har under fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv.»

Bedriftene våre har nå, som mange andre, snudd seg rundt for å finne alternative omsetningsmetoder. Det er et stort krav til kreativitet og omstillingsvilje som skal til, men det blir som å sykle på høygir for så å skifte til første gir; en kommer liksom ikke fremover! Likeledes har disse, i likhet med alle andre virksomheter, forpliktelser i forbindelse med forsikring, strøm, offentlige pålegg og offentlige avgifter.

Det er et stort problem at de aller fleste av disse produsentene har tilvirket varer før pandemien gjorde seg gjeldende, og når salgskanalene er borte uteblir salget og disse varene blir å betrakte som tapt da de generelt sett vil utløpe på dato. Dette merkes svært godt mot hotell- og restaurantnæringen som til nå i prinsipp har vært utelatt fra markedet. I tillegg er mange engasjert i cateringvirksomhet hvilket nå er så godt som utelukket å få noe ut av.

Produsentene vi her snakker om er også svært avhengige av inntekter i forbindelse med salg til idrettsarrangementer, festivaler, konfirmasjoner, utstillinger, messer og matfestivaler.

Eksempler på dette er Vuonnamarkanat i Finnmark, Dyrskun i Seljord, Gladmat i Stavanger, Bergen Matfestival, Matstreif i Oslo, Pultost- og akevittdagene i Løten, Raw Air i flere byer, Midt i matfatet i Hamar, Brød og Sirkus i Årnes, Vesterålen Matfestival og hundretalls tilsvarende arrangementer. Bare matfestivaler har vi rundt 120 stykker av i året rundt om i Norge, og disse er av vesentlig betydning for både produsenter og overnattingsbedrifter!

Tenk deg matnasjonen Norge uten matfestivaler som matstreif og Dyrskun? Vi får prøvd det i år, men tenk hvis det blir sånn hvert år.

Norge, som over år har bygget opp et rikt utvalg av matvarer basert på tradisjon og godt håndverk, lokale perler av overnattingsteder rundt om det ganske land og at vi fortsatt kan slå oss på bryste og si at «VI HAR VERDENS BESTE OST!». Tenk på alt som er brukt av midler på profilering av Norge, og da spesielt lokalmatprodusenter, i forbindelse med et arrangement som «Grühne Woche» i Berlin i flere år. Alt dette bør ikke være bortkastet.

Vi er kanskje bonde-dumme fordi vi har latt oss lure av alt skrytet deres i Berlin eller på bedriftsbesøk. I koronakrisen opplever vi at dere ikke anser våre bedrifter som hjelpen verdig.

Det er tørke i matnasjonen Norge. Jon Georg Dale fikset hjelp i tørkekrisa og reddet mange bønder. Nå ber vi om at dere ser på en ordning med økonomisk krisehjelp til de familiebedrifter og småskalaprodusenter som nå ligger med brukket rygg. For så langt har dere ikke truffet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er det nødvendig å være så sint?