Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruksdepartementets spesialrådgiver om klimagasser

En par oppklaringer om klimaregnskapet for metan.

Drøvtyggere produserer mye metan. Nøyaktig hva det betyr, er verdens klimatallknusere litt uenige om. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er positivt at spesialrådgiver i Landbruks- og matdepartementet Steinar Helgen skriver om klima og klimagasser i Nationen 20. juli, og flott at en statens mann er krystallklar på at klimagassen CO2 må kuttes ned til netto null – og det raskt.

Klimaskadelig CO2 kommer fra forbrenning av olje, kull og gass. Norge har et av verdens høyeste utslipp av CO2 pr innbygger, og den oljen og gassen som vi selger gir mer enn 10 ganger så store utslipp av CO2 når den brennes, enn Norges samlede utslipp av alle klimagasser.

Det at Steinar Helgen også argumenterer for netto null utslipp av lystgass, er overraskende. Null utslipp av lystgass er svært krevende for jordbruket som står for over 70 prosent av Norges utslipp av denne meget sterke drivhusgassen. Både Miljødirektoratet og NIBIO har beskrevet metoder som finnes pr i dag for å redusere jordbrukets utslipp av lystgass, men selv om man tar i bruk alle disse er det langt igjen til å få en særlig stor nedgang i utslippene av lystgass, uten å redusere bruken av nitrogengjødsel og husdyrgjødsel.

Det ville være interessant å høre hvordan Steinar Helgen mener at utslippened av lystgass kan kuttes ned til null, uten å redusere Norges eller verdens matproduksjon betraktelig.

Men det Steinar Helgen skriver mest om er metan. Han peker på at karbondioksid og lystgass blir værende i atmosfæren i mange hundre år, mens metan brytes ned i atmosfæren i løpet av noen tiår. Det er også alle andre klimakyndige enige om. Så sier Helgen at det blir feil å regne om metan til CO2-ekvivalenter. Det har han også rett i, men det er heller ingen nyhet. Både de klimaforskerne og -politikerne som har laget systemet for å sammenligne klimagasser har vært fullt klar over dette.

Men blant annet fordi Norge og USA på 1990-tallet presset på og fikk innført kjøp og salg av klimakvoter i Kyotoavtalen, var det nødvendig å gjøre det mulig å regne om alle klimagasser til en felles enhet. Man ble da enige om å bruke en beregningsmetode som fikk navnet «Global warming potential» (GWP). Varmeeffekten måles for 100 år (GWP100), og måle-enheten er 1 kg CO2 som har betegnelsen 1 kg CO2-ekvivalenter. Man visste at det ikke er helt riktig for metan, men ved å ligne ut oppvarmingseffekten over 100 år, så fikk man allikevel en grei nok metode til å sammenligne forskjellige klimagasser.

Annonse

GWP100 for 1 kg metan fra fossile kilder; olje, kull og gass, regnes nå til å være 27 kg CO2-ekvivalenter. GWP100 for 1 kg metan fra biologiske kilder regnes til å være 25 kg CO2-ekvivalenter, fordi biologisk metan brytes ned til CO2 som fôrvekstene har hentet fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Forskjellen mellom biologisk og fossil metan er altså 2 kg CO2-ekvivalenter pr kg.

Figuren sammenligner temperatureffekten av et utslipp på 1kg metan og 1kg CO2 over 100 år. Figuren er publisert blant annet i rapporten «Jordbruksrelaterte klimagassutslipp» fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), og den er laget av klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero.

Metan er en meget sterk drivhusgass. Figuren ovenfor viser den oppvarmende effekten av 1 kg metan (blå linje) og 1 kg CO2 (svart linje helt nederst langs X-aksen). Vi ser at oppvarmingseffekten av 1 kg CO2 - den holder seg stabil i hundreårsperioden (og vil fortsette slik i mange hundre år til), mens metan har et svært mye sterkere varmepådriv enn CO2 de første 40 årene, og litt sterkere enn CO2 resten av århundret.

Årsaken til at CO2 allikevel er en viktigere drivhusgass enn metan, er at vi mennesker slipper ut om lag 100 ganger så mye CO2 som metan pr år, og at CO2 i liten grad brytes ned slik at mengden CO2 i atmosfæren øker for hvert år utslippene er over null.

I tillegg til å være en meget sterk drivhusgass har metan også den negative effekten at gassen bidrar til dannelse av bakkenært ozon. Slikt ozon er skadelig for mennesker og den hemmer all plantevekst. Og; ozon en meget sterk klimagass (6000 ganger sterkere enn CO2).

Steinar Helgen tar til orde for at verdens land og Norge i stedet for GWP100 heller bør bruke professor Myles Allen og hans internasjonale forskergruppe sin GWP*-metode. Denne metoden gir en riktigere sammenligning av metan og CO2, fordi den får fram det som er helt sammenlignbart; nemlig den kjølende effekten av å kutte et utslipp av metan i forhold til den kjølende effekten av å hente CO2 ut fra atmosfæren. GWP*-metoden til Allen med flere, viser at det å kutte et metanutslipp med 1 kg, det har samme kjølende effekt på verden som å hente 2800 kg CO2 ut fra atmosfæren.

Forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU har beregnet at jordbruket kan redusere utslippene av metan fra storfe og sau i Norge med over 20 prosent ved å bedre grovfôrkvaliteten og å ta i bruk metanreduserende tilsettingsstoffer i fôret når disse blir tillatt å bruke. Hvis jordbruket trår til med disse tiltakene og kutter 20 prosent av metanutslippene til evig tid, vil det med GWP*-metoden gi en kjølende effekt tilsvarende det å hente 52,1 millioner tonn CO2 ut fra atmosfæren.

Og det er mer enn alle utslipp av CO2 fra norsk territorium i løpet av et helt år. Norske utslipp av CO2 var 43,9 millioner tonn CO2 i 2018.

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv