Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lærerutdanning for by og bygd

Lærerutdanning er en av oppgavene en ny regjering må ta tak i. Men hvilke tiltak kan sikre gode lærere i både by og bygd?

Mange reformer: Knapt noen utdanning har vært gjennom flere reformer enn lærerutdanningen for grunnskolen. Målet for dem alle har vært kvalitet og bedre rekruttering. Søkningen har likevel gått ned, skriver forfatteren av kronikken. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Mange reformer: Knapt noen utdanning har vært gjennom flere reformer enn lærerutdanningen for grunnskolen. Målet for dem alle har vært kvalitet og bedre rekruttering. Søkningen har likevel gått ned, skriver forfatteren av kronikken. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Noen vil reversere den femårige utdanningen, andre vil redusere opptakskravene. Fortsatt lærerutdanning på Nesna er en annen sak som har preger det politiske ordskiftet.

Knapt noen utdanning har vært gjennom flere reformer enn lærerutdanningen for grunnskolen. Målet for dem alle har vært kvalitet og bedre rekruttering. Søkningen har likevel gått ned og vi har mange ufaglærte lærere i skolen, spesielt i distriktene. Men vil det løse problemet å reversere den 5-årige grunnskolelærerutdanningen der det første kullet ikke blir ferdige før neste år?

Et internasjonalt panel har nettopp vurdert og gitt utdanningen godt skussmål, men peker på svakheter i gjennomføringen. Derfor bør en i første omgang se på andre muligheter. Er det for eksempel nødvendig at alle tilbyr to parallelle løp, både 1-7 og 5-10? Det krever store studentkull og en stor stab.

På mindre studiesteder og i distriktene er det forskrift for grunnskolelærerutdanning 1-7 som gir størst mulighet for lokale tilpasninger. For det første er det en god utdanning for grunnskolen med vekt på lek, begynneropplæring og en helhetlig tilnærming til barns behov. Den gir spesialisering i pedagogikk og fag, og den legger vekt på lokalt innhold. Den bør derfor kunne tilpasses alle grunnskolens trinn fra 1-10.

Den gir også rom for større faglig bredde. Det bør for eksempel bli obligatorisk med et praktisk-estetisk fag. Mange elever finner disse fagene interessante og meningsfulle. De opplever mestring og får innsikt i andre yrker og studier enn de akademiske.

Å undervise i faget mat og helse krever mer enn å lage pizza. Det handler om ernæring og livsmestring, og et godt måltid er viktig for samvær og trivsel i både hjem og skole. I land som Japan er mat og helse et obligatorisk fag til og med i videregående. Det er kanskje en grunn til at de ikke har problemer som overvekt, diabetes og tilsvarende livsstilsykdommer?

På viktige samfunnsområder er teknikk og håndverksmessige ferdigheter av stor betydning, og det meldes om mangel på fagarbeidere i mange yrker. Derfor bør praktiske fag verdsettes og prioriteres høyere i både grunnskole- og lærerutdanning. Estetiske uttrykk i form av bilder, film og media spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. Det krever innsikt og kompetanse noe elevene lærer i kunst og håndverk.

Kravet om karakteren 4 i matematikk har blitt kritisert. Men det vil neppe gjøre store utslag å fjerne et krav som gjelder laveste nivå. Det er beregnet for de som ikke skal studere matematikk. I grunnskolelærerutdanningen derimot, er matematikk et obligatorisk fag som de også må kunne undervise i.

Fra tidligere har vi erfart at et svakt grunnlag fører til en lavere gjennomføringsgrad. I Finland må studentene ha høyeste nivå i matematikk for å bli lærer.

"I mange land nyter lærere større tillit enn i Norge."

Videre har kravet om en forskningsbasert lærerutdanning blitt kritisert og gjelder særlig undervisningen i vitenskapsteori og metode. Det argumenteres med at lærere ikke behøver å kunne statistikk eller kvantitativ forskning. Men her må en heller se på innholdet i undervisningen, gjøre den mer eksemplarisk og rette den mer spesifikt inn mot pedagogisk forskning.

For lærere vil kvalitativ- og aksjonsrettet forskning være mest relevant, men de bør også kunne lese og tolke kvantitative undersøkelser. Slik forskning blir ofte referert til i media og bidrar til å forme folks oppfatning av skolen. Dette ordskiftet må lærere kunne ta del i.

Vår lærerutdanning har nå mye til felles med lærerutdanningen i Finland, som har høstet mye anerkjennelse. Men det gjenstår forskjeller som en må ta med i vurderingen. Søkningen til lærerutdanningen er mye høyere enn i Norge. Derfor bør vi ikke redusere kompetansekrav som kan svekke vår utdanning på lang sikt. I Finland har de opptaksprøver som gjør at de kan legge vekt på motivasjon og egnethet, noe som kan være et tiltak hos oss.

I mange land nyter lærere større tillit enn i Norge, men det er vanskelig å trekke paralleller til forslagene om en tillitsreform i skolen. Det er foreløpig uklart hva det innebærer siden det berører hvordan skolen styres og ledes. I Norge har elever og foreldre flere rettigheter, noe som i seg selv krever oppfølging og dokumentasjon.

Mange land deler lærerutdanningen i en bachelorgrad og en mastergrad. En ordning med 3+2 år ble også foreslått i Norge, men universitetene fikk gjennomslag for sin lektorutdanning som modell. En fordel med 3+2 år er at en kan tenke seg egen praksis i skolen før studentene går løs på masteroppgaven. Det vil kunne virke motiverende og bidra til mer forskning og utvikling forankret lokalt og i skolens praksis. Det vil også kunne avhjelpe lærermangelen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vanlige folk har neppe ansvaret for at prisene stiger, så hva driver Norges Bank med?