Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvinner sikrer maten

Fattige kvinner i utviklingsland står i førstelinjen for å skaffe mat til familien. Den byrden vil øke for mange i år. Men det trenger ikke å være slik.

Sårbart: 2022 kan bli et av de vanskeligste årene på lenge for matsikkerhet i verden, og da særlig for kvinner, skriver Jan Thomas Odegard. Her bonde Zelifa Mpango med sin yngste sønn. Foto: Utviklingsfondet
Sårbart: 2022 kan bli et av de vanskeligste årene på lenge for matsikkerhet i verden, og da særlig for kvinner, skriver Jan Thomas Odegard. Her bonde Zelifa Mpango med sin yngste sønn. Foto: Utviklingsfondet

2022 kan bli et av de vanskeligste årene på lenge for matsikkerhet i verden, og da særlig for kvinner. Kombinasjonen av sterkere klimaendringer, økt ulikhet etter pandemien, høyere gjødselpriser, og økt uro i verden, truer som en perfekt storm.

For å motvirke dette må støtte til kvinner i landbruket være helt sentral for Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i regjeringens nye satsing på matsikkerhet og småskala landbruk i utviklingsland.

Kvinneskjebner i Malawi kan illustrere dette, der ministeren var i forrige uke. For bare få år siden var Zelifa Mpango (29) i Dowa distriktet sentralt i Malawi desperat etter å skaffe nok mat for hele året til sine tre barn og mann. Avlingene strakk ikke til fordi hun ikke hadde råd til kunstgjødsel. Hun måtte ta dagarbeid på åkrene til andre bønder i distriktet for at familien ikke skulle sulte.

Zelifas situasjon er ikke unik. Antall mennesker i verden som ikke har nok mat øker kraftig. Kvinner er særlig utsatt. Av 283 millioner mennesker som lever med akutt sult, og 811 millioner som går sultne til sengs hver kveld, er 60 prosent kvinner og jenter.

Et flertall av disse lever av landbruket. I verdens fattigste land, som Malawi, har halvparten av bøndene så lite jord at de ikke klarer å produsere nok mat til familien gjennom året. Kvinnene i land som Malawi er også mer sårbare når regnet ikke kommer og avlingene svikter, noe som skjer stadig oftere.

Forrige ukes rapport fra FNs klimapanel bekrefter denne utviklingen. Resultatet i Malawi er at et av tre barn er så underernært at deres fysiske og mentale vekst blir hemmet.

Selv om kvinner ofte har ansvaret for å skaffe mat til familien i utviklingsland, står de langt svakere enn menn i landbruket. De eier ofte ikke jord, og jorden de har tilgang på er som regel mindre og dårligere. Når de ikke eier jord, får de heller ikke være medlem av bondeorganisasjoner og kooperativer, og får ikke tilgang til rådgivning, kreditt og markeder det kunne gitt dem.

Fordi kvinner setter ansvaret for å skaffe mat først, viser erfaring likevel at det ofte har langt større effekt å støtte kvinner i landbruket enn menn. Zelifa er et godt eksempel. Hun var svært motivert da hun ble med å lære om klimatilpasset landbruk av en foregangsbonde i et program støttet av Utviklingsfondet.

Annonse

FNs klimapanel stadfestet at må vi møte klimaendringene med klimarobust utvikling, som betyr blant annet å støtte kvinnelige småbønder så de bedre kan håndtere økte temperaturer og mer tørke, storm og flom. Effekten for Zelifa av å ta i bruk relativt enkle klimasmarte metoder med naturgjødsel, økt plantemangfold og bedre ivaretakelse av vann og jordsmonn, var umiddelbar.

«Jeg kunne ikke tro mine egne øyne – at maisen kunne bli så stor uten kunstgjødsel» sa Zelifa til oss etter sin første avling. «Jeg følte jeg endelig hadde funnet svaret til en av de største bekymringene i mitt liv». Med nok mat til hele året opplevde Zelifa at hun kunne bruke mer tid å på bygge et mer stabilt liv for familien sin.

Her bonde Maria Kaitana med sin familie. Foto: Utviklingsfondet
Her bonde Maria Kaitana med sin familie. Foto: Utviklingsfondet

Maria Kaitana, som også er bonde i Dowa, har kommet enda lengre. Med økte inntekter fra klimatilpasset matproduksjon og et lån fra den lokale spare og lånegruppen, kjøpte hun seg oksekjerre.

Den leier hun ut til lokale bønder som vil frakte varene sine til markedet. For Maria gjorde det hele forskjellen: «Dette utgjør en stor forandring i livet mitt for nå har jeg en jevn inntekt gjennom året. Jeg kan fø ungene mine og sende dem til skolen.»

Historiene til Zelifa og Maria viser det store potensialet selv de fattigste og mest sårbare kvinnene har til bedre å håndtere klimaendringene og løfte seg og sin familie ut av sult og ekstrem fattigdom – om de bare får muligheten. Økende matusikkerhet gjøre dette viktigere enn noen gang.

Bare i Malawi når Utviklingsfondets norskstøttede programmer 190.000 småbønder. Med en kvinneandel på over 60 prosent er det over 100.000 kvinnelige bønder, 17 ganger flere enn i Norge. Det er oppløftende og gir håp å vite at disse kvinnene og deres familier, på til sammen en halv million mennesker, vil stå sterkere mot det klimatiske og økonomiske uværet som truer.

Målet må selvsagt være at alle kvinnelige småbønder får like store muligheter som menn, og at verden får slutt på sult og ekstrem fattigdom innen 2030 i tråd med FNs bærekraftsmål 2 og 1.

En stor ny studie (Ceres2030) viser at dette er langt på vei mulig dersom rike land og mottakerlandene dobler sin støtte til verdens 545 millioner fattige småbønder slik at de kan doble matproduksjonen på en klimavennlig måte.

Norges rettmessige bidrag er høyere fordi andelen av norsk utviklingshjelp til matsikkerhet og landbruk lenge har vært blant de laveste blant giverlandene. Men det ville være en god start om Utviklingsministeren dobler den norske innsatsen for matsikkerhet i 2023, og samtidig bestemmer at minst 60 prosent av støtten skal komme kvinner til gode.

Et mer treffsikkert tiltak for å lette den økende byrden som kvinner bærer for å sikre familien mat finner vi neppe.

Neste artikkel

MDG om Grytten-rapport: – Dette løser ingenting for bøndene