Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk kumelk er mer miljøvennlig enn havredrik

Hvis vi regner inn faktorer som ikke har noe relevans i Norge er kumelk mye verre for miljøet enn havredrikk.

Areal: Det går også med mye mer areal for å produsere kumelk, men ikke alt areal er laget likt, skriver Øystein Heggdal. Her et illustrasjonsbilde av havredrikk. Foto: Mostphotos
Areal: Det går også med mye mer areal for å produsere kumelk, men ikke alt areal er laget likt, skriver Øystein Heggdal. Her et illustrasjonsbilde av havredrikk. Foto: Mostphotos

I høst og i vinter har debatten gått om havredrikk vs. kumelk og hva som er mest miljøvennlig. Siste utspill i debatten kom på Twitter i januar da nestleder i MDG delte et bilde av en graf fra en studie utført av Universitetet i Oxford som viser hvor mye mer vann, land og klimagasser som kreves for å produsere en liter kumelk kontra en lite havredrikk. Hermstad skriver at det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg, noe som da skulle gjort havredrikk billigere enn kumelk.

Men det er mye som halter i en slik sammenlikning.

La oss ta vannforbruk først. Studien viser at det går med mange ganger så mye vann på å produsere melk, kontra å produsere havremelk. Hva så? I Norge regner det mellom 1 og 2 meter i året i de områdene vi holder storfe.

Vannforbruk ville vært en relevant miljøfaktor i eksempelvis Central Valley i California, men i Norge er det som å regne ut hvor mye ei ku puster i året. Vi har vann i overflod.

Det går også med mye mer areal for å produsere kumelk, men ikke alt areal er laget likt. Gras kan dyrkes på mer marginale areal enn der vi kan dyrke havre, og ikke alt areal der det kan dyrkes havre er laget likt heller. Å dyrke korn til menneskemat i et land som Norge er en risikosport.

Ei regnskur på feil tidspunkt i våronna kan gjøre at du må skifte fra å dyrke hvete til bygg eller havre. Ei regnskur på feil tidspunkt i vekstsesong kan gjøre at du ikke rekker å sprøyte mot sopp i tide, noe som kan gi masse mykotoksiner i kornet og gjøre det uegnet som menneskemat. Ei regnskur på feil tidspunkt under innhøsting kan ødelegge falltallet i hvete og gjøre det uegnet til menneskemat

Havre og korn som er uegnet som menneskemat kastes heldigvis ikke, og blir heller ikke til havredrikk, det blir dyrefôr. I stedet for at du får 3 kroner per kilo får du 2 kroner per kilo (veldig omtrent). Noe som er uendelig mye bedre enn 0 kroner per kilo.

Dette kornet blir da blandet med rester etter produksjon av vegetabilske oljer og rester fra næringsmiddelindustrien (blant annet produksjon av havredrikk) og presset til kraftfôr som igjen blir melk og kjøtt.

Gras er heller ikke bare gras, det kan variere med en faktor på mange titalls prosent hvor mye energi og protein det er i graset, avhengig av hvordan sesongen har vært. Men gras er en ekstremt årssikker vekst i kalde, våte Norge, noe som gjorde at drøvtyggerne har vært med oss omtrent siden det kom folk hit.

Det er for oss mennesker ufordøyelig biomasse i overflod rundt oss. Kua tar denne ufordøyelige overfloden og lager lett tilgjengelig protein og energi.

"At havredrikk er dyrere enn kumelk kommer av at vi har noe som kalles en landbrukspolitikk, og som først og fremst har andre mål enn lavest mulig utslipp av klimagasser."

Melk gir mest klimagasser, men klimagasser er ikke bare klimagasser. Størstedelen av utslippene fra melk kommer av metangass fra nedbryting av gras i vomma til kua. Metangass er en potent klimagass, men den oppfører seg helt forskjellig fra CO2 i atmosfæren da den har oppholdstid og brytes raskt ned.

CO2 blir værende i atmosfæren. CO2 er som sparekontoen din som bare legger på seg, metan er som lønnskontoen du tømmer innen neste lønning.

Dette gjør at hvis du har et stabilt antall kyr vil ikke deres metangassproduksjon føre til akkumulering av klimagasser i atmosfæren og økt global oppvarming. I Norge har vi sågar redusert antallet kyr med ⅔-deler siste 100 år.

Men den politisk vedtatte metodikken for å regne på klimaeffekten av ulike klimagasser, GWP100, bryr seg ikke om slike nyanser og regner om alle utslipp av klimagasser til CO2. Den gjør altså en ikke-akkumulerende gass om til en akkumulerende gass.

Noe som i og for seg er greit nok, bare en kjenner til denne ganske så viktige nyansen. Men de fleste gjør ikke det. Og studier som den Hermstad viser til tar seg ikke bryet med å forklare forskjellen.

At havredrikk er dyrere enn kumelk kommer av at vi har noe som kalles en landbrukspolitikk, og som først og fremst har andre mål enn lavest mulig utslipp av klimagasser. Forsyningssikkerhet, bosetting, arbeidsplasser i distriktene, verdiskapning og bærekraftig landbruk er blant de politisk vedtatte målene. Under bærekraftig landbruk kommer det mål om reduserte utslipp av klimagasser.

Vi kunne jo lagt ned all produksjon av melk og storfekjøtt i Norge og spart masse utslipp av klimagasser, men det er vel ikke helt sammenfallende med alle de andre målene vi har. Og sånn er den kjedelige realiteten i politikken. Det finnes ikke ett enkelt mål for noen sektorer i samfunnet. Alt er en avveining. Det er alltid motstridende interesser.

Neste artikkel

Kjedenes egne varer og lokalmat – et spill på Virkes premisser?