Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kulturarv på menyen

Alle, også regjeringen, er enige om at kulturarv er viktig for reiselivet. Vi har noen ideer for hvordan dette potensialet kan realiseres.

Enten du brenner for smia, damptog, frimerker eller folkedrakt, har du det i deg å bidra til kultur som gir små og store en god opplevelse, skriver kronikkforfatteren. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Sommerferien er på hell. For mange er sommeren en tid for å lade batteriene, reise bort, slappe av og ikke minst: å få nye opplevelser. Kulturarvopplevelser er i vinden som aldri før og både norske og utenlandske turister etterspør stadig flere av disse unike opplevelsene.

Dette understrekes også i regjeringens nye strategi for kultur og reiseliv som ble lagt frem rett før sommerferien. Dette strategidokumentet er full av gode ord om viktigheten og potensialet i disse opplevelsene, men mangler konkrete tiltak. Vi vil gjerne komme med noen forslag her.

Men først: For oss i det frivillige kulturvernet er sommerferien høysesong. Vi jobber med istandsetting, dokumentasjon og formidling året rundt, men det er nå på sommeren at vår innsats er mest synlig. Det er nå vi arrangerer kyststevner, båtturer og sommerkurs. Det er nå du kan overnatte på en fyrstasjon som er satt i stand av våre organisasjoner eller ta med barna på tur med et damptog som fremdeles er i drift takket være driftige frivillige ildsjeler. Det er nå vi deler våre skatter med dere!

I september er det igjen tid for Kulturminnedagene, hvor den lokale kulturarven vises frem gjennom hundrevis av arrangement i hele landet. I år med et sterkt fokus på «fremtidens kulturarv».

Kulturvernforbundet har lenge påpekt at kulturarv er en viktig ressurs og verdiskaper. Verdien er dokumentert i samfunnsøkonomiske analyser og gallupundersøkelser. Og ikke bare det - kulturarv er også bra for klimaregnskapet.

Kulturvernforbundet har også lenge påpekt at kulturarv må være en del av regjeringens reiselivsstrategi, slik den er i andre land. Tall fra Innovasjon Norge viser at både norske og utenlandske turister ønsker å oppleve lokal kultur og tradisjon i ferien, og besøke historiske bygninger og steder. Gode matopplevelser er også høyt på listen hos mange, og gjerne da kortreiste produkter med utgangspunkt i lokal mat- og drikkekultur.

Vi har fulgt nøye med på prosessen med den nye strategien for kultur og reiseliv, og bidratt med innspill underveis. Vi var derfor spent da regjeringen – ved kulturminister Trine Skei Grande (V) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) – presenterte den nye strategien for noen uker siden. For oss var det viktig at kulturarv er en del av strategien, og at inntektene må komme forvalterne til gode.

Regjeringens strategi for kultur og reiseliv er et bra dokument. Det er en fremoverlent strategi som vektlegger kunnskap og samarbeid. For å utløse potensialet ved å kombinere kultur og reiseliv, må mange dra i samme retning. Dette vil føre til mer aktivitet, bedre næringsutvikling og flere helårs arbeidsplasser.

Annonse

Dette høres bra ut. Kulturvernorganisasjonene består av 230.000 frivillige som svært gjerne er med på laget. Men for at innholdet i strategien skal ha noen troverdighet vil vi påpeke følgende:

Vern av kulturarv er et overordnet mål.

Vi er veldig glade for at kulturarv er del av strategien. Det er noe av det viktigste vi har å by på og utgjør et stort potensial for verdiskaping. Men det må komme tydelig frem at dette er et nasjonalt mål og ikke bare fordi det er innbringende for reiselivet. «Vern og formidling av kulturarv» er ett av ni nasjonale kulturpolitiske mål skissert i den nye kulturmeldingen Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida (Meld. St. 8 (2018–2019). Strategien for kultur og reiseliv er en av flere strategier som skal konkretisere behov og tiltak for å nå de overordnede nasjonale målene.

Det må utarbeides gode løsninger i forhold til finansiering av fellesgodene.

Mye av det vi har å by på av opplevelser i Norge er av ikke-kommersiell art. Dette gjelder både kultur- og naturopplevelser. Det betyr ikke at forvaltningen av dette er kostnadsfritt. Strategien legger opp til at inntektene fra reiselivsvirksomhet basert på kulturarv kan bidra til å ta vare på disse verdiene. Dette må tydeliggjøres og gjøres forpliktende. I klartekst vil det si at verdiene som blir skapt i opplevelsesnæringen må bidra til å finansiere fellesgodene. Å finne en robust og varig løsning på fellesgodeutfordringen i reiselivet, må derfor være en prioritert oppgave for myndighetene.

Vi mener at en «omsetningsavgift» trolig er den mest fornuftige finansieringsformen fordi den sikrer at vi får et rimelig samsvar mellom hvem som nyter godt av fellesgodene på reisemålet, og hvem som betaler for dem. En omsetningsavgift fremstår dessuten som resultatbasert for fellesgodeprodusenten; Jo bedre fellesgodeproduksjonen er, desto større omsetning, og dermed desto mer penger til fellesgoder.

Kulturvernorganisasjonenes rolle og innsats må komme tydeligere frem.

Mye av det som er av ikke-kommersiell art, forvaltes av kulturvernorganisasjonene eller av private eiere. Kulturvernforbundets 24 landsdekkende medlemsorganisasjoner har over 230.000 medlemmer totalt. Hvert år bidrar de med over 6 millioner timer i frivillig innsats – eller en verdiskaping på bortimot 2 milliarder kroner. Tall fra SSB for 2017 viser at hvis vi teller vår innsats i årsverk, er vi nesten like store som museumssektoren.

Med stor faglig tyngde bidrar kulturvernorganisasjonene til å ta vare på hele bredden av kulturarven vår, både den immaterielle og den materielle. Videreføring av kompetanse er en fundamental del av dette. I tillegg har vi fokus på «vern gjennom bruk», som er viktig for å holde kulturarven levende. Regjeringen sier at dette skal være retningsgivende i kulturminnevernet – også i forhold til reiselivet.

Det må være gode rammevilkår for kulturvernorganisasjonene.

Det foreslås her at kommunene skal bidra til at aktørene har gode rammevilkår. Dette holder ikke. For de nasjonale organisasjonene, må det settes av midler over statsbudsjettet. Dette må være ett av tiltakene for å nå målet om å ta vare på kulturarven. Det er en direkte sammenheng mellom hva som gis i offentlig driftsstøtte og hva Norge har å by på i form av kommersielle og ikke-kommersielle kulturarvoppleveleser. I tillegg til driftsstøtte bør organisasjonene få tilskudd til kurs, prosesser eller utstyr som kan bidra til innovasjon og utvikling, for eksempel gjennom Innovasjon Norge eller Norsk Designråd. Dette kan stimulere til økt kommersiell aktivitet også i organisasjonene.

Med strategien for kultur og reiseliv, vil flere få glede av opplevelser og læring knyttet til kulturarven. Det er vi glad for å være en del av. Så gjelder det da å utnytte potensialet. Med de riktige forutsetningene på plass er vi klare til å bidra til å skape enda mer frivillig aktivitet, økt verdiskaping og en mer bærekraftig forvaltning. Slik kan Norge bli en enda bedre kulturdestinasjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lokalpolitikk er ikkje annanrangs i NRK