Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Koronaeffektene på reiselivet

Hvordan gikk det med reiselivsnæringen i Hallingdal i koronaåret 2020?

Merkbart: Reiselivskommunene har i høy grad fått merke de alvorlige følgene av stengte grenser, reiserestriksjoner, nedstengninger og krav om sosial distansering, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Merkbart: Reiselivskommunene har i høy grad fått merke de alvorlige følgene av stengte grenser, reiserestriksjoner, nedstengninger og krav om sosial distansering, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

Diskusjonen om nødvendigheten av nye strenge og inngripende tiltak som følge av vedvarende og økende smittetrykk er heftig i mange deler av landet. Ikke minst i de turistavhengige kommunene i dalførene på Østlandet er bekymringen stor for at lokale nedstengninger av service- og aktivitetstilbud skal ramme vinterdestinasjonene også denne påsken.

Men hvordan påvirkes reiselivet i disse kommunene egentlig av den pågående koronakrisen?

Reiselivskommunene har i høy grad fått merke de alvorlige følgene av stengte grenser, reiserestriksjoner, nedstengninger og krav om sosial distansering. Påsken 2020 kom med hytteforbud, og skiheiser, overnattingsbedrifter, varehandel og annen service måtte stenge eller fikk revet bort store deler av kundegrunnlaget midt i årets høysesong. Etter dette har den lokale aktiviteten svinget opp og ned i takt med smittebølger og tilhørende politiske reguleringer og -anbefalinger.

Hvilke effekter kan vi så langt dokumentere som følge av koronapandemien? I et regionalt kvalifiseringsprosjekt finansiert av Regional Forskningsfond (RFF) Viken og utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med Norges natur- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har vi undersøkt de kortsiktige virkningene av pandemien på reiselivet og økonomien i de seks kommunene i Hallingdal.

Nedgang i 2020, men også vekstimpulser i Hallingdal: Nedgangen i antallet gjestedøgn var betydelig i mars-juni, i august og i november. Særlig det nesten totale fraværet av utenlandske tilreisende forklarer mye av nedgangen for hele året under ett. De norske besøkstallene gikk også sterkt tilbake i mars-mai og på slutten av året, men det var likevel et markant oppsving i kommersielle gjestedøgn i skolens sommerferie. Hyttebruken, samt salg og nybygging av hytter, har vokst i 2020, og resultatet har vært at detaljvarehandelen samlet sett økte i perioden fram til og med august.

Ingen konkursbølge for næringslivet foreløpig: Antallet konkurser har ikke økt, snarere tvert om – det har i virkeligheten vært færre konkurser i 2020 enn i de foregående årene. Dette kan skyldes at myndighetene har innført støtteordninger for bedrifter som har mistet omsetning, og noen konkurser kan derfor ha blitt unngått eller utsatt. Hallingdal har også svært mange fritidseiendommer som eies av nordmenn, og dermed opprettholdes etterspørselen etter et bredt spekter av lokale varer og tjenester også når landegrensene er stengt.

Likevel er arbeidsledigheten økende: I 2020 har den registrerte arbeidsledigheten økt mye i alle Hallingdalkommunene, med unntak av Flå. Ved siden av skiheisene, som ble hardt rammet i den siste delen av vintersesongen, har det vært en svært tung tid for hoteller, serveringssteder, kurs- og konferansearrangører, festivaler, leirskoler og andre som baserer seg på at folk kan samles, møtes og feire. Når tilreisende fra utlandet uteblir, forsvinner også mye av besøksgrunnlaget for overnattingsbedriftene utenom helgene og skolens ferieuker, og da blir det stadig vanskeligere å lønne eller å holde på de ansatte.

Nordmenn har vist økte interesse for å feriere i Norge, ifølge våre intervjuer med nøkkelinformanter i Hallingdal og Viken. Friluftslivet har styrket sin posisjon – noe den store interessen for hytteliv vitner om. Hallingdal har satset mye på tilrettelegging for ulike naturbaserte aktiviteter som sykkel-, ski- og fotturer, og antallet guidebedrifter har økt de senere årene.

Annonse

"Et bærekraftig reiseliv basert på ansvarlig utnyttelse av regionens natur- og kulturressurser, som for eksempel lokal mat, vurderes som en viktig strategi."

Et bærekraftig reiseliv basert på ansvarlig utnyttelse av regionens natur- og kulturressurser, som for eksempel lokal mat, vurderes som en viktig strategi. Den intensive hyttebruken og den generelle økningen i etterspørselen etter naturbaserte opplevelser stiller også store krav til bærekraftig forvaltning og planlegging av verneområder og tilhørende utmarksarealer.

Hvor mange virksomheter overlever i 2021? Da dette prosjektet startet opp, så man ikke for seg at 2021 skulle bli som det er blitt. Hvor mange små og store reiselivsbedrifter har reserver nå til å klare nok en vintersesong uten utlendinger og med forbud mot alkoholservering og sosialt samvær? Hyttegjestene holder nok liv i mye, men for et stort antall overnattingsbedrifter og serveringssteder er kassa sannsynligvis temmelig bunnskrapt. For at små og store livsverk skal holde seg flytende, for at arbeidsplassene fortsatt skal ha samme innslag av lokalt eierskap, må statlige støttetiltak være tilstrekkelig omfangsrike og målrettete til å treffe distriktsbedriftene.

Helse og trygghet er viktig: Helsebringende, naturbaserte opplevelser og aktiviteter vil trolig bli ansett som trygge og attraktive ferieformer også etter at koronapandemien har lagt seg. Selv om årets påske- og sommersesong er usikre kort for mange bedrifter, er det derfor også gode utviklingsmuligheter for reiselivet i Hallingdal og i liknende regioner på lengre sikt.

Les mer om studien på nettsidene til Transportøkonomisk institutt.

Jan Vidar Haukeland, TØI

Petter Dybedal, TØI

Iratxe Landa-Mata, TØI

Frants Gundersen, TØI

Knut Bjørn Stokke, Norges natur- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ap og Sp må satse på fylkesveiene