Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornøkonomien må styrkes

Norsk kornproduksjon har de siste 30 år blitt vesentlig redusert både i areal og lønnsomhet, samtidig som stadig mer kraftfôrråvarer blir importert fra utlandet.

Korn: Vi trenger en landbrukspolitikk der norsk kornproduksjon gis økonomiske rammebetingelser for å oppfylle overordnede samfunnsmål om høyere selvforsyningsgrad, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mariann Tvete
Korn: Vi trenger en landbrukspolitikk der norsk kornproduksjon gis økonomiske rammebetingelser for å oppfylle overordnede samfunnsmål om høyere selvforsyningsgrad, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mariann Tvete

Mellom 30 og 40 prosent av råvarene i norsk kraftfôrproduksjon er i et normalår importerte innsatsfaktorer, og andelen er økende. Norsk selvforsyningsgrad på kaloribasis er dermed redusert til ca. 40 prosent hensyntatt fôrimport i et normalår og representerer en alvorlig svekkelse av norsk matvaresikkerhet.

Samtidig gir utfordringer med klima, miljø og en stadig mer ustabil verden et større behov for en overordnet sikkerhetspolitikk der tilgang på trygg mat er helt grunnleggende. I et selvforsyningsperspektiv gjør kornets egenskaper og anvendelsesmuligheter det til en mat- og fôrvare av stor strategisk betydning. Derfor trengs en landbrukspolitikk der norsk kornproduksjon gis økonomiske rammebetingelser for å oppfylle overordnede samfunnsmål om høyere selvforsyningsgrad. Skal en større del av det mulige kornarealet brukes til korn framfor til gras, så kan det ikke stilles samme krav til effektivitet som produksjon på rasjonelle arealer.

Norsk kornproduksjon drives i dag på ulike bruksstørrelser og i ulike kombinasjoner med andre produksjoner, virksomheter eller lønnsarbeid. Totalt er det godt og vel 10.000 foretak som dyrker korn med et snittareal på rundt 270 da, noe som gir et totalt kornareal på ca. 2,7 mill. da. Det er 27 prosent under begynnelsen av 1990-tallets kornareal på 3,7 mill. da. Dagens kornareal er tilbake på nivå først på 1970 tallet.

Et årsverk med kornproduksjon i jordbruksavtalesammenheng oppnår bare en nettoinntekt på ca. 180.000 kroner, mens tilsvarende årsverksinntekter i de fleste andre produksjoner stort sett varier fra 350.000 til 480.000 kroner. Av de store produksjonene i norsk landbruk er det kun korn og sau som oppnår under 200000 i nettoinntekt.

Det er mulig å styrke kornøkonomien og samtidig ivareta husdyrproduksjonen.

Dagens kornpris varierer stort sett fra 2,70 til 3,50 kr per kilo. De siste beregnede tall KIOs (Kornbøndenes interesseorganisasjon) styre har fått tilgang til, viser stadig økende produksjonskostnader som i dag er ca. 4,00 kroner per kilo (ca 1,50 av disse er variable).

Annonse

Disse tallene er som følge av at norsk kornproduksjon har vært lavt prioritert i de fleste jordbruksoppgjør siden 1990-tallet, blant annet for å holde kraftforkostnadene nede. Kornproduksjon har gjentatte ganger blitt salderingsposten for å styrke økonomien i husdyrnæringene, ikke bare kraftfôrkrevende produksjoner som gris og fjørfe, men også mjølkeproduksjon med en kraftfôrandel på 40-45 prosent.

Norsk landbrukspolitikk er kompleks og med handelspolitiske begrensninger. Vi i styret i KIO mener likevel at det gjennom virkemiddelsystemet er mulig å styrke kornøkonomien og samtidig ivareta husdyrproduksjonene. Økt kornpris kan kompenseres enten gjennom prisnedskriving av korn til kraftfôr, eller ved at økt kraftfôrkostnad kompenseres på annen måte. Kornøkonomien kan også styrkes gjennom arealtilskudd og/eller investeringsvirkemidler.

Vi erkjenner at teknologisk utvikling ofte favoriserer strukturrasjonalisering, ikke minst innen kornproduksjon. Likevel trenger vi ikke en landbrukspolitikk som akselererer den teknologiske utviklingen med tilhørende utfordringer. I kornområdene har det også blitt et ikke ubetydelig innslag av gras og rekanalisering av husdyrproduksjoner, til dels på bruk med ensidig grasproduksjon. I et større ressursmessig, distriktspolitisk og selvforsyningsmessig perspektiv er disse utviklingstrekkene problematiske. Gjengroing forringer oftest kulturlandskapet, med negative konsekvenser for artsmangfold, levende bygder og reiseliv.

Fortsetter dagens korn- og kraftforpolitikk, vil det bli ytterligere press i retning av stordrift innen kornproduksjon, der økende dekk- og dieselforbruk vil harmonere dårlig med klima- og miljøhensyn. Det som tidligere har blitt ansett som ressurssterke garder på flere hundre dekar ender med dagens politikk ikke sjelden opp som marginale deltidsbruk eller blir leid bort. Omfanget av leiejord er økende, samtidig som myndighetenes pris- og konsesjonsforvaltning på landbrukseiendommer mer eller mindre er i spill. Hvem skal så framover eie og drive landbruksarealene?

Vi i styret i KIO mener det beste er størst grad av sjøleiende bønder med god agronomisk kompetanse som kan forvalte sine ressurser innenfor forutsigbare og bærekraftige rammebetingelser, og som oppnår et rimelig utkomme. Uten ny landbrukspolitikk kan det bare blir noen få heldige eller ytterst dyktige kornbønder, entreprenører eller kapitalsterke grupper som i praksis vil ha økonomi til kornproduksjon i det større omfang. Vi er redd en slik samfunnsutvikling ikke vil bidra til å nå de overordnede mål for en bærekraftig landbrukspolitikk.

En bærekraftig og framtidsrettet landbrukspolitikk bør baseres på større bruk av grovfôr, norske kraftforråvarer, økt norsk matkornandel og større produksjon av norske proteinråvarer. En bedret kornøkonomi er nøkkelen for å oppnå disse målene, da økt kraftfôrkostnad vil gi graset høyere verdi, samtidig som bedre økonomi ved dyrking av korn og proteinvekster ventelig vil styrke vår selvforsyningsevne så det monner. Bedre kornøkonomi er også helt nødvendig for å utnytte en større andel av vår mulige kornjord til kornproduksjon.

Jordbruk er først og fremst bruk av jord. Jorda er vårt livsgrunnlag. Jordbruket vil også spille en sentral rolle i bioøkonomien og i det grønne skiftet. En styrket kornøkonomi er etter vårt syn en helt sentral nøkkel for å løse mange av de utfordringer vi står overfor knyttet til miljø og matvaresikkerhet.

Kornproduksjon kan derfor ikke behandles som en salderingspost i jordbruksoppgjøret, men må løftes opp på et likeverdig økonomisk nivå som de andre landbruksproduksjonene. Det er helt nødvendig for en produksjon som har en strategisk og helt sentrale rolle i norsk jordbruk!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vegansk skrekkscenario