Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kompromiss eller avlat med matjorda?

Matjorda er hellig – det prinsippet deler de fleste landbruksengasjerte! Koronakrisen har vist hvor viktig det er med god selvforsyningsevne ved behov. Krisen har økt bevisstheten om hvor sårbar maten vår er.

Korn_åker
Korn_åker

Altfor ofte må matjorda likevel vike. Vedtatt nasjonalt jordvernmål har vært å begrense nedbygging av jordbruksareal til under 4 000 dekar årlig innen 2020. Vi styrer altså politisk mot en netto nedbygging. Målet burde vært økning.

Ingen jordbruksvenner eller miljøvernere ønsker å miste mer matjord. Vi står på hver eneste dag for å forhindre det, men noen ganger taper vi.

Ofte blir vi stilt overfor et valg – om vi vil være en del av løsningen, eller ri prinsippene.

I Drammen sto vi nylig skulder ved skulder fra hvert vårt parti i en jordvernsak, hvor 180 dekar matjord til slutt måtte vike for boliger.

Et viktig punkt i saken var at utbygger forpliktet seg til å dyrke opp dobbelt areal matjord av det som ble bygd ned. Vi vet at slik “flytting” av jord svært sjelden gir like god kvalitet, og resultatet er – uansett – mindre areal som egner seg til matproduksjon. Derfor var vi likevel negative til løsningen.

I tolvte time før siste politiske behandling valgte utbygger å hive seg rundt for å lage en bedre tiltakspakke fra et miljø- og landbruksperspektiv. Den foreslåtte pakka, presentert som tilleggspunkter i saken, besto av blant annet: (Gjennom den nye jorda forplikter utbygger) seg til økte avlinger og samtidig økt binding av CO2. Målet skal nås gjennom:

*God agronomi.

*Bruk av fangvekster.

*Bruk av biokull.

*Bruk av møkk og kompost.

*Den nye jorda skal binde netto opptak av CO2.

Vi måtte velge mellom å enten anerkjenne utbyggerens utvidede tilbud som et kompromiss – eller å ta avstand fra det hele, som en form for avlat eller grønnvasking.

Annonse

Vi valgte å se mulighetene – og stemte for saken subsidiært med tilleggene. Det gjorde vi av følgende årsaker:

Fra et landbruksperspektiv har biokull meget gunstige egenskaper. Bruk av fangvekster er også udiskutabelt positivt.

Fra et naturperspektiv er den økologiske tilnærmingen tommel opp. Møkk og kompost er akkurat det vi ønsker at norsk mat skal dyrkes på.

De sirkulære egenskapene er bra for alle. For å dyrke opp ny jord, visste vi at det samtidig måtte tas ut en del skog. Et netto tap for naturen – men ved å bruke vegetasjonen til å øke jordkvaliteten gjennom forkulling, utnyttes naturressurser på en god sirkulær måte, og det kan kompensere for det negative karbonavtrykket ved å ta opp røttene. Slik ble det også en akseptabel klimaløsning, selv om man i utgangspunktet mister et stående karbonlager.

Det er viktig å få erfaring med driftsmåter som gjør at jordbruket blir en del av klimaløsningen. Med en slik løsning kan vi nå også løfte fram slike driftsformer i vår kommune.

Dette bør være til inspirasjon for miljø- og jordbruksengasjerte politikere, men også for boligbyggernæringa. Ved en offensiv holdning fra dem som tjener penger på virksomheten, kommer vi mye fortere fram til gode løsninger enn gjennom dragkamp om bruk av politisk tvang! Vi foreslår derfor følgende frivillige initiativer:

*Boligproduserende selskaper lager en felles bransjenorm om at enhver benyttelse av matjord skal kompenseres med minst dobbelt dyrket areal av matjord et annet sted, samt økte avlinger og økt binding av CO2. Virkemidler skal være god agronomi, bruk av biokull, bruk av fangvekster og bruk av møkk og kompost.

*Boligproduserende selskaper lager et fond for restaurering av natur og matjord, der det innbetales en viss pengesum for hver enhet nedbygd jord, og hvor pengene lyses ut og fordeles til gode prosjekter i tråd med formålet. Inspirasjon kan hentes fra Handelens Miljøfond med sin frivillige plastposeavgift.

Til skogeierne vil vi rette en lignende oppfordring:

*Skogeiere lager en felles bransjenorm om at ved enhver nedbygging av skog så skal en viss mengde av trevirket gå til å lage biokull, som igjen fordeles til matjordformål. Dette «depotet» kan for eksempel administreres av det lokale landbrukskontoret. Utdeling skal være gratis eller til kostpris.

Dette er ingen oppfordring til å slakke av i kravene for å bevare matjorda. Men i møte med det uunngåelige, så rir mange av oss ofte prinsippet fremfor å være med på å drive fram nye tiltak og forme resultatet. Det gjelder både landbruks- og miljøengasjerte.

Det viktigste er jo at det skal ha en prislapp å bygge ned jord og natur. For ved å sette en pris på matjorda og naturen som gjenspeiler viktigheten og verdien av den, åpner vi samtidig dørene for alternativene.

Den prosessen får vi ikke påvirke dersom vi melder oss ut av diskusjonen.

Neste gang Nationen skriver om en sak hvor matjord går tapt, håper vi samtidig å lese om en løsning hvor dyrkingsjorda drives med sikte på at den både skal produsere økte avlinger, og på naturlig karbonfangst- og lagring. Vi vil lese om at naturen og jorda får tilbake større verdier enn den blir fratatt – og om politikere og næringsliv som samhandler for å finne nye fremtidsrettede løsninger og muligheter fremfor å se tilbake på fortida.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Varslar skjerpa kontroll etter urapportert nedbygging av jord