Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimamelding uten helhet og ambisjoner

Skadevirkningene av kjøttkutt er betydelige, nytten uklar og realismen lav.

Kjøttkutt: Regjeringens kjøttvyer vil gjøre at 7 av 10 kjøttfebønder må vekk, skriver kronikørene.  Foto: Kristin Bergo
Kjøttkutt: Regjeringens kjøttvyer vil gjøre at 7 av 10 kjøttfebønder må vekk, skriver kronikørene. Foto: Kristin Bergo

Klimameldingen (Meld. St. 13, 2021-2030) lagt fram 8. januar, foreslo ikke å legge CO2 avgift på rødt kjøtt. Regjeringa står likevel fast på at kjøttkutt er viktigste virkemiddel til å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket, og vil oppnå dette ved å «opplyse folket» om hvor helseskadelig og lite bærekraftig dagens forbruk av rødt kjøtt er.

Den formidable innsatsen som jordbruket og forskning nå gjør for å redusere klimaavtrykket blir ikke tilstrekkelig verdsatt.

Jokeren i Regjeringas klimaplan for jordbruket er kostholdstiltaket «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk», utredet av NIBIO (Notat Klimakur 2030). Kostholdstiltaket skal redusere utslippet av klimagasser med hele 2,9 mill tonn CO2 ekvivalenter (av totalt 5 mill tonn) for perioden 2021 – 2030.

Regjeringa velger å se helt bort fra den store usikkerheten knyttet til anslaget. Derimot skal næringa kun krediteres for tiltak som i dag blir synliggjort i klimagassregnskapet, og dette skal stå fast de neste 10 årene. Derfor får sektoren kun godskrevet stakkarslige (0,6-0,9) mill tonn CO2 ekvivalenter i samme periode, til tross for at jordbruket i sin egen klimaplan foreslår tiltak tilsvarende 4-6 mill. tonn.

Her er åpenbart «bevisbyrden» for kutt i netto utslipp av klimagasser langt strengere for jordbruksnæringa enn for Regjeringa. Vi etterlyser det vitenskapelige grunnlaget for denne forskjellsbehandlingen.

Tidsperspektivet på inntil 10 år før nytteverdien av tiltak kan tas ut, vil virke negativt på entusiasmen både i næring og forskning, og finansiering av FoU-arbeidet blir mer krevende.

Om kostholdstiltaket heter det i meldinga: «Utrekninga i Klimakur er basert på at dei som et mest raudt kjøtt og foredla kjøtvarer, erstattar forbruket som er over tilrådd øvre mengde (500 g ferdig laga kjøtprodukt og foredla som kjøtkaker, pølser mv. per veke), med plantebasert mat og fisk».

Annonse

I det forannevnte NIBIO-notatet som Klimameldinga referer til, er det beregnet at det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt og foredla kjøttvarer da må reduseres til 333 g/uke. Kjøttkuttet utgjør hele 1/3 av dagens konsum på ca 500 g/uke i gjennomsnitt, og er en betydelig inngripen både i folks spisevaner og i norsk matproduksjon. Det burde vært selvsagt at Regjeringas forslag derfor er fundert på et solid grunnlag. Det er det etter vårt syn ikke.

Beregningene av kjøttkuttet og reduksjonene i klimagassutslipp er kun basert på resultater fra kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010. Bare 1800 personer i aldersgruppen 18-70 år deltok totalt i to korte telefonintervju om kostholdet siste 24 timer. NIBIOs beregninger utelukket med andre ord barn og unge under 18 år, og eldre over 70 år, som i fjor omfattet 1,8 mill. personer (1/3 av befolkningen).

Begge aldersgrupper har andre behov for næringsstoffer i kostholdet enn gruppen 18-70 år. Fra et vitenskapelig ståsted er det ingen tvil om at Norkost 3 er fullstendig uegnet som faglig grunnlag for å oppskalere kosthold for 5-6 mill. mennesker, eller til å beregne klimagassutslipp fram mot 2030.

"Norkost 3 er fullstendig uegnet som faglig grunnlag for å oppskalere kosthold for 5-6 millioner mennesker."

Kostholdstiltaket vil ha mange negative effekter på jordbruksnæringa og samfunnet for øvrig, men disse er stemoderlig behandlet i Klimameldinga. Ifølge NIBIO-notatets beregningsgrunnlag for Kostholdstiltaket, må antall ammekyr, mjølkekyr og sau nedskaleres med henholdsvis 70, 15 og 40 prosent.

Effekten på arealutnyttelsen er ifølge notatet betydelig, 1,4 mill daa dyrka jord går vil gå ut av drift. Dette er hovedsakelig arealer som ikke egner seg til andre vekster enn gras. I tillegg kommer store beitearealer på inn og utmark som går ut av bruk.

En stor del av disse arealene vil gro igjen, og som påpekt i NIBIO-notatet gå utover det biologiske mangfoldet. Dette virker ikke å bekymre klima- og miljøministeren, i alle fall ikke nok til at det er verdt å vektlegge i meldinga. Ifølge notatet vil Kostholdstiltaket også bidra til at jordbruket alene tappes for rundt 6500 årsverk, dette er heller ikke diskutert. Har dette liten betydning for regjeringa?

Videre heter det at «Jordbruket legg avgjerande vekt på at utsleppa skal kuttast utan å redusere produksjonsmengda». Meldinga følger ikke opp dette spørsmålet. Rett nok refereres det til Meld. St. 11 (2016-2017) og at de jordbrukspolitiske måla står fast. På tross av det er meldinga vag i spørsmålet om virkningen av de foreslåtte klimatiltakene på selvforsyningsgraden for matvarer fra jordbruket.

Uttalelsen «I føresetnaden til analysen ligg og at norskandelen av forbruket av både kjøt og vegetabilske varer aukar», med referanse til NIBIO, er lite forpliktende for Regjeringa uten at det konkretiseres hva dette betyr i praksis, f.eks. når det gjelder fastlagte importavtaler på 9000 tonn storfekjøtt.

St. meld nr. 39 (2008-2009) med tittelen «Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen» synliggjorde at jordbruket var viktig i klimaarbeidet. Klimameldingen, derimot, mangler både helhetstenkning og ambisjoner for jordbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Og bakom synger mistroen