Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimakutt i landbruket med ny biodiesel

Dagens forbruk av fossil landbruksdiesel kan erstattes med fornybar diesel. Og kostnaden for klimakuttene vil bli moderate.

Det nye biodrivstoffet bør kanaliseres til sektorer der det er vanskelig eller kostbart å få til elektrifisering, slik som landbruket, skriver Bjørn Eidem. Foto: Mariann Tvete
Det nye biodrivstoffet bør kanaliseres til sektorer der det er vanskelig eller kostbart å få til elektrifisering, slik som landbruket, skriver Bjørn Eidem. Foto: Mariann Tvete

Før korona, var reduksjon av klimagassutslipp og utfasing av fossilt drivstoff tidens store sak. Ruralis og undertegnede har arbeidet med blant annet landbrukets bruk av flytende drivstoff en periode.

I prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk», i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Mære Landbruksskole, kunne vi fastslå at den fullraffinerte fornybare biodieselen etter EN15940-standarden har tekniske egenskaper fullt på høyde med, og i noen tilfeller er bedre enn, konvensjonell fossil diesel. Bøndene som deltok i prosjektet var svært fornøyd med drivstoffet og alle ønsket å gå over til dette drivstoffet dersom det blir tilgjengelig til samme pris som det konvensjonelle fossile drivstoffet.

Bjørn Eidem, prosjektleder ved Ruralis Utredning. Foto: Privat
Bjørn Eidem, prosjektleder ved Ruralis Utredning. Foto: Privat

Med Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som oppdragsgiver, har vi nå hatt en systematisk gjennomgang av drivstofforbruket i norsk primærlandbruk og sett på hvor mye som kan erstattes med fornybar biodiesel, hvor stor reduksjon av klimagassutslipp det vil gi, og ikke minst hva det kan komme til å koste.

Vi har definert begrepet primærlandbruk som alt som foregår med utgangspunkt i gårdsbruket og som er nødvendig for å ta vare på primærproduktet som leveres. Gjennomgangen omfatter i praksis drivhusnæring, jordbruk og skogbruk.

Hovedkonklusjonene i prosjektet er at det er mulig å erstatte dagens forbruk av fossil landbruksdiesel med fornybar diesel.

Bjørn Eidem

Hovedkonklusjonene i prosjektet er at det er mulig å erstatte dagens forbruk av fossil landbruksdiesel med fornybar EN15940-diesel. På kort sikt er det mulig å fase ut cirka 166 millioner liter fossil diesel og redusere klimagassutslipp med ca 365.000 tonn CO2. På lengre sikt er det mulig å fase ut hele dagens utslipp fra landbruksdiesel som utgjør vel 443.000 tonn CO2 per år.

Annonse

Staten legger i dag en avgift på kroner 3,13 per liter på landbruksdieselen. I et mulig utfasingsforløp med jevn utfasing over ti år vil reduksjonen på 1825 tusen tonn CO2 koste samlet 4 milliarder kroner, hvor bonden med dagens avgifter betaler cirka 2,9 milliarder kroner og staten betaler 1,1 milliarder kroner. Totalt blir det en pris på cirka 2100 kroner per tonn CO2. For staten blir prisen i dette utfasingseksemplet cirka 603 kroner per tonn CO2 kuttet.

For perioden etter en slik utfasing vil prisen per kuttet tonn CO2 bli cirka1286 kroner, dersom prisgapet mellom gammel og ny diesel er 3 kroner. Dersom prisgapet er 2 kroner vil prisen pr kuttet tonn CO2 bli 857 kroner.

Dersom vi ser dette i sammenheng med statens Klimakur 2030-dokument og klimakuttavtalen for jordbruket mellom staten og landbruket fra 2019, ser vi at volumene som kan kuttes vil utgjøre en stor del av målsettingen, og kostnadene er moderate i forhold til den målestokken Klimakur legger til grunn.

Kostnadsberegningene vi har gjort viser at det er viktig å utvikle markedet for fornybar biodiesel av toppkvaliteten EN15940, slik at prisdifferansen til konvensjonell diesel reduseres. Utviklingen av markedet må omfatte volum, kapasitet og skalafordeler, i tillegg til konkurranse mellom flere tilbydere, og ikke minst overgang til skogsavfall og biorester fra andre produksjoner i bioøkonomien som råstoff for bioråoljen som skal bli til EN15940-diesel. I dagens umodne marked er den avgiftsfrie prisdifferansen noe over 7 kroner per liter. I et modent marked mener bransjefolk at prisdifferansen skal ned mot cirka 2 kroner.

Det er viktig med en helhetlig revisjon av drivstoffpolitikken for å få dette til. Det er blant annet viktig å forstå at politikken med innblandingskrav i veitrafikksektoren, for tiden 20 prosent, er problematisk fordi den drenerer markedet for biodrivstoff. Mye av det som kunne ha blitt til ren fornybar diesel går nå med til innblanding i veidiesel. Som en konsekvens forsinkes utviklingen både av framtidens fornybare biodiesel og ikke minst bio-flybensin.

Som et ledd i en slik helhetlig revisjon bør det utredes aktive tiltak for å kanalisere det nye biodrivstoffet til sektorer der det er vanskelig eller kostbart å få til elektrifisering, slik som landbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy