Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaendringene truer kulturarven i Innlandet

Når det fra regjeringshold snakkes om å ta hele landet i bruk sitter vi dessverre med følelsen av at dette ikke gjelder museene.

Bygningsarven vår representerer en stor verdi for Norges identitet og kulturhistorie, skriver kronikkforfatterne. Her fra Maihaugen. Foto: Vidar Knai / NTB scanpix
Bygningsarven vår representerer en stor verdi for Norges identitet og kulturhistorie, skriver kronikkforfatterne. Her fra Maihaugen. Foto: Vidar Knai / NTB scanpix

Klimaendringer og manglende bevilgninger truer våre unike bygningsarv. Vi støtter investeringene i museumsbygg i Oslo, men krever at resten av landet også blir prioritert.

Anno museum, Gudbrandsdalsmusea, Maihaugen, Mjøsmuseet, Randsfjordmuseet og Valdremusea har ansvar for 25 prosent av alle de antikvariske bygningene (1.219 av 4.942) til museene i Norge.

Klimaendringene truer friluftsmuseenes samlinger av eldre hus. De største klimaendringene er det tømmerhusene som utsettes for. De er bygget for tørt og kaldt innlandsklima, og eksponeres nå for varmere og fuktig klima. Store kulturminneverdier kan gå tapt i løpet av de nærmeste årene uten en kraftinnsats. Kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård ved Oslo, anlagt og åpnet i 1881, regnes som verdens første friluftsmuseum. I Innlandet startet det med at Anders Sandvig satte opp de første husene til dagens Maihaugen i 1894 i sin egen hage.

Vi er seks friluftsmuseer, etablert 1898-1914, som vil stå sammen om et løft for å sikre denne viktige delen av vår felles kulturarv. Våre antikvariske bygninger har unik verdi i forhold til vår identitet og kulturhistorie. Hvert år har museene 650.000 besøkende som lærer om vår kulturhistorie, byggeskikk og leveforhold. Dette er nå, men hvordan blir det i framtida? Et besøk på våre museer blir en studie i forfall hvis ikke prioriteringene endres.

Innlandet har fått nytt klima! Innlandsklimaet med kalde vintre og tørre somre har de siste årene nærmet seg et kystklima. Tømmerhusene i innlandet har overflater og tak som i utgangspunktet er konstruert for helt andre klimatiske forhold enn dagens klima. Klimaet er endret med økt nedbør og fuktighet, samt milde vintre med snøsmelting. Resultatet et takdrypp også hele vinterhalvåret og fuktighet i vegger og tak.

Samtidig kan vi oppleve hete og tørke i lengre perioder. Prognosene viser at dette vil forsterke seg i årene framover. Variasjonene blir mer voldsomme, uten at vi har erfaring med hvordan dette påvirker bygningene. Truslene for tømmerhusene er kompliserte og omfatter både fysiske og biologiske forhold.

Annonse

Museene våre får kun ni prosent av bevilgningene fra Kulturdepartementet og en brøkdel av investeringsmidlene. I Oslo brukes det årlig milliardbeløp til nye bygg, vedlikehold og rehabilitering av kulturhistoriske bygninger. Dette støtter vi selvsagt. Utfordringen er at bygninger utenfor Oslo, som også har stor verdi ikke blir prioritert.

Oppland og Hedmark har til sammen nærmere 1000 av de 6000 freda husene i Norge.

Friluftsmuseene har særlige utfordringer knyttet til bygningsvern og drift. Bygningssamlingene står ute og er utsatt for krevende og skiftende klimatiske forhold. Museene har store besøkstall og har stor betydning som arena for kulturformidling til skolene og besøkende fra innland og utland. De store arealene og de mange bygningene er arbeidsintensive og stiller høye krav til bemanning. Jevnlig tilsyn, hyppig forebyggende vedlikehold og systematisk forskning på hvordan klimafaktorene påvirker bygningene er blant de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å beskytte dem mot nedbrytning.

Bygningsarven vår representerer en stor verdi for Norges identitet og kulturhistorie. Tømmerhusene gir et bilde av den norske byggeskikken og levemåten. Bygningssamlingene representerer store kulturhistoriske verdier, blant annet de mest besøkte stavkirkene i landet. Det trengs et løft for å sikre disse unike verdiene for fremtiden.

Hva trenger vi for å unngå at publikum i framtida skal tilbys studier i forfall? Midler, kompetanse, samhandling og gode forvaltningsmodeller.

Vi har estimert at behovet for våre 1219 bygninger er 300 millioner kroner. Dette er selvsagt mye penger, men sett i lys av kulturinvesteringer opp imot ti millimeter i Oslo til bla Operaen, Deichman, Nasjonalmuseet, Munch-museet, Nationaltheatret mm er dette faktisk ikke avskrekkende.

Museene har dyktige håndverkere og kompetansen våre håndverkere besitter har verdi utover museene eget behov. Løftet vil gi grunnlag for økt kompetanse og styrke mulighetene for å ta vare på freda og verneverdige hus også utenfor museene.

Oppland og Hedmark har til sammen nærmere 1000 av de 6000 freda husene i Norge. Museene bidrar med kompetanse og ressurser til bygningsvernrådgivere og kurs, og er viktige parter i arbeidet med å ta vare på freda hus i privat eie. Dette løftet med en tett kobling mellom museer, næringsliv og utdanningsinstitusjoner vil gi regionen en nødvendig kompetanseheving. Erfaringsgrunnlaget må også tilflyte andre regioner og med det løfte det nasjonale nivået på bygningsforvaltningen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jeg kan forsikre om at faglighet, sannhet og åpenhet er ledestjerne for vårt arbeid