Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaeffekten av Dagros

Fakta om metangass (CH4) og karbondioksid (CO2).

Ikke med: Internasjonal flytrafikk, internasjonal skipstrafikk eller elbilen blir ikke tatt med i beregningene for utslipp til luft i Norge, skriver Harald Sælid. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det skrives og debatteres om hvordan vi skal bremse utviklingen av CO2- og CH4-utslipp til atmosfæren. Under istiden var CO2-innholdet i atmosfæren svært lavt, mens under varmeperioden da det vokste trær på nordpolen var CO2-innholdet i atmosfæren svært høyt. Ut ifra forskning antar man en stigning i CO2-innholdet i atmosfæren pga. menneskeskapt påvirkning. Det kommer blant annet fra utslipp fra fossil brensel (kull, olje og gass).

I debatten nevnes også metangass CH4. Metangass slippes ut i atmosfæren fra blant annet kuer, havbunn, tundra, fossilt brensel, risproduksjon, nedbrytning av asfalt og utslipp fra avfallsdeponier med mer. Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner årvise utslipp til atmosfæren. På bakgrunn av en høyere effekt i atmosfæren ganges metangass opp 25 ganger, og får da et resultat oppgitt i CO2-ekvivalenter.

Utslipp fra jordbruket i 2017 var på ca. 104.000 tonn CH4, mens utslipp fra avfallsdeponier var på ca. 40.000 tonn CH4. Omregnet til CO2-ekvivalenter hhv. 2,5 millioner tonn og 1 million tonn.

Når metangass og karbondioksid slippes ut atmosfæren startes fra dag én en nedbrytning av disse to gassene. Mens metangass har en halveringstid på tolv år, har karbondioksid en halveringstid på minst 200 år. I SSB sine tabeller for utslipp til luft er det beregnet i 2017 et totalutslipp på 52,7 millioner CO2-ekvivalenter. Disse beregningene er gjort innenfor norske grenser og tar ikke med utslipp i forbindelse med utenriks luft- og skipsfart, utslipp i forbindelse med batteriproduksjon til elbiler, ei heller utslipp i forbindelse med strømproduksjon fra kull, gass og atomkraft (fornybar elektrisitet utgjør bare 20 prosent).

Metangass har, som nevnt, en halveringstid på tolv år. Den vil i løpet av ca. 25 år bli nedbrutt til CO2, og får da redusert sin effekt i atmosfæren. CO2 inngår i en naturlig syklus som har gitt et forholdsvis stabilt innhold av gassen i atmosfæren gjennom tidene. De siste 200 år har menneskeskapt utslipp fra fossilt brensel økt CO2-innholdet i atmosfæren drastisk. Særlig har CO2-innholdet akselerert de siste 30 år. Min mening er at mens metangass i løpet av 25 år har mistet sin negative klimaeffekt så har karbondioksid etter ca. 25 år knapt startet noen nedbrytning eller mistet noe særlig av sin påvirkning til atmosfæren pga. sin lange halveringstid på over 200 år.

Uten kuene ville vi vært rammet av sult og underernæring, da så å si all import av varer fra utlandet ble stanset.

For å kunne beregne framtidige nivåer, f.eks. i 25-årsperspektiv, må en ta hensyn til disse to forskjellige faktorer (nedbrytningstid). Hvis man ikke tar hensyn til at metangass har mistet sin effekt etter kort tid, vil en komme til et resultat hvor metangassen får en uforholdsmessig høy belastning i forhold til karbondioksid i klimaregnskapet.

Annonse

For meg er det uforståelig at man ikke bruker den kunnskap vi har og prøver å få fram riktige kalkyler på framtidige nivåer i atmosfæren. Noen hevder, blant annet Eat-bevegelsen (Gunnhild Stordalen), at metangass fra blant annet husdyr påvirker klimaet svært negativt. Når man vet at kua har vært menneskets beste venn med tanke på matproduksjon i tusenvis av år så blir det feil å skylde på henne.

I nyere historie vet vi at under de to siste verdenskriger, men også under andre uår og vanskeligheter, klarte kuene å gi mat til Norges befolkning. Uten kuene ville vi vært rammet av sult og underernæring, da så å si all import av varer fra utlandet ble stanset. Kua er unik ved at den kan produsere næringsrik og kortreist mat på kun gress, og vi vet at under krigen ble det også fôret med cellulose, som er produsert av skogsvirke (trær). Hverken gris eller fjørfe har noen mulighet til å konkurrere med kua i så måte.

Som tidligere nevnt, blir ikke internasjonal flytrafikk, internasjonal skipstrafikk eller elbilen tatt med i beregningene for utslipp til luft i Norge (slipper også CO2-avgifter). Når det gjelder internasjonal flytrafikk på verdensbasis har antall flyreiser steget fra 200 millioner på 50-tallet til over 30 milliarder i dag. På nasjonalt nivå har antall reisende hatt en sterk økning, de siste ni åra fra 7,5 millioner til over 12 millioner. Internasjonal skipstrafikk slipper også unna CO2-regnskapet, og i tillegg CO2-avgifter i forbindelse med bruk av brensel.

På 1960- og 70-tallet produserte vi svært mye varer som vi i dag importerer og frakter over svært store avstander med skip. Jeg vil blant annet nevne at vi sender norsk fisk til Kina for å pakkes, før det deretter sendes tilbake til det europeiske markedet. Dette resulterer i forbruk av store mengder fossilt brensel.

Noen mener at elbilen kan redde klimaet i verden, særlig har noen nordmenn stor tro på dette. Det en da glemmer er at elbilen har betydelige CO2-utslipp ved produksjon av blant annet batteriet. I tillegg må det også tas i betraktning at når elbilen blir tatt i bruk, vil mesteparten av strømmen bli produsert på kull, gass og atomkraft. Fornybar strøm brukt i Norge er beregnet til 20 prosent.

Ifølge opplysninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat skyldes dette at vi er i et felles strømmarked med EU. Strøm produsert i EU, og som er en del av vårt felles marked, har store utslipp der den blir produsert. Dette påvirker selvfølgelig CO2-innholdet i atmosfæren globalt. Resultatet av dette er at produksjon og bruk av elbil påvirker vårt klima, men slipper, i motsetning til fossile biler, å bli tatt med i det nasjonale CO2-ekvivalentregnskapet.

På bakgrunn av de nevnte opplysninger mener jeg at det er store mangler for å kunne beregne fremtidige nivåer av klimagasser i atmosfæren. Metangassen fra kua er derfor ikke det store problemet når det gjelder klimagassutslipp, her er det andre kilder som må ta skylda for problemet med klimagasser og global oppvarming.

I debatten virker det som om det er mange som ønsker å bruke “Dagros” som syndebukk. Målinger de siste 30 år viser at metangass har hatt en lav økning i motsetning til CO2 som har hatt en alarmerende høy stigning i denne perioden. FN-organet IPCC, som organiserer verdens klimaarbeid, har beregnet at metangass står for ca. 5 prosent av verdens klimapåvirkning. Det som da forundrer meg er at mange forskere fremhever metangass, når CO2 i virkeligheten er det store problemet. Det er etter min mening å rette feil fokus på et stort og alvorlig problem.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Har Sp forsømt landbruket?