Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttkutt bidrar til helse, sjølforsyning og klima

Redusert kjøttforbruk kan gi en betraktelig økning av norsk matproduksjon og sjølforsyning.

Hvis gjennomsnittsnordmannen halverer kjøttforbruket så kan det gjøres ved å beholde søndagsmiddagen med steik av storfe, ha en middag med svinekjøtt og en middag med kylling per uke, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Hvis gjennomsnittsnordmannen halverer kjøttforbruket så kan det gjøres ved å beholde søndagsmiddagen med steik av storfe, ha en middag med svinekjøtt og en middag med kylling per uke, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

Mange bønder syns det er urettferdig at jordbruket må kutte utslipp av klimagasser når det meste av jordbrukets utslipp er resultat av hva det norske folk ønsker å spise. Bøndene har mye rett i dette.

Når nå jordbruket har inngått avtale med staten om å kutte 5 millioner tonn i klimautslipp i perioden 2021-2030, kan jordbruket få klimahjelp fra folk flest gjennom en ny trend for kosthold.

Direktør Øyvind Fylling-Jensen i Nofima - Norges største institutt for matforskning, sa i et foredrag før jul at den sterkeste trenden innen mat og kosthold er den økte etterspørselen og økt produksjon av plantebasert mat og plantebaserte kjøtterstatninger.

Denne trenden bæres særlig frem av unge voksne som er opptatt av helse, klima, miljø og dyrevelferd. Plantebaserte kjøtterstattere har 90 prosent lavere utslipp av klimagasser, og gir 10 ganger så mye mat pr dekar matjord som husdyrbasert kjøtt, sier Fylling-Jensen.

De fleste menneskene som driver denne trenden for plantebasert mat er ikke vegetarianere. De kan gjerne nyte et kjøttmåltid innimellom, men de spiser mindre kjøtt. Halvering av kjøttforbruket kan fort bli resultatet for mange unge i dag.

De nye, danske kostholdsrådene er innrettet for både å bedre folkehelsen og å redusere miljø- og klimabelastningen fra matproduksjon. Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri anbefaler nå at det samlede kjøttforbruket av alle kjøttslag til sammen, ikke overstiger 0,35 kg pr uke pr person. I Norge er kjøttforbruket nå på cirka 1 kg kjøtt pr uke pr person. (Begge tall gjelder spisbart kjøtt uten ben).

Det er svært viktig at det er forbrukere sin reduksjon av kjøttforbruket som driver utviklingen. Hvis trenden får betydning kan jordbruket tilpasse seg gradvis. Å kutte i norsk kjøttproduksjon uten at forbruket går ned først, gir ingen fordeler.

I 2019 spiste en gjennomsnitts norsk borger 51,6 kilo benfritt kjøtt per år, ifølge Animalia. Av dette er om lag en tredel storfe, en tredel gris og en tredel kylling. Hvis 51,6 kilo kjøtt deles ut på middagene gjennom året kan ukesmenyen se slik ut: En dag kjøtt fra melkeku, en dag kjøtt fra ammeku, to dager kjøtt fra gris og to dager kjøtt fra kylling. Den syvende middagen kan så være torsk, villfisk.

Annonse

Hvis gjennomsnittsnordmannen halverer kjøttforbruket så kan det gjøres ved å beholde søndagsmiddagen med steik av storfe, ha en middag med svinekjøtt og en middag med kylling per uke.

Fiskemiddagen med torsk beholdes også. Men to kjøttmiddager erstattes av to med norske grønnsaker som hovedingrediens, og en kjøttmiddag byttes med barnas favoritt; pannekaker med syltetøy. De fleste som har testet oppskrifter for kjøttfrie middager opplever en ny verden av gode smaksopplevelser.

Vi har beregnet næringsinnholdet av disse to ukesmenyene med Helsedirektoratets Kostholdsplanlegger. Vi finner da at en halvering av kjøttforbruket gjør det enklere å få et ernæringsmessig godt kosthold enn med dagens kjøttforbruk. Halvering av kjøttforbruket kan gi fullgod dekning av energi, makro- og mikronæringsstoffer, inkludert gode fett- og aminosyrer, jod og vitamin B12, og det blir mindre av det uheldige mettede fettet og mer av de gode kostfibrene.

"Mer plantebasert mat kan virkelig hjelpe jordbruket med å kutte klimautslipp."

Hvis hele befolkningen halverer kjøttforbruket sitt vil det kutte utslippene av klimagasser med 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, som er 30 prosent av jordbrukssektorens årlige utslipp. Så mer plantebasert mat kan virkelig hjelpe jordbruket med å kutte klimautslipp.

Det går mye korn til kjøttproduksjon. Det brukes cirka 6 kilo korn for å produsere 1 kilo kjøtt av storfe, i tillegg til gras og beite. For svinekjøtt går det 3,5 kilo og til kylling 2,8 kilo korn per kilo kjøtt. Halvering av kjøttforbruket reduserer dermed forbruket av korn til dyrefôr med 100 kilo korn per person og år. Til sammenligning spiser gjennomsnittsnordmannen bare 82 kilo korn per år som brød, kjeks, kaker og ris.

Halvering av kjøttforbruket for hele befolkningen frigjør 1,1 million dekar kornareal. To middager per uke med norske grønnsaker som råvare for alle nordmenn, øker behovet for grønnsaker tilsvarende avling fra 0,14 million dekar. En halvering av kjøttforbruket frigjør dermed en snau million dekar kornareal som kan brukes til andre matvekster som hvete, erter, bønner, mer grønnsaker, frukt og bær. Og vi bør absolutt spise mer norsk havre og bygg.

Redusert kjøttforbruk kan dermed gi en betraktelig økning av norsk matproduksjon og sjølforsyning - forutsatt at forbrukerne kjøper norske råvarer til plantebasert mat, og at jordbruket øker produksjonen av slike råvarer i takt med endringen i etterspørselen.

I tillegg er redusert kjøttforbruk et gode for helsa til folk flest, og det gir lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Luftsuppe om biogass